I bestemors gamle klær

Tekst: Inga Skogvold Rygg

Inne på Fretex i Fjordgata er et titalls mennesker på skattejakt. Blant tante Olgas avlagte forklekjole og et par knallrosa glitterpumps, kan man finne kupp man ikke finner andre steder. En kjole fra Marc Jacobs eller en ordentlig skinnjakke kan fort bli med hjem om man har flaks, men de fleste studentene som er innom denne dagen er på jakt etter kostyme til fredagens visning av The Rocky Horror Picture Show. Hvorfor vil vi ikke kjøpe klærne våre brukt?

Fra jaktsamfunn til sankesamfunn

Kristoffer Skorpen studerer seg selv i speilet, mens Kevin Ehrenberg nikker bekreftende mot den grønne jakken kompisen har funnet. Skorpen er på jakt etter en genser, og mener Fretex er stedet å finne den.

– Jeg er student og fattig. Jeg kan ikke være så dekadent at jeg handler andre steder. Det blir her eller tante Isabel (bruktbutikk i Fjordgata, journ.anm), sier Skorpen.

For ham er det er ikke bare prisen som gjør Fretex fristende. Blant brukte klær finner guttene unike plagg, og sin egen stil.

– Jeg ser folk gå ned gata, og det ser så trist ut. De ser helt like ut. Menneskene går i flokk, mener Skorpen.

– Jeg tror ikke folk setter pris på jakten, skyter Ehrenberg inn. Vi har gått fra et jaktsamfunn til et sankesamfunn.

– Folk har mista jaktinstinktet?

– Ja, nemlig! Vi har mista jaktinstinktet, sier han engasjert.

Mer akseptert

Inne på bakrommet, blant kleshengere og bokser med klær, står butikkleder Jonny Kristiansen. Han mener Fretex ikke lenger er lavstatus.

– Vi har alt fra ungdom, til barnefamilier og pensjonister her. Det er ikke bare fattige, men også rike folk som kommer hit. Folk vil gjøre et kupp, sier Kristiansen.

Han tror flere og flere får øynene opp for Fretex.

– Det har blitt mer akseptert å handle her, mange synes det er positivt. Du ser jo ikke på folk at de har vært på Fretex og handlet, sier han.

- Alt handler om mote

I løpet av et år får Fretex inn over 11.000 tonn med klær, tilsvarende 188 vogntog, 83 blåhvaler eller et Eiffeltårn. Bare i Trondheim får de inn 7 tonn med klær hver eneste dag. Det er mye.

– Det er ikke annet enn forkastelig at folk har så mye klær. De ser bare på prislappen, og får det de betaler for, sier Skorpen.

Ehrenberg er enig.

– Vi har en økonomi som oppfordrer folk til å handle på den måten. Folks egen stil blir ikke prioritert, alt handler om mote. Dessuten kjøper ikke folk kvalitet lenger.

Butikkleder Kristiansen er enig i at handlevanene våre generelt ikke er bra.

– Mye av det vi får inn er nytt. Det er klart det ikke er bra for miljøet at vi handler så mye. For eksempel trenger man tusen liter vann for å lage én bomullsgenser. Når vi vet at folk dør av tørst hele tiden, er det tankevekkende, sier han.

I prøverommet står Kristoffer Skorpen ikledd en lang, hvit brudekjole. Han poserer foran speilet, mens Ehrenberg står ved siden av og ler. Kjolen blir etter hvert hengt på plass, men genseren og en jakke får bli med hjem. Når gutta går ut døra, er de noen klesplagg rikere, men ikke særlig mange kroner fattigere. Kanskje slipper de å ringe hjem etter penger denne måneden.