– Studentopprøret i Hongkong er enestående

Tekst: Ingrid Skogholt og Bendik Eriksen

Hongkong gikk fra britisk til kinesisk styre i 1997 og ble lovet demokratiske valg. Til nå har likevel en kinesisk komité utnevnt Hongkongs guvernør. Kina bestemte seg nylig for å innfri løftet sitt, men alle kandidatene må fortsatt godkjennes av kinesiske myndigheter. Denne overstyringen fra Beijing er grunnen til at ungdommen i Hongkong nå tar til gaten.

Mulig brutal vending

Professor Paul Midford ved NTNU mener at demonstrasjonene kan føre til langvarige politiske endringer i Hongkong om politiet viser tålmodighet og tilbakeholdenhet. Hvis ikke, kan det ende blodig.

– Dette kan ende med en nedslakting av studenter, slik vi så i 1989 på Den himmelske freds plass. Midford forklarer at hvis opprøret ender i brutalitet, og en redusering av Hongkongs politiske rettigheter, vil det i stor grad gå ut over det internasjonale ryktet til Kina. Han tror likevel at det vil gi mindre utslag enn etter massakren i 1989, siden Kinas geopolitiske maktposisjon nå er styrket, samtidig som de vestlige landene er svakere stilt enn tidligere.

– Vesten er allerede i konfrontasjon med Russland og Iran, og har pågående kriger i Irak og Syria. Hvis Kina konfronteres, er det Vesten som kan ende opp med å bli isolert, sier han. Midford forteller at den kinesiske regjeringen er redd for at demonstrasjonene i Hongkong skal spre seg til det kinesiske fastlandet. Myndighetene har derfor arrestert sympatisører bosatt utenfor Hongkong og lagt strenge restriksjoner på mediebruk for å hindre innsyn i situasjonen.

Forhåpningsfulle, fredelige studenter

23 år gamle Erik dos Santos Gustavsen fra Sandvika studerer markedsføring ved Hong Kong Polytechnic University, og har selv deltatt i demonstrasjonene. Han forteller at stemningen i byen er spent, men forhåpningsfull. Fokuset er lagt på at dette skal være en ikke-voldelig, sivil ulydighetsdemonstrasjon.

– Mat, vann og paraplyer blir fraktet inn i områdene og utdelt ved boder. Det er helsestasjoner, søppelplukkere, folk som sprayer vann på hodene til de overopphetede deltagere og sikkerhetspersonell som regulerer folkestrømmen, sier han. Dos Santos Gustavsen forteller at demonstrantene ikke oppfører seg truende mot politiet og gir dem rom til å gjøre jobben sin.

– Politifolk får god plass til å vandre i blant demonstrantene, og har også fått utdelt vann av demonstrantene. Det er en generell antakelse at veldig mange politimenn og -kvinner heller gjerne skulle stått på den andre siden av barrikaden, forklarer han.

Tilliten til politiet er svekket

Benedict Man Hung Choi fra Hongkong studerer molekylær medisin på fjerdeåret og er utvekslingsstudent ved NTNU. Han beskriver situasjonen i Hongkong som enestående.

– Noe slikt har aldri skjedd i Hongkong i en så stor skala før. Jeg ser at mange mennesker er spesielt forente i denne saken, påpeker han.

Politiet slo hardt ned på demonstrantene i forrige uke med bruk av vold og tåregass. Dette er en utvikling man først har sett de siste årene, og Man Hung Choi mener det har forverret forholdet og tilliten som folket har til politiet.

– Protestene begynte som en «mass sit-in». Det ble ikke brukt vold. Til og med etter sammenstøtene med politiet ryddet demonstrantene gatene. Vi håper og tror på åpne diskusjoner på vei mot løsninger og reformer. Den største frykten er jo at det skal bli så ille som massakren 1989. Både jeg og mine venner er redde for det, sier han

Dos Santos Gustavsen forteller at fredelige demonstrasjoner er normen i Hongkong. Han finner det utrolig at i underkant av 100 000 mennesker har demonstrert i fem døgn uten å ramponere en eneste bil eller butikk.

Studenter i front

Dos Santos Gustavsen forteller at det hovedsaklig er studenter, skoleelever og unge mennesker med høy utdannelse som deltar i demonstrasjonene. Han utdyper at det er et stort tema på campus og at universitetet legger til rette for at studenter ikke skal lide faglig av at de deltar i kampen for demokrati.

– Jeg vil anslå at omtrent 75 prosent av studentene ved universitetet deltar i demonstrasjonene. Noen av foreleserne er også aktivt deltagende. I den siste e-posten vi fikk fra universitetspresidenten, stod det: «Vi støtter ytringsfrihet og oppfordrer våre studenter og kolleger til å ytre meningene sine på en fredelig og rasjonell måte», forteller dos Santos Gustavsen.

I 2012 forsøkte Kina å påføre Hongkong en nasjonal utdanningsplan lik den som eksisterer på det kinesiske fastlandet. BBC rapporterte den gang om et Hongkong som fryktet kulturell integrering og «hjernevasking» i skolen. Man Hung Choi mener dette markerte begynnelsen på sekvensen av protester som har utspilt seg de siste årene.

– Selv om mange menneskene i landet er forente i sak, er det uenighet om hva som er de viktigste verdiene. Den eldre generasjonen mener at vi må bevare stabilitet og velferd, mens den yngre generasjonen finner det viktigere å kjempe for demokratiske rettigheter, sier han. Det er viktig for Man Hung Choi å understreke at det ikke er uavhengighet fra Kina man kjemper for.

– Vi kjemper for det vi mener er viktig for vår fremtid: Allmenn stemmerett og demokrati, noe som ble lovet oss, sier han.

Vil øke solidariteten

Dos Santos Gustavsen mener at det er vanskelig å spå hvordan dette vil utvikle seg.

– Det er vanskelig å si hva som vil skje de neste dagene, men demonstrantene er klare på sine krav og forsøkte torsdag 2. oktober å okkupere flere regjeringsbygg, sier han.

Man Hung Choi sier at han personlig ikke føler at norske studenter vet så mye om denne situasjonen.

– Vi ønsker oss ikke materiell støtte, men vi ønsker at dere bryr dere og viser det. Selv om Kina er en stormakt, tror jeg at økt solidaritet vil kunne legge press på myndighetene i Beijing, forklarer han. UD