Nektet studie på grunn av sin nasjonalitet

Ti studenter og ferdigutdannede iranere ble i mai nektet oppholdstillatelse av frykt for at de skulle spre sensitiv teknologi til hjemlandet, som kunne brukes til et potensielt atomvåpenprogram. Samtlige klaget vedtaket til UDI og til nå har to fått medhold. Blant de som fortsatt venter på svar, er doktorgradsstipendiatene i materialteknologi Hamideh Kaffash og Rabak Khalaghi ved NTNU.

Både Kaffash og Khalaghis studier inkluderer forskning på miljøvennlig teknologi slik som CO2-reduksjon innenfor materialteknologi, og de forteller at de ble overrasket over avslaget på oppholdstillatelse.

– Vi kjenner selvfølgelig til sanksjonene, og vi forstår at enkelte studier kan være sensitive, men vi jobber ikke med sensitiv teknologi. Jeg jobber også med miljøvennlig teknologi, og vi ble fortalt av instituttlederen vår at det faktisk var bra om vi spredde kunnskapen vår, fordi det er til nytte for alle, sier Khalaghi.

Også den verdenskjente professoren Noam Chomsky ved MIT, har uttalt seg i debatten.

- Norge må stole på

professorene sine Kaffash forklarer at det eneste som ble tilstendt UDI av informasjon om deres studier og forskningsprosjekt, var kontraktene som kun inneholdt prosjekttittelen. Hun sier at UDI ikke har etterspurt mer informasjon før de fattet vedtaket. Kaffash mener norske myndigheter må stole mer på sine forskere og professorer, og viser til at tyske myndigheter håndterer lignende situasjoner på en helt annen måte.

– Kusinen min har bodd i Tyskland i fire år, og begynte nylig på PhD-studiet i kjernefysikk. Da hun skulle fornye visumet sitt, påpekte myndighetene at dette kunne inneholde sensitiv teknologi, så de ba veilederen hennes om å skrive under på et dokument som bekreftet at hun ikke lærte noe om sensitiv teknologi. Det var alt myndighetene trengte å vite, sier hun.

Kaffash påpeker at Tyskland i motsetning til Norge er et land som driver med atomkraft, og at landet dermed må ha mer sensitiv teknologi enn Norge.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke norske myndigheter kan stole på sine akademikere på samme måte, sier Hamideh Kaffash.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke norske myndigheter kan stole på sine akademikere på samme måte, sier hun. Både Kaffash og Khalaghi avviser at de har hatt noen som helst kontakt med offisielle personer i sitt eget hjemland, som kan knyttet dem til mistanken om eksport av sensitiv teknologi.

Lang ventetid

De forteller at det gikk åtte måneder fra de startet på studiet til de fikk avslag på oppholdstillatelsen. Klagebehandlingen til UDI har nå vart i to og en halv måned, og er på overtid.

– Selv for de to som fikk medhold i klagene sine, var det omlag tre måneders ventetid, sier Khalaghi.

Han legger til at han synes den lange ventetiden er en dårlig måte å behandle folk på, og at det er ventingen som er en mental påkjenning.

– Det går utover oss fordi vi ikke kan leve et normalt liv når vi ikke vet om vi får fortsette å jobbe her eller ikke. Dessuten kan vi ikke søke på andre jobber heller, fordi vi trenger arbeidstillatelse, sier han.

Usikker framtid

Foreløpig er verken Khalaghi eller Kaffash sikre på om de blir i Norge etter utdanningen, om de får lov til å fortsette. Khalaghi sier at dersom han får en god jobb og føler seg velkommen, er han åpen for å bli i landet. Kaffash forteller at hun først og fremst ønsker å bli ferdig med utdanningen før hun tar et slikt standpunkt.

– Nå vil jeg først bli ferdig med graden min. Jeg ønsker ikke å miste all informasjonen og alle eksperimentene jeg har samlet til nå. Men hva som skjer om tre år, vet jeg ikke. For øyeblikket føler jeg meg ikke veldig komfortabel, sier Kaffash.

Hun forklarer at det til syvende og sist er Norge som taper dersom iranerne ikke får medhold i klagene sine.

– Vi var de beste innen vårt fagfelt i hjemlandet. Alt vi har gjort hele livet er å studere, studere og studere. Hvis Norge avslår oss, vil vi finne et annet sted å jobbe. Det er Norge som mister folk, sier Kaffash.

Khalaghi legger til at en felles venn av ham og Kaffash var i gang med en doktorgrad i marinteknologi ved NTNU da han fikk avslag på oppholdstillatelse. Da vennen fikk medhold i klagen, hadde han allerede takket ja til en stipendiatstilling i Australia.

– Han ble valgt foran omlag 50 kandidater her til NTNU. Nå vil han aldri komme tilbake hit, fordi han føler seg mer velkommen i Australia, sier Kaffash.

Hvilket råd vil dere gi til iranske studenter som vurderer å studere i Norge nå?

– Det kommer an på hva resultatet blir av klagene våre. Hvis vi må reise hjem igjen, kommer jeg aldri til å anbefale Norge til vennene mine. Da vil tiden og pengene vi har brukt her være bortkastet, sier Kaffash.

