Skal forske på planter i verdensrommet
Verdens dyreste potteplante skal sendes 400 kilometer ut i verdensrommet. Alt skal styres og overvåkes fra NTNU Dragvoll.
FORSKNING
Foto: Mari Vold, Under DuskenKontrollrom : Planteforskningen styres fra dette rommet på Dragvoll
Foto: Mari Vold, Under DuskenLeder prosjektet : Tor-Henning Iversen.
Foto: Marte Lohne, Under DuskenForklarer : Tekniker Knut Olav Helleseng har oversikt.Institutt for biologi, med professor Tor-Henning Iversen i spissen, bidrar til europeisk romforskning ved å undersøke effektene av vektløshet på planter. For å oppnå de ønskede resultatene skal plantene vokse i et spesiallagd kammer. Sju ansatte, i tillegg til prosjektleder Iversen, skal følge utviklingen hos plantene dag og natt. Alt annet enn etterfylling av vann styres fra kontrollsenteret, noe som stiller store krav til utstyret.
– Vi føler at vi har kontroll på alt vårt, så nå er vi avhengige av eksterne faktorer for å lykkes. Eksempler på dette kan være en problemfri romfergetur og at utstyret faktisk fungerer, forklarer Iversen.
Prosjektet skjer i samarbeid med European Space Agency (ESA) og National Aeronautics and Space Administration (NASA).
Vil oppnå flere ting
Fredag 31. mars ble kontrollrommet i kjelleren på Plantebiosenteret offisielt åpnet av næringsminister Odd Eriksen. De ansatte føler seg likevel langt fra ferdige.
– Selv om vi er glade for å ha kommet så langt som vi har, er vi ikke i mål før prosjektet er gjennomført, sier Iversen.
Noen planter vokser i sirkel på jorden. Man vil undersøke om de også vil gjøre dette i vektløs tilstand. Det er også knyttet stor interesse til spørsmålet om frø vil utvikles fra de plantene man gror.
– Det siste poenget er interessant fordi man da kan være i stand til å dyrke fersk mat på lange romferder, tror Knut Olav Helleseng.
Han er en av dem som jobber med prosjektet, og forteller at plantenes gener også vil bli undersøkt.
– Vi vil se hvilken effekt strålingen i verdensrommet har på plantene.
God PR for NTNU
Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU tror dette vil være veldig positivt for universitetet.
– Det kobler oss inn i kanskje den fremste tekniske utvikling som foregår i verden, sier han, og utdyper:
– Studenter vil også kunne kobles opp mot denne forskningen i framtida.
Carina Helle Berg har en mastergrad i bioteknologi. Hun har tidligere studert ved NTNU, og er enig i at dette er bra for omdømmet til forskningsmiljøet.
– Det er bra for miljøet å være en del av et så sterkt nettverk som dette. Det å samarbeide med ESA og NASA vil både gi NTNU mer publisitet og mer kunnskap.
Skytes opp i juli
Senteret på Dragvoll er et av ti «User Support and Operations Centre» (USOC) i Europa, og har fått navnet «Norwegian USOC» (N-USOC). Hver enkelt av de ti sentrene har sine egne forskningsprosjekter på den internasjonale romstasjonen ISS. Andre forskningsprosjekter innen USOC omhandler for eksempel materialfysikk og menneskefysiologi. Hvis alt går som planlagt skal det spesiallagde kammeret skytes opp med romfergen Discovery fra Kennedy Space Center i juli.