RUNDE TO: Rektorkandidatene var denne gang på Litteraturhuset for å besvare hva som helst.

Rektorkandidatene om NTNU sin rolle i verden

På kveldens agenda sto blant annet politiske spørsmål, oljeutvinning og akademisk boikott samt NTNU sin rolle i lokalmiljøet.

Publisert

NTNU ansetter ny rektor den 15.mai, og i den sammenheng var det torsdag 11. april duket for runde to av rektordebatten. Denne gangen ble debatten arrangert av Universitetsavisa på Litteraturhuset i Trondheim.

De tre kandidatene, nåværende konstituert rektor, Tor Grande, dekan ved Faktultet for økonomi, Monica Rolfsen, og dekan ved Fakultet for naturvitenskap, Øyvind Gregersen ble utfordret av Adresseavisens kommentator Trygve Lundemo. 

 LES OGSÅ: Desse kan bli rektor

NTNU sin påvirkning lokalt

Tidlig i debatten kom man inn på tema om NTNU sin påvirkning lokalt og den negative oppmerksomheten studentene boende på Møllenberg har fått den siste tiden.

Rolfsen legger vekt på hvordan dette kan bli verre med den kommende campus sammenslåingen, da det vil være mindre attraktivt for studenter å bo lenger utenfor byen. 

 – Det viktigste er å tilrettelegge for organiserte studentboliger ulike steder i byen så man ikke får det samme ghetto-preget, sier hun. 

Videre poengterer hun hvordan studentene er en viktig del av kulturlivet i Trondheim. 

Grande støtter Rolfsen om viktigheten av studentene for kulturlivet, og at studentene kanskje får skylden for mer lyd enn det de faktisk lager. 

Gregersen forteller om viktigheten av fadderuke og ulike sosiale tilbud, spesielt i den første tiden på studiet og hvordan det legger grunnlaget for et godt sosialt miljø i årene fremover. 

– Vi må se på studentene som en ressurs for byen, sier Rolfsen. 

Videre sier alle tre seg enige om at Trondheim blir bedre av studentene.

– Trondheim hadde vært langt mer stusselig uten studentene, understreker Grande

Ytringsfrihet på agendaen

Som ved forrige debatt var også her ytringsfrihet på agendaen. De tre kandidatene ble spurt om hvilken grad de mener rektor ved NTNU burde uttale seg offentlig om saker. 

– Vår store rolle er å skape en diskusjon, sier Grande. Han legger vekt på at rektor og NTNU ikke skal være en politisk aktør, men bidra med kunnskap i debattene.

Både Rolfsen og Gregersen deler Grande sin mening om at rektor burde kunne uttale seg offentlig, men begge legger vekt på at det burde være for å bidra med kunnskap og at det må være relevant for universitetet å uttale seg.

– Universitetet skal være en rådgiver til politikken, understreker Gregersen. 

LES OGSÅ: Skal ha droppet partilederdebatt for å henge med Danby Choi

NTNU i verden

Debatten var preget av NTNU sin rolle politisk og i verden. Scientists rebellion var til stede med bannere under debatten. De, sammen med aksjonen Stopp oljeletinga, spurte flere ganger om kandidatene ville offentlig si nei til oljeutvinning, noe alle kandidatene var skeptiske til. 

– At vi skal slutte med all olje og gassaktivitet synes jeg ikke er like opplagt som at man må komme til CO2-nøytralitet. Dit er det flere veier og de burde utforskes, sier Gregersen.

REBELSK: Scientist rebellion var til stede for å uttrykke sin misnøye.

Rolfsen viser til at olje og gassaktivitet i Norge er en politisk beslutning og at det NTNU kan bidra med i den diskusjonen er kunnskap. 

– Det å si at naturgass ikke er en del av løsningen nå, det tror jeg ikke bygger på kunnskap, sier Grande. Videre påpeker han også at dette er en komplisert og nyansert sak med flere løsninger. 

En turbulent verden

Den siste tiden har det foregått en debatt om akademisk boikott, særlig med tanke på situasjonen i Gaza, hvilket også preget kveldens debatt. 

– Det er helt klart et brudd på folkeretten, sier Gregersen og påpeker at krigen som skjer er helt ute av proporsjoner. 

Grande sammenligner reaksjonen mellom krigen i Gaza og krigen i Ukraina. Han viser til hvordan en boikott av Russland skjedde kort tid etter invasjonen, men legger vekt på at boikott av Israel og Israelske universiteter og konsekvensene det har for akademiske institusjoner er nyansert.

– Jeg er ganske tydelig på at jeg ikke støtter [akademisk] boikott. Men det er helt klart en humanitær katastrofe, sier han.

Rolfsen svarer i likhet med Gregersen at det må skje en diskusjon rundt akademisk boikott og at hun selv ikke kan svare på om det som skjer på Gazastripen er et brudd på folkeretten. Hun, i likhet med Grande og Gregersen, legger vekt på det humanitære aspektet ved saken.

Alle tre sier at de som rektor vil stille seg positive til å hjelpe med gjenoppbyggingen av Gaza når den tid kommer.

Lojalitet, klimafornektere og KI

Senere i debatten ble det stilt spørsmål fra salen. Da ble det spurt om lojalitet til NTNU ansatte, om rektor skal kunne si imot klimafornektere og deres synspunkt på kunstig intelligens i høyere utdanning. 

– Jeg mener at ansatte ved NTNU er lojale til organisasjonen, og ytringsfriheten ligger i universitetets rolle. Kritikk fra ansatte mot organisasjonen er for at vi skal kunne forbedre oss. sier Gregersen.

Både Grande og Rolfsen stiller seg bak det Gregersen sier, og mener at lojaliteten mellom ansatte ved NTNU og organisasjonen er sterk. Likevel er det viktig at ansatte kan si ifra når det er noe de er uenige i.

– Ytringsfriheten kommer aldri med et men, avslutter Rolfsen.

Når det igjen kommer spørsmål om hva rektor skal kunne uttrykke seg om, er de alle enige i at de skal stille seg bak vitenskapelige fakta, og kunne si i mot klimafornektere og såkalte «flat-earthers».

– Dette er et eksempel hvor den vitenskapelige konsensusen er så tydelig at rektor burde kunne si helt klart. Vi som universitet burde stå bak vitenskapen som er så tydelig, sier Gregersen.

De to andre kandidatene sier seg enig i at som rektor og som universitet bør man stille seg bak vitenskapen, og si imot de som stiller seg bak meninger fremfor fakta.

Rolfsen nevner også at man burde være kildekritisk, særlig til det man finner på nett, og at unge bør vurdere det de ser på store plattformer som Tiktok, hvor mye falsk informasjon fort kan spres. 

ENIGHET: KI må brukes som en ressurs, det er kommet for å bli.

Et av kveldens siste spørsmål var angående et tema som manglet i rektordebatten, nemlig kunstig intelligens i universitetet og hvordan man skal forholde seg til det. Der var alle de tre kandidatene enige i at vi må se på KI som en ressurs, overfor et problem. 

– Vi bør heller bruke KI som et verktøy og ikke som et problem, det har klart kommet for å bli, sier Grande.

Adresseavisens kommentator Trygve Lundemo oppsummerer kvelden med at det er tre veldig gode kandidater til stillingen som rektor ved NTNU, og at de alle tre gir klar stilling til samfunnsspørsmål mange er opptatte av.

Han forteller også at det er tydelig at rektorstillingen ikke bare er administrativ, men også vil delta i samfunnsdebatten.

 LES OGSÅ: Kutt i tilleggspoeng til høgare utdanning

Powered by Labrador CMS