Misvisende studiebeskrivelser ved NTNU

Studenter dusken.no har vært i kontakt med, opplever at studiebeskrivelsen ved NTNUs nettsider ikke gir en bra nok beskrivelse av fagene som blir tilbudt. For flere blir konsekvensen at studiet er ganske annerledes enn hva de så for seg før de begynte.

Jacqueline Patricia Berrospi studerer spansk på Dragvoll, og skulle ønske at NTNU var tydeligere på studiebeskrivelsene.

– Jeg ønsket å studere spansk fordi jeg selv er halvt spansk og kunne tenke meg å lære språket ordentlig. Det viste seg at studiet ikke var slik jeg hadde forestilt meg. Basert på den kunnskapen jeg har av studiet nå ville jeg ikke valgt det igjen, sier hun.

Ønsker mer praksis

På sidene til studiebeskrivelsen for spansk opplyser NTNU at man får kjennskap til historie, kultur og språk knyttet til spansktalende land, i tillegg til å tilegne seg teoretisk og praktisk språkkompetanse i spansk. Berrospi mener studiet er for teksttungt og savner mer praktisk bruk av språket.

– Lærerne er kjempeflinke på det de gjør, men vi får for lite praktisk øving i språket. Jeg hadde bare forventet et slags språkkurs der vi lærte å snakke, men det er veldig mye teori, sier hun.

Ifølge Berrospi forventes det at man allerede før studiet har god kjennskap til språket, noe som gjør at det kan være vanskelig å følge studiet.

– Det ville vært en fordel å lære og kommunisere på en mer dagligdags måte. Jeg hadde lært mer av å være et halvt år i Barcelona. Det er flere ved studiet som har spansk som morsmål og også de syns at det kan bli vanskelig, sier hun.

Gjelder flere institutter

Også andre studenter som studerer ved Institutt for moderne fremmedspråk (IFS) har uttrykt at studiet ikke blir bra nok beskrevet og oppleves som mer krevende enn hva det blir gitt inntrykk av.

– Fagbeskrivelsene kunne vært bedre. De gir en grei oversikt, men er overdrevet med tanke på hva studiet faktisk går ut på. Da jeg studerte engelsk trodde jeg at vi skulle bruke det mer praktisk, men teorien tok mye over, sier en kvinnelig student som ikke ønsker å gå ut med navn.

Studenten som nå studerer medievitenskap hevder utfordringen med vage studiebeskrivelser også eksisterer ved Institutt for kunst- og medievitenskap.

– Nå som jeg går medievitenskap opplever jeg mye av det samme. I medie- og filmfag burde det være mer mulighet for praktiske opplegg. Når man leser fagbeskrivelsene for slike fag tenker man sjeldent at det bare er teori. Det burde stått tydeligere hva studiet går ut på, sier hun.

– Forskjell på fagene

Instituttleder Ingvald Sivertsen ved Institutt for moderne fremmedspråk sier det er vanskelig å skulle uttale seg om saken når han ikke vet hvilke fag det er snakk om.

– Dette kommer gjerne an på hvert enkelt emne, det er stor forskjell på et fag som omhandler praktisk språkferdighet og et som omhandler teori og metode, sier han.

Sivertsen håper studentene tar det opp i referansegruppe i framtiden.

– Jeg kjenner ikke til at dette har vært noe problem på de programmene IFS har ansvaret for. Men dersom det i referansegrupperapporter kommer signaler om at det ikke er overensstemmelse mellom undervisning og emnebeskrivelser, vil dette bli fulgt opp, sier han.

Jobber med forbedring

Fakultetstillitsrepresentant Eli Fyhn Ullern på SVT-fakultetet forteller at de jobber med å forbedre emnebeskrivelsene ved NTNU.

– De instituttillitsvalgte studentene har jobbet aktivt med vurderingen av emnebeskrivelser på sine respektive institutt. Vi tror tydelige emnebeskrivelser og læringsmål er viktig for forventninger og læringsutbytte til studiene, sier hun.

I tillegg jobber Studentrådet SVT med at fokuset i referansegruppene skal være forventninger, læringsmål og læringsutbytte. Fyhn Ullern er enig med instituttleder Ingvald Sivertsen om at studentene bør benytte seg av referansegrupper.

– Vi bør benytte ressursene i en referansegruppe til videre utvikling av gode beskrivelser. Vi tror det er viktig at det faglige er i fokus, og at det vil være med på å gjøre det mer givende å være i en referansegruppe for både studenter og faglærere, sier hun.