Støtte fra nordmenn

Kaffash forteller at de kun har mottatt positive tilbakemeldinger fra norske studenter og professorer. Khalaghi legger til at en stor folkemengde møtte opp foran hovedbygget på Gløshaugen i juni for å vise sin støtte.

– Behandlingen vi fikk fra UDI var helt ulik den vi har opplevd så langt i Norge. Nordmenn er alltid vennlige og stoler på deg, men jeg tror UDI er veldig skeptiske. Jeg synes det er unødvendig å være mer skeptisk til oss, vi er jo vanlige folk vi også, sier Khalaghi

Frykter du at iranere kan bli stigmatisert som følge av behandlingen dere har fått fra UDI?

– Når det kommer til UDI: ja. Jeg tror alle iranere i Norge er litt redde for at det samme skal skje dem. Men når det kommer til befolkningen for øvrig, så får vi bare støtte, sier Khalaghi.

–Ingen sensitiv teknologi

Instituttleder for materialteknologi Jostein Mårdalen ved NTNU forklarer at de aktuelle dokorgradsprosjektene ikke omhandler teknologi som er underlagt FNs sanksjoner mot Iran.

– FNs sanksjoner beskriver sensitive teknologiområder detaljert. Disse områdene vil ikke bli berørt i de planlagte doktorgradene, sier Mårdalen.

Han påpeker derimot at stipendiatene ved hans institutt jobber med forskning som kommer alle til gode.

– Disse stipendiatene jobber med miljøvennlig teknologi, deriblant reduksjon av CO2-utslipp ved ferromanganproduksjon, sier han.

Videre forteller Mårdalen at NTNU ikke har lov å opprettholde et arbeidsforhold til stipendiatene så lenge UDI-klagen er til behandling.

– Det betyr blant annet at stipendiatene ikke får lønn eller tilgang til laboratorier i denne perioden, sier han.

Samtidig medgir Mårdalen at det er vanskelig å hindre fullstendig at studenter lærer noe som kan benyttes til å produsere atomvåpen.

– For å lage masseødeleggelsesvåpen må du kunne matematikk. Men vi kan ikke nekte folk å studere matematikk, sier han.

Avslagene kan få langsiktige konsekvenser

NTNU vil aldri diskriminere noen uansett bakgrunn, religion eller annet, ifølge Mårdalen. Likevel kan den senere tids hendelser påvirke hvordan de går fram når de ansetter stipendiater i framtiden.

Man vil kanskje utsette oppstarten av studiet til etter at personen har fått oppholdstillatelse. Dette er både fordi det er en økonomisk usikkerhet ved å ansette stipendiater når man ikke vet om de får fullføre, og av hensyn til den enkelte person, slik at de ikke skal bli kastet ut når de først har begynt, sier han.

Mårdalen tror at en tettere dialog mellom myndighetene og universitetet er veien å gå i framtiden.

– Vi kan bli flinkere til å beskrive hva innholdet i doktorgraden er, sier han.

– Flere faktorer i spill

Seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) forteller at det i hovedsak er to faktorer de tar hensyn til når de skal avgjøre hvorvidt de råder UDI til å avslå en søknad om oppholdstillatelse til iranske studenter i Norge. Den ene faktoren er nivået på utdanningen, den andre er hvilket studie det er snakk om.

– Det er uproblematisk om noen fra Iran ønsker å studere litteraturvitenskap eller engelsk. Men ulike tekniske fag kan være mer problematiske. I tillegg er det slik at jo høyere nivå det er snakk om, jo mer problematisk kan det bli, sier han.

På hvilket grunnlag kan dere hevde at dere vet mer om hva studentene lærer, enn universitetet de har gått på?

– Det kan ligge en faglig uenighet om hvilke studier som kan brukes til hva, sier Bernsen.

Jeg tror ingen universiteter vil ha fingeravtrykket sitt på et eventuelt atomvåpenprogram i Iran, sier Martin Bernsen, Seniorrådgiver i PST.

– Sitter på annen informasjon

Ifølge Bernsen tar PST også med informasjon som universitetene ikke har, i sine vurderinger. Blant annet dreier det seg om interne forhold i Iran, som Bernsen sier PST har mer kunnskap om enn universitetene. Samtidig advarer han mot å ta for bastante standpunkter i slike saker.

– Det er viktig at utdanningsinstitusjonene er bevisste på hva de gjør for å forebygge eksport av sensitiv teknologi til Iran, og at de er klare over hvilket ansvar de har. Jeg tror ingen universiteter vil ha fingeravtrykket sitt på et eventuelt atomvåpenprogram i Iran, sier han.

Bernsen sier han forstår de iranske studentenes frustrasjon over å måtte vente på den lange klageprosessen, men medgir at han ikke vet hvorfor iranske studenter i andre land ikke opplever det samme som de gjør i Norge.

– Andre land stopper kanskje før de starter på studiet, sier han.

Har dere blitt strengere de siste årene?

– Det kommer an på hvordan du måler strenghet. Siden 2013 har vi hatt mer systematisk gjennomgang av iranske søkere til studier i Norge, men de fleste som søker får ikke en anbefaling (om avslag på oppholdstillatelse) til UDI fra oss, sier Bernsen.

Vår kommentator mener behandlingen er skammelig og oppsiktsvekkende. Les kommentaren her.

Du kan lese mer om at de iranske studentene nå vil ta opp kampen i retten.