Mesterlig roman som kritisk skildrer post-brexit Storbritannia
I Vinter gir Ali Smith innblikk i en nasjon i krise gjennom en splittet families gjenforening.
Vinter er andre bok i en serie på fire dedikert til årstidene. Første bok, Høst, ble ansett som et av de første post-brexit verkene og Vinter viderefører et sterk fokus på Storbritannia etter referendumet i 2016. Gjennom romanen er det stadige bemerkninger om dagens samfunn, politikk og fremmedfrykt.
Vi følger hovedsakelig Sophia som bor alene i sitt hjem og til jul blir besøkt av sønnen sin, Arthur, og den mystiske Lux han tar med seg hjem, samt den uinviterte søsteren Iris. De to søstrene representerer motparter i Brexit-debatten hvor Iris står imot og Sophia for. Smith benytter seg flittig av både Iris og Lux, som immigrant, til å kommentere Storbritannias holdning mot utlendinger. Disse holdningene er representert av Sophia. Spesielt Lux, som utvikler et overraskende nært forhold med Sophia, utfordrer hennes ubetingede tillit til staten og mistillit mot mennesker.
Vinter er mer et tankevekkende verk enn det er emosjonelt engasjerende. Det vil ikke si at man ikke sympatiserer med karakterene og deres forhold til hverandre, som er interessante og kompliserte. Likevel, Vinter briljerer mer i stille observasjoner og refleksjoner over verdenen karakterene lever i og forholdene de har, enn i emosjonelle eller spenningsfylte øyeblikk.
Det gjelder forøvrig å holde tunga rett i munnen når man leser. Historien hopper stadig både fram og tilbake i tid og mellom steder. Det er flere mindre kapitler adskilt fra hovedhistorien hvor Smith viser sin styrke som novelleforfatter. Det er også mye lek med språk og hun byr allerede i første kapittel på en god dose surrealisme. Det meste kommer likevel godt sammen mot slutten, og tilsynelatende isolerte kapitler blir satt i kontekst til sterk effekt.
Vinter er en svært interessant bok med sterke karakterer. Den ofrer til en viss grad plott og følelsesmessig engasjement for språklig lek og samfunnskritikk, men det betyr ikke at den ikke har sine treffende øyeblikk med skjønnhet. Det skal imidlertid sies at, på grunn av forfatterens mesterlige evne til å leke med språk og skildre sin nasjons samtid, så kan det godt være at dette er en roman som burde oppleves på originalspråket – på tross av imponerende innsats fra oversetter.
