Kampsport med helse i fokus

Qwan Ki Do-trener Robert Fritzsch tar tilløp og innleder et flere meter langt stup gjennom kampsportrommet på Dragvoll. Han henger vertikalt i luften før tyngdekraften igjen tar kontroll og trekker ham ned mot gulvmattene – med hodet først. Nakken krummes i siste liten og svevet ender i en elegant rull.

— Ti ganger hver, fem forlengs og fem baklengs, instruerer den svartbeltede mannen til de fire oppmøtte.

— Dødelige våpen

Mens oppvarmingen er i gang tar Fritzsch seg tid til å forklare hva som faktisk samler en gruppe sortkledde studenter tre ganger i uken.

— Qwan Ki Do kan sies å være en blanding av Kung fu og tai chi, med fokus på både de fysiske og mentale aspektene av kampsport, sier treneren.

Det som skiller Qwan Ki Do fra havet av lignende disipliner er blant annet fokuset på treningens helsebringende effekter, også de psykologiske. Og, mest oppsiktsvekkende; man kan lære seg å sloss med sverd og pinner.

— Sverdene fungerer som en forlengelse av armene, og alle bevegelse må være naturlige. Å sloss med dødelige våpen gir utøverene innsikt i den tynne linjen mellom liv og død, sier Fritzsch.

Innslagene av puste- og avslappingsteknikker, uttøying og meditasjon gjør også at Qwan Ki Do er egnet for de som er ute etter mer enn bare muskler og slagkraft.

— Treningen kan bidra til å senke stressnivået og gi en indre ro. Vi trener alle muskler, men ikke for å se bra ut. Om man har for mye muskler, vil man ikke kunne bevege seg godt nok. Det handler om å holde seg fleksibel, sier Fritzsch.

— Styrke, kroppsbeherkelse og selvtillit

Med to forfall er dagens Qwan Ki Do-trening noe amputert, men de er vant til små grupper, og er vanligvis kun seks deltakere.

— I Berlin ledet jeg en gruppe på femten, men det ble litt mange. Det optimale er nok mellom åtte og ti stykker, sier Fritzsche, som har 14 års erfaring med den vietnamesiske kampsporten.

Blant dagens fire oppmøtte finner vi biologistudent Ann-Kristin Ulset (22), som er her for fjerde gang.

— Jeg har lenge tenkt på å begynne med en kampsport, men aldri gjort det før nå, sier Ulset.

Selv om det i starten er mye å sette seg inn i, får hun mye tilbake av treningen.

— Det er ganske vanskelig, og krever mye koordinasjon. Jeg liker å lære nye ting, og det er nok følelsen av å mestre noe som gjør at jeg fortsetter, sier hun.

Resten av gruppen har drevet aktivt med Qwan Ki Do i noen år, og fjerdeårsstudent på datateknikk Sindre Næss (23) har vært med siden oppstarten i Trondheim i 2009. Med tre ord oppsummerer han hva sporten har gitt ham.

— Styrke, kroppsbeherkelse og selvtillit, sier Næss.

Monica Andersson Berdal (24) er på sitt tredje aktive år. Hun legger til at det er en meget allsidig sport.

— Også kommer man i generelt bedre form. Man får trent litt av alt og prøvd seg på forskjellige teknikker. Det er en veldig allsidig sport, sier Berdal.

Mens studentene har drikkepause og snakker med den besøkende journalisten, spinner deres tyske trener rundt på gulvet bak oss. Fra raske spark- og slagkombinasjoner til piruetter og ruller. Det hele ender med et fryktinngytende skrik. «JAAUI!»

— Det er sterke vokaler, forklarer han, og strammer litt på det svarte beltet.