Trondheimskebaben er en eneste stor farse

Som ny student i Trondheim fikk jeg i fadderuken en hurtig og intens innføring i byens yrende uteliv. Dette resulterte selvfølgelig i en tilsvarende intens utforskning av Midtbyens mange nattmatstilbydere. 

For når nettene blir lange og sulten setter inn lyser nærmeste kebabsjappe opp nattens mørke gater, og sjanglefantene trekkes mot kebabsjappene som møll mot lysrør. Likevel skal det ikke mange minutter inne i kebabsjappen til før en østlendings skepsis melder seg.

Hvitløksdressing på alt virker å være Kebab-Trondheims modus operandi. Den vanlige sausen man kan få i mild, medium eller sterk virker å ikke ha nådd Trøndelag enda. Her er det kun malplassert hvitløksdressing som regjerer. Hvor blir det av kebaben man spiste etter ungdomsskolen til 70 kroner med liten brus?

Det finnes sorte kebab-får i alle byer, men sjelden er det enklere å dra alle over en kam enn med byens tilbydere, særlig når spørsmålet man får etter å ha bestilt en kebab er om man vil ha mild, medium eller sterk hvitløk på. Jeg har fortsatt til gode å finne et kjøkken som ikke kjører hvitløk på alle sylindre.

Det er ikke bare sausen som svikter for enkelte av byens sjapper. Det er ikke uvanlig å få enorme mengder tørr døner og rullelefser som minner mistenkelig om noe fra First Price-hyllen. Mindre suspekt blir det ikke når du bryter det tause båndet med kebabkokken og får rullen i hånden før kortet er trukket. Det hele blir en dominorekke med kebabfadeser. 

Da jeg tok opp dette blant venner og medstudenter, virket alle enige. Et tydelig: «Ja, ja, så klart – kebab-gamet er helt på bånn her». Det virker som en lært hjelpeløshet har lagt seg som et tungt teppe over byen. Alle vet at kebaben er elendig, men ingen forventer noe bedre.

Man kan spørre seg hvordan nattmatsklimaet i byen har blitt slik. Kommer det fra trønderens kulturelle fortid? Hvitløk blir fort eksotisk om sodd er utgangspunktet.

Kebabkokken kan heller ikke klandres alene. Så lenge køene står, holder det å selge middelmådighet. Er det mulig at studentene ikke bryr seg om nattmatens fremtid, om man uansett flytter vekk etter ferdig utdanning?

Kebaben bør jo være som best i de travleste utelivsårene – i studietiden – når den trengs mest. For studenter som ellers er flinke til å stå opp for egne meninger og saker, er det underlig å se apati inntreffe i situasjoner man møter ukentlig. Det er på tide vi tar en dugnad for døneren og krever skikkelig kebab til byens studenter og natteliventusiaster. 

Det er en tragedie å bli skuffet gang på gang av en rett som hovedsakelig fortæres i en svært ukritisk tilstand. Hva må til for en bedring i den rustne kebabkulturen? Trondheim trenger ikke Michelin-kebab, men den behøver da ikke å være lavmål heller.

Dette er en kommentar fra en av Under Duskens journalister.