Resultatløs verneplikt

At allmenn verneplikt ikke lenger er allmenn, er noe de fleste som studerer i dag er klar over. Det er langt fra 70-åras mobiliseringsforsvar til det moderne norske forsvaret. Det er lett å komme seg unna, for Forsvaret trenger langt fra alle. Så lite som en tredjedel av guttene gjennomfører førstegangstjeneste, sivilt så vel som militært.

Likevel er det en god del som velger å gjennomføre førstegangstjeneste.

At disse – som er så godt som frivillige – skal stå igjen tomhendte, er ikke verdig likestillingssamfunnet vi lever i. Alle som ansetter sivilarbeidere, og alle forsvarets avdelinger som inkluderer vernepliktige, understreker hvor viktige og nyttige de tjenestegjørende er.

Men ros kan ikke regnes som tilstrekkelig lønn for strevet. De som velger å gi opp et år av livet for å gjøre noe for Norge burde belønnes.

Det man lærer gjennom førstegangstjeneste burde oftere kunnes overføres i formell form til livet etter dimisjon. Et førstehjelpskurs som sertifiserer deg til å bli sanitetssoldat burde generere studiepoeng i sivile helsefag. Har man tjenestegjort som operasjonsromsassistent på et av sjøforsvarets fartøy, burde dette ha utslag innen maritime studier.

Per i dag avslutter man førstegangstjeneste med to tilleggspoeng og en dimisjonsgodtgjørelse på omtrent 30 000 kroner.

Dette tilbudet er ikke godt nok.

De to tilleggspoengene kan lett tas gjennom et år på folkehøyskole, og pengene kan tjenes opp på to måneder sommerjobb. Eller man kan ta 30 studiepoeng på et halvår og få omdannet 30 000 kroner av studielånet til stipend.

Formell utdanning er viktig i Norge, og det er dette også vernepliktige bør tilbys i mye større grad enn de nå får gjennom førstegangstjenesten. Dette er et ansvar som forsvaret og utdanningsmyndigheter bør jobbe bedre med. Det fins mye potensiale, både blant befal som lærere og vernepliktige som lærlinger.

Gjennom voksenopplæringen tilbyr forsvaret noe utdanning til rekrutter og vernepliktige. Realfagskurs er tilgjengelige, i likhet med muligheten for å sertifisere seg til for eksempel jeger, fritidsbåtskipper eller bussjåfør. Fra i fjor av kan soldater i tjeneste også ta studiepoeng i militært relaterte studier. Men tilbudene er langt fra jevnt fordelt, og stort sett konsentret rundt store baser. De som ender opp i avdelinger med stor aktivitet eller operative tjenester som grensevakter og kystvaktfartøy, har sjelden muligheten til å dra nytte av voksenopplæringen.

Mange lærer mye i førstegangstjeneste, men står igjen med attester og kvalifikasjoner som betyr lite i det sivile liv. De har lært kart, navigasjon, har overlevelseskurs og kurs i stressmestring. De fungerer som bakkemannskap for helikoptere, kan bemanne radar, sonar og avanserte gjennkjenningssystemer. De kan avansert livreddende førstehjelp og har jobbet i administrative eller logistiske stillinger i et fullt år.

Ikke noe av dette betyr noe i det daglige sivile liv.

Derfor burde Regjeringen og Forsvaret, Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, jobbe tettere sammen for å gi de som er i tjeneste noe mer de kan holde frem i ettertid enn et minne og noen historier.