Kriger om karakterene – NTNU taper

Karakterer er avgjørende når man søker seg inn på mastergrad. Enhver bachelorstudent har rett til å søke seg til et nytt universitet, men utgangspunktet er ikke likt for alle. 

Undersøker man karakterfordelinger ved UiO og NTNU, samsvarer ikke eksamensresultatene med hverandre. Dette gjelder spesielt for samfunnsvitenskapelige utdanningsløp, som bachelor i psykologi og statsvitenskap. 

I innføringsemner er snittkarakteren på de fleste psykologi- og statsvitenskapsfag ved NTNU C. I tilsvarende emner ved UiO får flesteparten A og B. 

Også for bachelorutdanningen for øvrig er det også forskjeller. UiO har en høyere andel studenter som får A og B, og færre som får de lavere karakterene. Dette til tross for at NTNU generelt har færre studenter som får karakteren C sammenlignet med UiO.

Tar fem emner i semesteret 

Psykologistudent Ida Løkken-Holgersen fullførte førsteåret av en bachelor på UiO før hun byttet til NTNU. Etter å ha studert ved begge institusjonene har  hun innsikt i flere ting som skiller dem. Én merkbar forskjell er antall emner i semesteret. 

– Selv etter et fullverdig år på UiO, reduserte NTNU studiepoengene mine fra 60 til 45. De emnene som var verdt 10 poeng, er nå kun verdt 7,5 poeng, forteller Løkken-Holgersen. 

Nå er psykologistudenten nødt til å sjonglere fem emner i semesteret for å ta igjen det NTNU mener hun har tapt i utdannelsen så langt. 

– Arbeidsmengden i emnene ved henholdsvis UiO og NTNU virker lik selv om fagene ikke er like mye verdt poengmessig, sier hun. 

Stort sett går det greit for Løkken-Holgersen å ta flere emner i semesteret, men i eksamensperioden merkes det godt. 

– Det blir hektisk. På NTNU er det mange skoleeksamener som foregår med korte mellomrom. UiO sine eksamener var bredere, mens det virker som NTNU prøver å skille karakterene A fra B ut ifra spørsmålene de stiller, forklarer Løkken-Holgersen.

Manglende variasjon i eksamensformat 

I tillegg til å ha flere fag i semesteret, opererer NTNU og UiO ulikt når det gjelder eksamensformat. På førsteåret av bachelor i psykologi viser Løkken-Holgersen til et tydelig skille mellom de to universitetene. 

– Psykologistudentene ved NTNU må gjennom åtte skoleeksamener på førsteåret. På UiO var det mer variert med både semesteroppgave, hjemmeeksamen og skoleeksamen. 

Prorektor for utdanning ved NTNU, Geir Egil Dahle Øien, oppfatter skoleeksamen som effektiv og rettferdig. 

– Den gir lik behandling av alle studenter gjennom anonym retting. Det er en form som er kjent for studentene og som er relativt enkel å gjennomføre og rette. I tillegg er den nokså robust mot juks, spesielt i en tid med økt bruk av KIverktøy, forteller Øien. 

Audun Digerud, avdelingsdirektør ved Studieavdelingen på UiO, forklarer at eksamensformatet til hvert emne vurderes individuelt ut ifra hva som er mest hensiktsmessig. 

– Hvilken vurderingsform som brukes ved eksamen skal være koblet til forventet læringsutbytte i emnet og måle de kunnskapene og ferdighetene studentene har oppnådd på en betryggende måte, sier han. 

Student Løkken-Holgersen er usikker på om skoleeksamen er den beste vurderingsformen for samfunnsvitenskapelige emner. 

– At vi på UiO fikk testet ulike vurderingsformer allerede på førsteåret tror jeg var lurt. Semesteroppgaver og hjemmeeksamen fordrer kanskje mer selvstendig refleksjon enn det å pugge til en skoleeksamen, sier hun. 

Prorektor Øien bekrefter at skoleeksamen ikke nødvendigvis er den beste måten å måle studenters faktiske kompetanse på, og at den heller ikke bidrar til læring underveis i studiet. På lang sikt vil han endre på denne ordningen. 

– Det er ønskelig med mer variasjon i vurderingsformer, mer bruk av arbeidsrelevante problemstillinger og mer formativ vurdering underveis i studiet. Ved NTNU arbeider vi aktivt for å stimulere til en slik utvikling, sier han.

LES OGSÅ: Dette er Studenttingets nye leder

Ikke en bevisst målsetting 

Normalfordelte karakterer samles rundt midten og gir flest karakter C, så synker grafen gradvis mot ytterkantene og ender med færrest A-er og F-er. Der NTNUs karakterfordeling er tilnærmet normalfordelt slikt, ser man ikke samme trend på UiO. 

– Normalfordeling er ikke et mål i seg selv ved NTNU. Studentene skal vurderes etter kvaliteten på sin individuelle prestasjon, ikke i forhold til hverandre, sier prorektor Dahle Øien. 

Avdelingsdirektør Digerud ved studieavdelingen på UiO er enig med Øien, og fastslår at Kunnskapsdepartementet ved flere anledninger har presisert at det ikke er et mål å ha en normalfordeling på den enkelte eksamen. 

– Fagmiljøer har laget sensorveiledninger, og karaktersettingen følger beskrivelsen av karakterskalaen, forklarer han. 

At karakterene likevel ser normalfordelte ut på NTNU, forklarer Øien ut ifra statistiske prinsipper om store  utvalg. På fagspråket heter dette sentralgrenseteoremet. Øien forklarer det slik: 

– Likevel vil man i praksis ofte se en karakterfordeling over flere år som ligner en normalfordeling, spesielt ved store studentgrupper og eksamener med mange og innbyrdes uavhengige spørsmål. Normalfordelinger skjer naturlig, og er ikke en bevisst målsetting. 

Denne tendensen oppstår imidlertid ikke ved UiO.

Samarbeidet opphørte i 2017 

Universitetene har samarbeidet om samkjøring av karaktersetting tidligere. Samarbeidet ble gjennomført i regi av universitets­- og høyskolerådet (UHR). Sist de møttes for å ha en såkalt «karaktersamling» var i 2017. 

– Siste rapport kom i 2016. Den konkluderte med at det var forskjeller i karaktersetting både mellom fag og institusjoner, opplyser seniorrådgiver Ann Elin Brattebø Andersen i UHR. 

Digerud ved UiO forklarer at eksterne sensorer blir brukt til å kvalitetssikre undervisningen.  

– Universitets- og høgskolerådet har utarbeidet en rekke veiledende nasjonale retningslinjer for sensurarbeid. Ved ekstern sensur vil ansatte sensurere på tvers av utdanningsinstitusjoner. 

Universitetene lager også retningslinjer internt. 

– Dessuten utarbeider UiO sensorveiledninger til alle eksamener. 

Også prorektor Øien ved NTNU viser til samarbeid med eksterne sensorer for å gi faglig kvalitetssikring og bidra til mer ensartet karaktersetting. 

– I NTNUs studieforskrift er det fastslått at alle emner skal ha ekstern sensor minst én gang i løpet av en treårsperiode. Ved vurdering av masteroppgaver skal det alltid være minst to sensorer, hvorav én er ekstern. 

Løkken-Holgersen avslutter med å si at siden karakterforskjellene er så store, blir det umulig for eksterne å komme inn på UiO for å ta en mastergrad. 

– Det virker på en måte som de fostrer sine egne barn, uten å slippe andre inn i familien. Jeg føler nivået på studentene har vært det samme, så forskjellen burde ikke være så stor.

LES OGSÅ: Kvestar regjeringas klimaplan