Løpebølgen har truffet Trondheim

Tor-Arne Hetland, direktør for trening og idrett i Sit, skriver i en e-post til Under Dusken at de er positive til løpetrenden og at de også merker det på et økt antall medlemmer. 

– Vi har gått fra å ha 13 700 medlemmer i snitt i årene 2016–2020 til over 19 000 medlemmer i 2025, skriver Hetland. 

Sit Trondheim har 80 møller man kan benytte seg av, og hver løpemølle på Sit går rundt 10 000 kilometer i året. 

– Alt med løping er bra, om man øker belastningen med progresjon og ikke tror man er Jakob Ingebrigtsen fra første økt. 

Hetland er fornøyd med at studentene har tatt fatt på løpingen. 

– Løpebølgen er fenomenal.

En stor økning i antall løpere 

Kristine Marie Pettersen studerer psykologi ved NTNU, og er arrangementsansvarlig i NTNUI friidrett. Hun forteller om en stor økning i antall som ønsker å delta i løpegruppen deres. 

– Det er rundt tre hundre flere som har trykket at de «skal» på arrangementene våre denne høsten i forhold til i fjor. Det har vært en ganske stor økning, forteller Pettersen.

Det er ikke bare i antall joggere det har vært en merkbar økning, men også i utgiftene til klubben. 

– Å delta i løp har blitt utrolig populært, og det betyr nok at det er flere som løper. Det ser vi på refusjonene vi gir ut – vi gir ut mer støtte til løp nå enn før. 

Det kan Trondheim maraton skrive under på. De har hatt rekordhøyt antall deltagere i 2025. Uansett vær og føre kommer studentene seg ut. 

– På finværsdagene er det kanskje aller flest som løper, men jeg føler det er mye folk ute og løper hele tiden, sier Pettersen.

Lavterskel og sosialt 

– Det å løpe langt har blitt veldig «inn». Det har nok mye med sosiale medier å gjøre, at det har blitt populært. Mange legger ut bilder fra løpeturer, og så er det en enkel måte å drive aktivitet på, fortsetter Pettersen. 

Skrollingen kan ha hatt en positiv effekt for å få studentene ut døren. Å delta i løpegrupper oppleves som givende – ikke bare for treningens del, men også for det sosiale. 

– Det er en veldig lavterskel og sosial arena. Det er fint å møte folk på tvers av studieretninger.

Pettersen trekker frem at man får dekket flere behov av å bli med på løpetur sammen med en løpegruppe. 

– Du får trene, være sosial og slippe skolestresset – og dessuten får du endorfiner. Det gir alle de fysiske og psykiske fordelene, sier hun og smiler.

LES OGSÅ:  Vannflaskene for en bedre helse

Pils førte til løpegruppe 

Emilie Jokiel Høyvik studerer medisin ved NTNU, og er frivillig i organisasjonen International Association for the Exchange of Students for Technical Experience (IAESTE). I slutten av 2023 fikk hun lyst til å slenge seg på løpebølgen og startet en løpegruppe i studentorganisasjonen. 

– Etter et par pils klarte jeg å overbevise en god gjeng til å melde seg på Trondheim maraton. Det ble helt naturlig å starte en løpeklubb for å trene til løpet sammen, og så slo det veldig godt an. 

Gruppen ligger nå på rundt 30 løpere, som alle er interne i IAESTE i Trondheim. Høyvik spekulerer, likedan som Pettersen, at sosiale medier har mye av skylden – særlig gjennom innlegg fra utøvere som gjennomfører slike lange løp. 

– Jeg tror at det pirrer begjæret for å få til ting og føle på mestring. Og lengre løp gir skikkelig mestring til folk. Det handler ikke om å være først i mål, men heller bare om å gjennomføre, og det tror jeg appellerer til mange.

Vekst uten frafall 

Høyvik forteller at løpegruppen startet med fem medlemmer, og så fristet det etter hvert for flere medlemmer å slenge seg på. 

– Først var det en jevn økning i folk som meldte seg på i påvente av Trondheim maraton, og så har engasjementet holdt seg stabilt etter det. Jeg trodde at det kom til å dabbe av i ettertid, men interessen er der fortsatt – også blant folk som ikke har løpt noe særlig tidligere. 

Økningen skyldes en blanding av både nye og eksisterende medlemmer i IAESTE som melder seg på, sier Høyvik. Gruppen passer på å være tilgjengelig for alle som vil være med. 

– Vi har fokusert på å holde tempoet på et greit nivå. Det er jo typisk med disse løpegruppene at tempoet blir veldig høyt for folk som ikke har drevet med toppidrett før. Vi vil ikke at noen skal dette av eller grue seg. 

Sosialisering og struktur er fordeler Høyvik peker på. Hun prøver selv å skvise inn løpeturer både før, midt i og etter skoledagen. Det er motiverende å ha avtalt med andre at man skal løpe, sier hun. 

– Nytten av å løpe med andre er 50/50 treningen og det sosiale. Jeg tror at det er lettere for mange i gruppen å komme seg ut når man ikke gjør det alene. 

Gruppen holder koken hele året. Høyvik merker seg at oppmøtet blir bedre i eksamensperioden. Hun skylder på den friere timeplanen og lysten til å få inn trening mellom leseøktene. 

– Man merker det faktisk også i sommerferien, for de av oss som har sommerjobb i Trondheim. Så vi stopper ikke da heller. 

Høyvik har observert en økning overalt, ikke bare hos IAESTE.

– Jeg føler at jeg ser flere løpegrupper. Det kan være fordi jeg har blitt mer oppmerksom etter jeg selv ble med i en løpegruppe, men jeg synes det virker som det faktisk er flere ute og løper – til alle døgnets tider.

Én ulempe 

Både Pettersen og Høyvik arrangerer økter for studenter i Trondheim hver uke, noe som kan ha gjort det lettere for flere – selv de uerfarne – å slenge seg på. 

– Folk er veldig motiverte til å løpe sammen, og etter hvert har bare flere og flere slengt seg på. Det har blitt mye sosialt ut av det, sier Høyvik. 

Begge trekker frem at det sosiale veier tungt hos mange av dem som deltar i gruppene. 

– Det å være sammen og trene gir overskudd til studiehverdagen. Etter å ha sittet og lest i timevis blir det et sosialt avbrekk med noe fysisk og mentalt, forteller Pettersen. 

Selv om helsegevinsten er stor for kropp og sjel, forteller Tor-Arne Hetland i Sit om en av ulempene som kan komme med løping, spesielt som student. 

– Den eneste ulempen med løping er at man bestandig har lyst på nye joggesko. Og dét er en kostbar affære, avslutter Hetland.

LES OGSÅ:  Årets klovneløp gjennomført i sprutregn: – Jeg løper for min far