Ingen utsatte studenter til Trondheim

Henholdsvis ti og åtte studenter fikk studietilbud i Norge gjennom Students at Risk (Star) i fjor og i år. Mens Universitetet i Bergen har tatt imot fem studenter og Universitetet i Oslo har tatt imot to, er det ingen som har kommet til Norges største universitet NTNU.

– Vi har satt av tre plasser til studenter fra Star hvert år, men så langt har vi ikke hatt noen studenter gjennom ordningen, sier seniorkonsulent Gro Synnøve Johnsen ved Internasjonal seksjon ved NTNU.

Hun forteller at det har vært to runder med opptak. I den første runden fikk NTNU en student, som var både språklig og faglig kvalifisert. Denne studenten valgte imidlertid et annet studiested.

– I andre runde hadde vi én student, men studenten kvalifiserte seg ikke på grunn av det engelskspråklige kravet, fortsetter hun.

Les også: Nektes utdanning i hjemlandet – får studierett i Norge

Kan skyldes tilbudet av studieprogrammer

Verken Johnsen eller seksjonssjef Hilde Skeie ved Internasjonal seksjon kan sette fingeren på akkurat hva som er grunnen til at studentene ikke kommer til Trondheim. De tror imidlertid at studietilbudet kan være en faktor.

– Det er ikke mange kandidater i utgangspunktet. Og så er det Nokut som gjør en vurdering i forhold til hvilke studieprogram de hadde i hjemlandet sitt og finner tilsvarende her, sier Johnsen.

Skeie tror også utvalget av studieprogrammer kan være en faktor. Hun drar fram juss og teologi som eksempler på studier NTNU ikke tilbyr, og som det kan tenkes at flere av de politisk aktive studentene kanskje studerer her.

Kommer dere til å gjøre noen konkrete tiltak for å få studentene til NTNU?

– Vi kommer til å bli med videre og stille studieplasser til disposisjon, men det blir nok ikke noen aktive tiltak for å lokke studentene hit, sier Johnsen, som mener det ikke er noen grunn til å konkurrere med andre studiesteder i Norge om studentene. – Det viktigste er at de kommer hit og får tilbud om et studie som samsvarer med det de studerte i hjemlandet sitt.

Mangel på engelskspråklige studier

Seniorrådgiver Torgeir Hovden ved Senter for internasjonalisering av utdanning, forteller at det er stor variasjonsbredde i hva kandidatene som får plass i ordningen studerer.

– Biologi, molekylærbiologi, juss, samfunnsfaglige studier om menneskerettigheter og fag tilknyttet organisasjonstyring er noen eksempler, sier han.

I år hadde prøveprosjektet plass til å ta imot tretti studenter. Selv om det var rundt femti nominerte kandidater, ble det til slutt kun åtte som kom til Norge. Ifølge Hovden er det flere grunner til at det ble så få, men en av hovedutfordringene er at det er få engelskspråklige bachelor- og masterprogrammer i Norge.

– Dette setter begrensninger når vi skal finne et studieprogram som samsvarer med det personen studerte i sitt hjemland, sier Hovden.

I tillegg må studentene oppfylle de samme akademiske og engelskspråklige kravene som andre internasjonale studenter.

– Det er viktig både for studenten selv, men også for studiestedet,at studenten kan fullføre studiet og få en grad. Derfor må de samme kravene oppfylles for Star-studenter, som for alle andre internasjonale studenter, sier Hovden. Viktig med fullført grad

Til tross for mangel på studenter fra Star, stiller NTNU seg positiv til prøveordningen, og prorektor Berit Kjeldstad understreker at det er en viktig ordning som burde gjøres permanent.

– Vi har en positiv holdning til dette og vi ønsker å hjelpe til, sier hun til dusken.no.

Kjeldstad mener det er viktig at studentene, som gjerne har en halvferdig grad, får muligheten til å fullføre denne.

Viktig for de norske studentene

Ved Universitetet i Bergen har flere studenter allerede vært gjennom prøveordningen. Rektor Dag Rune Olsen mener det er et betydelig behov for å ta imot studenter som befinner seg i en slik situasjon.

– Jeg er godt fornøyd med tiltaket. Det er ingen tvil om at det er et betydelig behov for å ta imot studenter som befinner seg i en situasjon der de ikke får fullført studiet, og der det kan være fare for studentenes liv, sier han.

Olsen håper prøveordningen forlenges og at den øker i omfang. Han mener også ordningen er et viktig virkemiddel for å hindre at den akademiske friheten blir truet. Olsen synes det å få inn politisk aktive studenter med en annen bakgrunn, er viktig både for det internasjonale miljøet og de norske studentene.

– Det er viktig for norske studenter å møte et internasjonalt miljø med studenter i sin alminnelighet, også fra land med regimer der offentlig diskusjon kan føre til fare for person eller utkastelse, sier han.