Studentene føler seg ikke hørt: – Vi tar kritikken på alvor

En som har lang erfaring fra studentdemokratiet er matematikkstudent Mathea Swensson. Nå sitter hun i utdanningsutvalget til NTNU som studentrepresentant. 

Hun kan fortelle at studentdemokratiet var kritiske til at eksamener ble flyttet i oktober på grunn av manglende kapasitet på Sluppen under fjorårets høstsemester.   

– Vi synes det var uakseptabelt at eksamensdatoene ble flyttet så nærme eksamen, sier Swensson. 

Hun forteller at problematikken ble tatt opp i utdanningsvalget i januar i år. Avdeling for utdanning foreslo da å utvide eksamensperioden for kommende høstsemester til uke 1 på nyåret. 

– Det ble formidlet at om eksamensperioden utvides kommer det ikke til å bli godt tatt imot. 

Hun understreker at beslutningen likevel ble tatt av Avdeling for utdanning og refererer til sakspapirer fra møtet hvor det står skrevet at forutsigbarhet er viktigere enn om eksamen avholdes før eller etter juleferien. 

– Selv om det står at dette er ment som en midlertidig løsning, er det interessant at det er såpass mange eksamener som har blitt flyttet til januar. 

For høstsemesteret er det totalt 36 eksamener ved NTNU som holdes i januar. Det er 25 mer enn for høstsemesteret 2025.

Studentene blir ikke hørt

Tora Tveiten sitter som fakultetstillitsvalgt på Det humanistiske fakultet. Hun forteller at NTNUs avgjørelse om å utvide eksamensperioden ikke ble sendt ut på høring i  studentdemokratiet.

– Det var bare noe som ble bestemt, og vi føler ikke at studentstemmene har blitt hørt. 

Tveiten mener det ville vært mest effektivt med en høring i Studenttinget, der studentene kunne fått mulighet til å bidra med sine innspill til NTNU.

– Da tror jeg NTNU hadde fått ganske tydelig beskjed om at dette ikke er særlig lurt og at det finnes alternative løsninger man kanskje skulle sett på før, sier Tveiten.

Tveiten understreker også at kapasitetsproblemene på Sluppen ikke er et nytt fenomen. 

– Vi hadde kapasitetsproblemer på Sluppen i fjor og i forfjor, og vi kommer til å ha det neste år.

Videre mener Tveiten at NTNU ikke har benyttet seg av eksamenslokalene på en effektiv måte og hevder at under høstsemesteret 2025 var det satt av 30 dager til skoleeksamener med tolagspapir, hvor bare ti av disse dagene ble tatt i bruk.

– Da har man jo ikke utnyttet den kapasiteten man har.

Tveiten sier deretter at NTNU ikke tar tilstrekkelig ansvar for tilstedeværelsen av KI på universitetet. Istedenfor å drive med opplæring om KI, har de skapt massive kapasitetsproblemer for å unngå bruk av KI ved hjemmeeksamen. 

– Når det gjelder KI synes jeg NTNU sover i timen. Retningslinjene vi har er vage og  utydelige selv om studentene ber på sine knær om å få opplæring i hvordan vi skal forholde oss til KI.

Vurderer chatboter i stedet for studenter 

Thomas Østerlie er førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU. Han mener at utviklingen av chatbotene gjør at NTNU må endre måten de vurderer studentene på.

– Som faglærer skjønner jeg fort om en tekst er KI-formatert, men det er ofte ikke mulig å si om meningsinnholdet kommer fra studenten eller KI. Vi lurer ofte på om vi vurderer evnene til chatboten eller studenten, sier Østerlie.

Videre formidler han at konsekvensene av dette kan bli alvorlige. 

– Når vi ikke vet om vi setter karakter på studentens eller chatbotens tekst, er det eneste vi kan garantere en potensiell arbeidsgiver at studenten har vært på NTNU noen år og levert en bachelor- eller masteroppgave, sier Østerlie.

Videre forteller Østerlie om hvordan dette kan ha ringvirkninger senere i utdanningen. Han hevder at i verste fall kan NTNU ikke lenger garantere at innleveringsoppgavene representerer studentenes faktiske kunnskaper. 

– Vi vet at en del studenter er godt fornøyde med å få en grad uansett karakter. Men hvis de ikke lærer noe gjennom studiet er de ikke så interessante for arbeidsgivere, sier Østerlie. 

KI-retningslinjer går over hodet på studentene

Østerlie beskriver KI-utviklingen som en uforutsett endring som er svært krevende å imøtegå for utdanningsinstitusjoner. 

