Nei til feminisering, ja til likestilling
Før var alle områder utenfor hjemmet styrt av menn. Så hadde vi likestillingskampen. Den endret ikke kjønnsbalansen på alle felter, men i utdanningssystemet skjedde det i alle fall noe. Der har det rett og slett blitt kvinnedominans.
I flere år har nordiske jenter fått vesentlig flere poeng enn gutta i den internasjonale elevtesten for grunnskolen, PISA. Jentene får både høyest skår på sosial kompetanse og best karakterer i alle fag unntatt kroppsøving. Tendensen i grunnskolen tydeliggjøres av at guttene mottar 70 prosent av spesialundervisningen. Også på videregående sliter de, to tredjedeler av utdropperne er gutter.
Nå forteller statistikk fra Database for statistikk om høgre utdanning at til og med de gamle mannsbastionene, institusjonene for høyere utdanning, er overtatt av kvinnene. 65 prosent av norske universitetsstudenter er jenter. De mannlige studentene som finnes, oppnår dårligere resultat og stryker mer enn de kvinnelige. Aetat opplyser at også flere unge menn enn unge kvinner er arbeidsledige. Utdanningssystemet har blitt en negativ spiral for guttene.
Sosial ulikhet kan ofte forklares av bosted eller foreldrenes ressurser, men guttene som gjør det dårligere enn jentene på skolen har ingen annen fellesnevner enn at de er gutter, sier forskeren Mats Björnsson.
Hva er da grunnen til at jentene er suverene på skolen?
Det er ingen tvil om at likestillingsprosessene i velferdsstatene har endret kvinners muligheter og valg. Jentene utfolder seg på nye arenaer og pløyer seg frem på tidligere mannsdominerte områder, mens guttene oftere følger tradisjonelle veier. Tross lovfestet pappapermisjon og forventninger til likestilling på enkelte felt, er mannsidealet på mange måter det samme i dag som for førti år siden. Menn skal fremstå som harde, stolte og uavhengige.
Selv om jenter har lov til å være både tøffe og flinke på én gang, er det sjelden kult for en gutt å være flittig med skolearbeid.
Et sånt mannsideal passet godt under industrialismen. Det var ikke nødvendig å like skolen når barskingene fikk hardt (og mandig) arbeid på fabrikkene. Nå er det høyt utdanna kunnskapsarbeidere som etterspørres. Macho-egenskapene står ikke i høysetet lenger.
Fagdisiplinene har vært polarisert i forslagene til hvordan skolesystemet kan ta best vare på begge kjønn. Mange har ment at marginaliseringen av menn vil fortsette om ikke guttenes rollemodeller blir fornyet. Andre kjemper for at gutter bør få være gutter og at læremetodene på skolen må tilpasses de litt ukonsentrerte og røffe typene.
Nyere forskning på barnehagebarn viser imidlertid at kjønnsskillene har begynt å viskes ut. I større grad uttrykker jenter både mykhet og hardhet, og gutter både styrke og svakhet. Dette kan være en trend eller et blaff. I alle tilfeller trenger skoleverket, først og fremst grunnskolen, større ressurser for å hjelpe utviklingen mot ordentlig likestilling.
Kunnskapsdepartementet har likestilling i skolen som sitt satsningsområde og NHO har startet et prosjekt for å hindre at gutter avbryter skolegangen for tidlig. La oss håpe disse tiltakene fører flere med seg, for vi kan ikke risikere at gutters negative spiral fortsetter.
Bare jenter på universitetet, bare jenter i ledende stillinger, bare jenter i politikken – det kan kanskje høres fristende ut, men absolutt femininisering er neppe en smart løsning på lang sikt. Det tjener ingen at mennene feiler.
La oss arbeide for likestilling på alle områder, i ordets rette forstand.
