Endelig bra igjen

En robot flykter fra det onde imperiet. Inni seg har den et hemmelig kart som er viktig for motstandsbevegelsen. Roboten blir funnet av en intetanende ørkenboer som er klar for et eventyr. Ørkenboeren blir med i motstandskampen, hjulpet av en nølende, men skyteferdig assistent. Sammen skal de ta innersvingen på imperiets frontfigur: en skummel, svartkledd mann med maske og dyp røst. «Nok om Star Wars fra 1977; hvordan er den nye?», spør du kanskje. Nei, dette er plottet i første episode av den nye Star Wars-trilogien, The Force Awakens.

The Force Awakens er påfallende lik sitt opphav, men filmen er så godt utført at man er nødt til å bli underholdt: Figurene er elskverdige, kampscenene er oversiktlige, historien har framdrift og universet ser troverdig ut. Men om denne trilogien skal bli like ikonisk som den opprinnelige, er de kommende episodene nødt til å vise oss andre historier enn de vi har sett før. Inntil videre er det bare å gå på kino og håpe på det beste for framtiden.

Gode figurer

Denne gangen handler historien om Rey (Daisy Ridley), en skrapsamler med skjult potensiale, Finn (John Boyega), en avhopper fra imperiets tropper som strander på Reys planet, og roboten BB-8, som sitter på informasjon skurkene vil ha tak i. Når imperiets tropper prøver å kidnappe BB-8, stjeler de tre et skip og flykter ut i galaksen. Ettersom historien utvikler seg, blir de dratt lengre inn i motstandsbevegelsens kamp mot imperiet.

Figurene og samspillet mellom dem er en av filmens største styrker. Siden trioen ikke har noen erfarne hjelpere, som Obi-Wan i den første filmen, kløner de seg mye mer fram enn Luke Skywalker i sin tid gjorde. De er like fremmede som publikum er for den nye kampen, og det blir derfor lett å identifisere seg med dem. Personenes motivasjoner er så klare at filmens viktigste målgruppe, barn, vil klare å følge med. Spesielt godt likte jeg roboten BB-8, som ved hjelp av sitt lille svevende hode kanskje er den mest uttrykksfulle (og minst irriterende) ikke-menneskelige skapningen i serien.

Ekte vare

Det som kanskje er aller best med denne filmen er hvor ekte tingene ser ut. Serien har dessverre blitt beryktet for det motsatte etter at serieskaper George Lucas «pusset opp» de tre eldste filmene med digitale effekter og smurte enda tykkere på i sine tre siste filmer. Regissør J. J. Abrams har heldigvis gått tilbake til seriens røtter i denne filmen og valgt håndfaste effekter når det har vært mulig. For eksempel er roboten BB-8 en fysisk rekvisitt, flere romskip er laget i full størrelse, og mange av romvesnene er mennesker i drakter. Det ser lekkert ut, skuespillerne gjør en bedre jobb, og når figurene er i fare, føles det faktisk som om de er i fare.

Abrams ser også ut til å skjønne bedre enn sin forgjenger at handlingsfylte scener bare er spennende dersom publikum er interessert i historien og at historien må drives fram av effektiv dialog. Filmen var så spennende at jeg aktivt unngikk å se på klokka fordi jeg ønsket det skulle vare så lenge som mulig. Slikt skjer ikke ofte for en blasert publikummer med tusen filmer bak seg.

Innfrir

Helt siden Disney kjøpte rettighetene til Star Wars-serien i 2012 har det vært knyttet mye spenning til om de ville klare å gjenskape stemningen fra den opprinnelige trilogien – eller om de i det hele tatt kom til å overgå den skuffende forhistorie-trilogien. The Force Awakens kommer til å innfri alle krav en tilhenger kunne turt å stille.

Som sagt er filmen noe lik sine forgjengere. Sannsynligvis er det et overveid valg fra skapernes side ettersom det er knyttet så mange forventninger til filmen. Men om den nye trilogien skal klare å skape sin egen identitet, er filmskaperne nødt til å ta større sjanser i de to kommende filmene. Etter å ha sett hvor bra de klarte det denne gangen, har jeg troen.