Global helse på dagsorden

Under debattmøte på Café nord/sør torsdag kveld var temaet global helse. Her kom det frem at omlag 90 prosent av forskningsressursene brukes på sykdommer som kun utgjør 10 prosent av den globale sykdomsbyrden.****

Noe av problemet ligger antageligvis i farmaindustrien sin fokus på profitt. Slørdal mener patentordningen, der farmaseutiske firmaer tar seg tungt betalt for nødvendige medisiner, skaper vanskeligheter for visjonen om en bedre verden.

– Patentordningen gjør nødvendige medisiner utrolig dyre. Denne er utviklet med tanke på et inntjeningspotensial. Farmaindustrien er dermed en del av problemet, ikke en del av løsningen, sier professor Lars Slørdal.

– Fiendebilde eller samarbeidsbilde?

Seniorrådgiver i Forskingsrådet, Kårstein Måseide ,mener global helse handler om bedre vilkår for alle mennesker. Dette går på tvers av landegrenser og er nært knyttet til fattigdomsproblemer. Rettferdig fordeling av ressurser er en forutsetning for global helse, mener Måseide.  

Ifølge tusenårsmålene som ble satt av FN i 2000, skal man innen 2015 ha visket ut fattigdom fra verden. Tusenårsmålene representerer et prosjekt hvor man konkret kan måle progresjonen i forhold til disse målene.

– Det er et paradoks at vi ikke bruker mer av midlene vi har idag på vaksinasjon. Mitt spørsmål blir, trenger vi et fiendebilde eller et samarbeidsbilde? Vi har alle et felles ansvar for å oppnå disse målsetningene, sier direktør for legemiddelindustrien Karita Bekkemellem.

Trengsel etter helsepersonell

Et annet problem er mangelen på helsepersonell i den fattige delen av verden. Der hvor trengselen etter helsepersonell er størst, er det også størst mangel på helsearbeidere. Over 800 millioner mennesker har ikke har tilgang til rent vann, noe som ofte rammer kvinner og barn hardest.

Foto: Anette Morvik Robberstad, Under DuskenALLE LIKE MYE VERDT: -Verdien av et menneskeliv skal være den samme verden over, sa Karita Bekkemellem. Man estimerer at innen 2050 vil omtrent 70 prosent av verdens befolkning leve i byer. En slik utvikling vil ha store konsekvenser for den globale helsen blant verdens befolkning. Dekanus ved NTNU Stig Slørdahl mener det er en betydlig utfording å få forskningen ut blant folk flest.

– Det er en stor utfordring for forskere å få sine funn iverksatt. En ting er å få et resultat, noe helt annet å faktisk få tatt det i bruk, sier Slørdahl.

De fattige lider mest

Reduksjon av sykdom har nær sammenheng med fattigdom. De fattige landene i verden er hardest rammet, og det er her hovedutfordringen ligger for de rike landene når det kommer til å løse verdens helseproblemer.

– Prisen på et menneskeliv må være likt verden over. Det er viktig at vi klarer å ansvarliggjøre hvert enkelt land når det kommer til helseutfrodringer og at vi politiserer myndighetene slik at vi får løst fattigdomsproblemene, sier Bekkemellem.