Kjeledress må hylles på lik linje med «half-zip»!

I disse tider burde vi hylle våre kjære matprodusenter.

Norgesgruppen stikker av med en profitt som vi vanlige dødelige bare kan drømme om, og matprodusentene sitter igjen med en slikk og ingenting. Samtidig står matprodusentene på morgen, ettermiddag og kveld for at vi skal ha god, norsk mat på bordet til enhver tid.

Matprodusenter kan i mine øyne seespå som tradisjonelle entreprenører, og burde trekkes frem og roses minst like mye, selv om de har kjeledress og ikke half-zip.

Som odelsjente er det vanskelig å ikke slenge seg med på debatten som foregår rundt norsk matproduksjon og bøndenes vilkår. Norsk matproduksjon er en bærebjelke i samfunnet vårt. Derfor er det enda viktigere at man står på kravene og får en mer rettferdig fordeling blant de som faktisk gjør arbeidet.

Matberedskapen og verdiskapingen starter hos matprodusentene – men dette vet vi allerede. Hva vi gjør med disse verdiene er derimot et godt spørsmål. Norgesgruppens årsrapport viser et overskudd på hele 4,88 milliarder kroner før skatt i 2024.

LES OGSÅ:  Mørketid og vinterdepresjon: — Kom deg ut!

Disse tallene bekrefter det vi lenge har visst, nemlig at de store matvarekjedene tjener godt på å selge mat. Likevel får matprodusentene stadig mindre av verdiskapingen. Hvorfor er det slik?

Jeg har selv vært med på, og vært vitne til de utallige timene og investeringene som kreves av å drive som matprodusent. For  at du skal ha noe å spise, spises bønders ferier, helger, ettermiddager og energi helt opp. Likevel innebærer bondeyrket stadig lavere profitt. Hvor lenge kommer egentlig unge til å ønske å satse på dette?

Jeg lurer på hvorfor vi bare hyller, finansierer og øser ut med ressurser til unge som vil tenke nytt innenfor teknologi og høyere utdanning. Dette er for all del vel og bra, men hva med de unge som ønsker å satse på det vi alltid har hatt og alltid vil ha, nemlig tradisjonell matforsyning til folket?

Matprodusenter er bemerkelsesverdige, arbeidsomme folk med en ståpåvilje uten like. Er det ikke nettopp dette vi trenger i et KI-infisert samfunn preget av stadig raskere løsninger, latskap og unge som drives av penger og ikke nødvendigvis et ønske om å utrette noe?

Det er ingen tvil om at regjeringen må ta tak og sikre matprodusentenes del av kaken. Likevel synes jeg at vi som samfunn skal bemerke oss de unge, som gamle, ildsjelene som vi lar miste gnisten fordi de ikke har ressurser og kapasitet – og som vet at de sitter igjen med det minste kakestykket til slutt.

Dette er en kommentar fra en av Under Duskens journalister.