Alle kan ikke bli diplomater

Norsk Studentorganisasjon publiserte i september i fjor en rapport som viste at 46 prosent av samfunnsvitenskaps- og humaniorastudenter var usikre eller oppfattet at de ikke var attraktive for arbeidslivet. Den nyutdannede statsviteren Alexander Habash fra NTNU mener at det er en rekke endringer som må til dersom studentene skal bli attraktive for arbeidsgivere.

– Jeg forstår ikke helt det store fokuset på fag som ikke har noen relevans i arbeidslivet. Et eksempel er at det er seks fag som handler om internasjonal politikk ved statsvitenskap, når de aller fleste ender opp med å jobbe som konsulenter og saksbehandlere i det offentlige. Det er viktig at universitene får oversikt over hva som faktisk er relevant, sier han.

Habash tror at fagenes innfallsvinkel ofte er for teoretisk.

– Det er en rekke fag som peiler seg inn på en forskningskarriere som de fleste ikke ender opp med. Dette fører til at studenter ikke har en riktig realitetsorientering med tanke på hva man kommer til å ende opp med å jobbe som, sier han.

Vet ikke hva arbeidsgivere ser etter

Leder Arild Blekesaune ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap innrømmer at de har et stykke igjen for å kunne tilby en fagsammensetning som gjør bachelorgradsstudenter attraktive for arbeidsgivere.

– Vi jobber nå med å evaluere om vår fagprofil stemmer overens med arbeidsmarkedets behov. Vi har dårlig oversikt over hvilken kompetanse arbeidsgivere ser etter, men vi er oppmerksomme på problemene. Her blir det viktig å se på hvilke krav arbedsgivere stiller, og bli mer bevisste på hva man kan bruke bachelorgraden til, sier han.

Blekesaune mener flere metodefag kan være løsningen for å gjøre sosiologi og statsvitenskap mer relevant for arbeidsmarkedet.

– Vi ser at mastergradsstudenter sitter med en metodisk kompetanse som arbeidsgivere ikke kan gi ansatte. I dag er det bare ett slikt fag på bachelornivå, men dette kan bli endret i framtiden, sier han.

– Ikke viktig hva du har studert

Gisle Hellsten ved Karrieresenteret i Oslo mener at det viktigste ikke nødvendigvis er hva du har studert, men at du har studert.

– Du får en spisskompetanse og blir for eksempel kjempegod på et politisk system i Asia. Men du får også generelle ferdigheter, som analyse-, statistikk-, skrive- og leseferdigheter, som er bortimot umulig for arbeidsgiver å lære bort, sa han til Aftenposten 14. april.

Habash mener dette ikke nødvendigvis er tilfellet dersom man kun har en bachelorgrad.

– Det eneste relevante faget jeg har fra bachelorgraden er et metodefag. Men dette faget er langt ifra godt nok til at man blir attraktiv for næringslivet. Man klarer jo fortsatt ikke å lage et helhetlig forskningsresultat, sier han.

Svak bachelorgrad

En undersøkelse gjort av fagorganisasjonen Samfunnsviterne viser at de med mastergrad i et samfunnsvitenskapelige fag har gode jobbmuligheter. For de med bachelorgrad er imidlertid framtidsutsiktene ikke like gode. En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå anslår at det i 2030 kan være så mange som 15 000 flere samfunnsvitere enn det er behov for.

Dette kan få store konsekvenser for studenter som velger seg til disse fagretningene på bachelornivå. Habash mener hans kompetanse ville vært lite relevant i en arbeidssituasjon hvis han ikke hadde tatt en mastergrad.

– Dersom jeg bare hadde gått rett ut i arbeidslivet etter denne graden hadde jeg stått på tynn is. Bachelorgraden bærer preg av å være en forlengelse av allmennutdannelsen. Du spesialiserer deg svært lite, sier han.

– Bachelorgrad er ofte nok

Generalsekretær Gunn Elisabeth Myhren i Samfunnsviterne mener at både det offentlige og private næringslivet må bli flinkere til å ansette folk med riktig kompetanse.

– Dersom en med master og en med bachelor søker på samme jobb, vil som regel den med bachelorgrad tape konkurransen. Men det er en rekke jobber som ikke krever en master og dette må arbeidgivere bli flinkere til å vurdere, sier hun.

Statsviteren Alexander Habash har hatt et utvekslingsår i Bosnia, hvor han også hadde en praksisperiode. Han ble tilbudt jobb etter han hadde fullført, og mener praksisordninger er svært viktige.

– Universitetet der hadde større fokus på praktisk bruk av utdannelsen. I Bosnia var det obligatorisk for alle studentene ved statsvitenskap å fullføre et internship på minimum én måned. Uten dette fikk de ikke graden sin. Da jeg kom tilbake tenkte jeg at det var rart vi ikke har slike ordninger i Norge, sier han.

Mer praksis, mindre forskning

Generalsekretær Gunn Elisabeth Myhren i Samfunnsviterne tror at det er en mismatch mellom studentenes forventninger til arbeidsmarkedet og virkeligheten. Hun mener obligatorisk praksisjobbing i studietiden kan være et godt tiltak.

– Universitetsutdanningene bærer et sterkt preg av å være forskningsrettet. Man må ikke glemme at de fleste studentene ikke kommer til å jobbe innenfor akademia, derfor er det et behov for mer praktisk kompetanse. Det er også viktig at studentene lærer å relatere teorien til praksisen. Praksisjobbing kan være et veldig godt redskap for å oppnå dette, sier hun.

Leder Arild Blekesaune ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap mener det både er positive og negative sider ved en slik ordning.

– Et negativt utfall er at det kan ta fokuset bort fra det rent faglige. Vi ser at prosjektjobbing hvor studentene jobber i en gruppe for å løse en problemstilling kan være et nyttig alternativ, sier han.