For ti år siden hadde dette vært ulovlig

– Er det noen her i salen som ønsker å bli hypnotisert i kveld?, spør hypnotisøren.    

Du kjenner spenningen i kroppen og springer opp på scenen i Storsalen på Studentersamfundet. Hendene dine hviler på lårene, og føttene er godt plantet i scenegulvet. Du lukker sakte øynene og får beskjed om å puste rolig inn og ut. Roen sprer seg i hele kroppen, skuldrene senker seg og hodet faller sakte ned. Tankene driver av gårde. Du får beskjed om å være en apekatt som plukker lus av de andre ved siden av deg for så å spise dem. Det gjør du jo åpenbart ikke, tenker du. Plutselig knipser hypnotisøren, og i øyeblikket virker dét som det eneste riktige å gjøre.

Dette opplevde Selma Omdal Ergo på hypnoseshow i Storsalen. Hun er journaliststudent ved Oslomet, men er for tiden i praksis i Trondheim. Da hun ble tipset om et hypnoseshow, grep hun sjansen.

– Hvis jeg ikke prøver det selv, så kommer jeg aldri til å tro på det. Dette er min eneste sjanse i livet til å sjekke om det faktisk går an å bli hypnotisert.

Men, hva er egentlig hypnose? 

LES OGSÅ:  Møt ISFiT27-presidenten: Jon Bergland.

Det er ikke magi; det er vitenskap 

Helene Flaaten Mehl er utdannet lege og har spesialisert seg i barne- og ungdomspsykiatri. Senere har hun videreutdannet seg innen hypnoterapi. Hypnose handler om mer enn man først tror, forklarer legen.

– Hypnose er en naturlig tilstand av dyp konsentrasjon og indre oppmerksomhet der hjernen blir ekstra mottakelig for forslag og endring. Det er en tilstand vi alle beveger oss inn og ut av i hverdagen. 

Mehl deler imidlertid at hun synes at hypnose burde ha et annet navn.

– Det er jo en helt naturlig tilstand, som vi litt kunstig kaller hypnose. 

Legen forklarer at det er som når et barn leker og glemmer tid og sted, eller når du er helt oppslukt i en film og plutselig kommer til deg selv igjen. Det kalles ofte flyt, men det er egentlig det samme som hypnose.

– Jeg synes også det er spennende å se hvordan hypnoseliknende teknikker brukes i idrettspsykologien. Det omtales ofte som mental trening, visualisering eller prestasjonsfokus – men dette er i grunnen de samme prinsippene som hypnose, sier Mehl.

I klinisk hypnose kan man visualisere den ønskede endringen. Hjernen aktiverer nervene og musklene – til og med de små musklene som man ikke visste at man hadde – til å bidra til endring.

– Dette er ikke magi; det er vitenskap, forklarer legen.

Hypnoterapi 

Mehl forteller at de fleste forbinder hypnose med showhypnose, men understreker at både leger, tannleger og psykologer kan benytte seg av hypnose under behandling. Dette betegnes både som hypnoterapi og klinisk hypnose.

– Det kan hjelpe mot alt fra smerte, angst og søvnproblemer til fobier og irritabel tarm. Det gjør vi ved å hjelpe pasienten til å spisse oppmerksomheten og ved å bruke språket til å gi gode forslag. 

Hypnoterapi skjer i lett hypnose, hvor man kan ha åpne øyne og snakke. Showhypnose skjer i dyp hypnose. Showhypnose og klinisk hypnose bruker noen av de samme teknikkene, men målet og dybden er helt forskjellige.

– Jeg ville aldri ha klart å få noen til å bli en kylling på scenen, avslutter hun.

Fra Las Vegas til Trondheim

Geir Tangen har underholdt mennesker i Las Vegas og Dubai. Nå opptrer han for tredje gang under UKA i Trondheim. Ved siden av å underholde som hypnotisør tilbyr han også hypnoterapi. 

Tangen forteller at han alltid har visst at dette var noe for ham.

– Helt siden jeg var guttunge har jeg vært et nerdete barn som hadde interesse for psykologi, selv om jeg ikke visste hva jeg skulle kalle det den gangen. Samtidig har jeg alltid likt å underholde.

Da han ble eldre bestemte han seg for å ta utdannelse innenfor showhypnose. Senere kjente han et behov for å slå interessene sine sammen og lære seg hypnoterapi.

– Jeg synes det er fantastisk å jobbe med litt alvorlige ting og hjelpe mennesker, samtidig som jeg kan stå og tulle og tøyse på en scene, forteller Tangen.

Show, skepsis og sannheter 

På scenen forvandles de frivillige studentene til både hekser og apekatter. Noen glemmer til og med fornavnet sitt. Da Tangen forteller en trist historie, bryter hele gjengen ut i latter så tårene triller. Alt skjer ved enkle beskjeder under hypnose.

Tangen beskriver hypnose som en tilstand med økt fokus og at den kritiske sansen blir satt på pause, slik som når man drømmer. Likevel understreker han én viktig faktor ved hypnose.

– Jeg kan ikke endre på dine sannheter og verdier. Derfor vil jeg ikke kunne instruere dem på scenen til å bli verdens råeste stripper og at de skal ta av seg klærne, bare fordi jeg sier det. 