– NTNU ble tatt på sengen i likhet med alle andre. NTNU har forsøkt å håndtere KI ved å gi retningslinjer til studentene. Det viser seg i etterkant at retningslinjene er for kompliserte til at studentene klarer å forholde seg til dem på en god måte, sier Østerlie.

Østerlie forteller at både hjemmeeksamener, bacheloroppgaver og masteroppgaver har blitt veldig vanskelige å vurdere.

– Skoleeksamener er løsningen på problemet, mens bachelor- og masteroppgaver må forsvares muntlig av studenten. Dette krever imidlertid at vi har nok kapasitet og derfor tror jeg den beste løsningen er å utvide høstsemesteret, sier Østerlie.

Vil beholde eksamensdatoen

Malin Evensen studerer statsvitenskap og er instituttillitsvalgt på Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Hun gjennomførte en uformell undersøkelse under forelesningen i det obligatoriske emnet SOS2018 hvor hun undersøkte studentenes eksamenspreferanser.

– Det kom tydelig frem at studentene ønsket eksamen før jul og helst på dagtid.

I etterkant fikk studentene i dette emnet beskjed om at eksamen enten ble gjort om til skriftlig papireksamen eller flyttet til januar som følge av feilberegning av kapasitet på Sluppen.

Evensen kan fortelle at også foreleser i emnet, Michael Grothe-Hammer, gjennomførte en uformell spørreundersøkelse hvor resultatene tydelig viste at studentene heller ville ha papireksamen før jul enn å ha digital skoleeksamen i januar.

Evensen mener at denne debatten burde være et springbrett til en større debatt om eksamensformer og nytenkning.

– Debatten handler om hva NTNU er i stand til å tilby. Hadde vi hatt mer variasjon eller flere alternativer hadde ikke dette vært en problemstilling i utgangspunktet.

Går ut fra at studenter kan skrive for hånd

Bjørn Skallerud sitter i NTNUs styre og er professor i beregningsmekanikk ved Institutt for konstruksjonsteknikk. Han synes at januareksamen er en dårlig løsning på NTNUs kapasitetsproblemer.

– Mange av våre eksamener er slik at man bare trenger en enkel kalkulator, et lite formelark og noe å skrive med. Man trenger ingen datamaskin i det hele tatt. 

Skallerud mener at om man hadde gjort om disse eksamenene der studentene allerede benytter seg av penn og papir til helanaloge eksamener, ville man ikke hatt disse utfordringene.

– Man vil få noen papirbunker som må håndteres, men det gjorde vi tidligere også. Dersom vi kan gjøre det slik, har vi stor tilgang på lokaler her på Gløshaugen.  

I forbindelse med et leserinnlegg skrevet av Tora Tveiten og Vetle Bondhus Often i Universitetsavisa viser Skallerud sin støtte til studentene.

– At prorektor kommer med argumenter om at studentene ikke lenger klarer å skrive for hånd, kan man ikke akseptere. Vi må gå ut fra at dere klarer å skrive for hånd, sier han.

Tar kritikken på alvor 

Seksjonssjef Anders Buhaug ved Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester begrunner avgjørelsen om fjorårets kapasitetsutfordringer på Sluppen.

– For å unngå å komme i samme situasjon i inneværende år ble forslaget om å utvide eksamensperioden med en uke i januar lagt frem.

Buhaug forklarer videre at årsakene til at campusene ikke kan benyttes til å avholde eksamener er mange, blant annet utilstrekkelig digital infrastruktur.

– Det er også utfordringer knyttet til tilrettelegging og særskilte behov, noe som gjelder cirka syv prosent av studentene.

Buhaug forteller videre at de har tatt hensyn til enkelte emner og program i forbindelse med praksis og utveksling.

– Vi har fått ulike tilbakemeldinger fra studenter om eksamenstidspunkt i januar. Noen er positive og sier at de får bedre tid til forberedelser.

Buhaug understreker hvordan de vurderer reaksjonene rundt avgjørelsen om semesterutvidelsen.

– Vi tar kritikken på alvor. Vårt mål er å levere den eksamensformen som faglærer bestiller.

Prorektor for utdanning Geir Egil Dahle Øien understreker til slutt at utvidelsen av eksamensperioden ikke er ment som en permanent løsning.

– Det jobbes kontinuerlig med å utvikle vurderingsformer. Dette er et tilbakevendende tema i utdanningsutvalget, og noe vi tar på alvor.