Hypnotisøren forteller at han kun gir en instruksjon, men at kreativiteten til de hypnotiserte er det som skaper showet.

LES OGSÅ:  Farvel, Chærrity: – Det er vilt at studenter klarer dette.

– Og så er det verdens enkleste ting å ikke bli hypnotisert. Da er det bare å holde øynene åpne og ikke ha lyst.

Inntil for ti år siden var det ikke lov til å hypnotisere dersom du ikke var helsepersonell – selv ikke om de hadde lyst. I 2015 ble straffeparagraf §364, omtalt som hypnoseloven fra 1902, fjernet. Fra dette tidspunktet ble hypnose lovlig også for andre enn leger og psykologer.

– Denne loven skulle sørge for at man ikke kunne sette mennesker i avmakt. Det tok over hundre år å forstå at det ikke er sånn det fungerer; det er en frivillig tilstand, forteller Tangen.

Har du lyst til å bli hypnotisert, kan det likevel variere på dagsformen din om du får det til. Du må være i stand til å virkelig slappe av og følge flyten.

 – Så lenge du holder på i det bevisste sinnet, er det vanskelig å komme i den transen, forklarer Tangen. 

En maktposisjon

Mehl mener det krever bevissthet og ansvar å bruke teknikker som påvirker andre mennesker, enten det er på en scene eller i terapi. 

– Å få noen til å gjøre noe for underholdning mens de er i en sårbar tilstand kan fort krysse en grense, understreker hun.

Når hypnose fremstilles som noe man gjør med folk, kan det skape frykt og misforståelser, forteller legen.

– Hypnose i terapi handler egentlig om det motsatte. Å gi folk mer kontroll, ikke mindre.

Under hypnoseshowet i Storsalen fikk deltakerne et glass vann med beskjed om at det skulle smake ti ganger så godt som en orgasme. Da en kvinnelig deltaker utbrøt til den fullsatte salen at det føltes slik også, stusset Ergo over tryggheten ved showet.

– Jeg vet ikke om jeg hadde sagt ja hvis jeg hadde visst hva som skulle gjøres. Men så vet jeg heller ikke om det hadde hatt samme effekt hvis jeg hadde visst det i forkant. Når jeg har sagt ja, så er det mitt ansvar òg.

Tangen forteller at han kun bruker ordet orgasme som en sammenligning for å lage et eksempel på hvor god følelsen blir. Det er ti ganger bedre enn den følelsen, understreker han.

– Det å bruke ordet orgasme er hårfint. Jeg sier det kun som en sammenligning på en fin følelse. Jeg sier ikke at du skal få orgasme. Det hadde vært ufint. 

Tangen avslutter med at han pleier å instruere dette nummeret på én mann. Dersom det er flere på scenen samtidig, tar han det på alle de hypnotiserte uansett kjønn. 

– Det er feil for meg som en voksen mann å prøve å få frem følelsen av en orgasme hos en jente som står alene på scenen. Det er viktig for meg å holde meg innenfor moralske grenser slik at ingen føler seg tråkket på. Det handler om tillit.

LES OGSÅ: Dette er Studenttingets nye leder.

– Kommer folk til å tro på meg? 

Selma Omdal Ergo var én av de fem som ble hypnotisert på scenen under showet i oktober. 

– Jeg var veldig skeptisk, men jeg var tilbøyelig til å kunne forstå det.

Hun forteller at hun opplevde en dyp indre ro. Hun satt fast i den tilstanden helt til det kom instruksjoner om hva hun skulle gjøre videre. Da Ergo fikk beskjed om å være Kina-ekspert, våknet hun til.

– Jeg ble ikke helt fullstendig bevisst, for jeg var så rolig. Jeg bare var der og skjønte ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg skjønte jo hvem jeg var, hva jeg gjorde, hvorfor jeg satt her og hvorfor jeg ikke kunne snakke kinesisk.

Hun fikk ikke til å snakke kinesisk, men heller ikke norsk, og endte opp med å bare mumle noe før hypnotisøren ga henne en annen instruksjon, forteller hun. 

– Foruten det, var det veldig rart hvor mye jeg var tilbøyelig til å gjøre. Selv om jeg var bevisst over at jeg gjorde det.

Ergo forteller videre om at hun ble bedt om å være en apekatt og spise lus av dem ved siden av. 

– Det gjør jeg ikke, tenkte jeg, men så satt venninnen min ved siden av meg, og plutselig ville jeg spise lus av hodet hennes. For det virket jo helt naturlig der og da.

Nå som hun har fått opplevelsen litt på avstand har hun både ledd, følt seg rar og litt flau.

– I ettertid har jeg tenkt sånn: Hvordan klarte jeg å få meg selv til å gjøre det? Hvorfor faen gjorde jeg det?

Likevel er Ergo fornøyd med at hun fikk prøvd det ut, men innser at hun må leve videre med en ny opplevelse som mange stiller seg tvilende til.

– Jeg tror de færreste kommer til å tro hva som har skjedd, men jeg må jo bare si det, så får folk tro hva de vil. Jeg sitter inne med en veldig rar følelse av at verden ikke er som jeg tidligere har forstått den, og det synes jeg er rart.