Landingssone Gløshaugen: Dragvoll-kontorets formål

Det såkalte Humsam gløs-tilbudet skal mykgjøre overgangen til nytt campus for ansatte på Dragvoll. Etter et år står ulike erfaringer igjen.

Publisert

– Dette er det vi har kalt en landingssone for Dragvoll-miljøet, sier prosjektleder Arild Bjerkan ved Enhet for campussamling.

Prosjektleder Arild Bjerkan ved Enhet for campussamling er fornøyd med fasiliteringen på Humsam gløs-kontoret.

Han viser frem Humsam gløs, et midlertidig kontorareal som Dragvoll-miljøet kan bruke frem til campussamlingen i 2030. Det ble først opprettet tidlig i 2025.

– Her er det et kontorlandskap, møterom og kjøkken. Vi legger til rette for at de ansatte fra Det humanistiske fakultet og Fakultet for samfunns-og utdanningsvitenskap kan være mer til stede på Gløshaugen, bli bedre kjent og ha en hjemmesone, sier Bjerkan.

Han forteller også at kontoret har andre bruksområder.

– Det er ansatte der som har undervisning på Gløshaugen, men som ikke har noen plass å være mellom forelesningene. Da er det fint å ha tilgang på et kontor her, sier Bjerkan.

Vil mykne overgangen

Han anerkjenner at det er delte meninger om campussamlingen.

– Men vi som jobber med det vet at fremdriften i prosjektet går som planlagt nå, sier Bjerkan.

Humsam gløs er et av tiltakene som skal gjøre overgangen til en ny campus lettere, forklarer han.

– Det blir en vesentlig endring for hele organisasjonen. Mange må endre reisevei, parkering blir vanskeligere og kontormiljøet endres. I tillegg er det en del kulturforskjeller mellom Dragvoll og Gløshaugen. Derfor må man iverksette nødvendige tiltak, og sånn sett er Humsam gløs et av mange tiltak vi må gjøre, sier Bjerkan.

Brukes av mer praktiske årsaker

I TVIL: Ex.phil-underviseren tror ikke kontoret brukes til kultur- og erfaringsutveksling mellom ansatte.

Universitetslektor Åsmund Sæther tror ikke så mange bruker kontoret for å venne seg til sin nye arbeidsplass.

– Jeg tror det kan være litt eufemistisk. Jeg tror ikke det er så mange som kommer hit for å oppleve Gløshaugen, men heller har det som et nyttig kontor når man uansett skal hit, sier Sæther.

Han underviser i ex.phil. og bruker kontoret når han har undervisning på Gløshaugen.

– Jeg har jo egentlig det her som mitt eneste kontor, siden jeg ikke har noen kontorplass, sier Sæther.

Han forteller at han ikke har opplevd noe av den tverrfaglige atmosfæren ennå.

– Atmosfæren er ganske dempet og selvsentrert. Jeg snakker med kolleger fra mitt eget institutt, men generelt er det ganske lav hilsefaktor, sier Sæther.

Usikker på effekten

Ex.phil-underviseren er noe skeptisk til campussamlingen, og han er usikker på om geografisk nærhet gir mer tverrfaglighet.

BÆREKRAFTIG: Ifølge NTNUs sider skal alt av møbler og utstyr være ombrukt.

– Min første tanke er at det er synd å legge ned Dragvoll. Argumenter som at vi må tettere sammen for å jobbe tverrfaglig, synes jeg er litt søkte. Jeg lurer på hva som er reklameeffekten av sammenslåing versus den reelle faglige effekten, sier Sæther.

Samtidig er han spent på samlingen av studenter og ansatte.

– Nå er det en viss homogenitet i både Gløshaugen- og Dragvoll-miljøet. Mennesker er sosiale dyr, enten det er ungdommer, studenter eller voksne ansatte, så det kommer til å oppstå problemer. Det er jo uunngåelig, sier Sæther.

Vemodig å flytte

Nestleder for utdanning Guri Ellen Hanem ved Institutt for kunst- og medievitenskap bruker Humsam gløs-kontoret som arbeidsplass og sier at hensikten er å bli kjent med Gløshaugen.

– Jeg bor i nærheten, og derfor fungerer det veldig bra å ta turen hit. Vårt institutt skal inn i dette bygget, så jeg er litt nysgjerrig på hvordan det blir å bo her.

Hanem tror at de fleste som benytter seg av tilbudet gjør det nettopp fordi det er nærmere byen.

SKJERMET: Nestleder for utdanning Guri Ellen Hanem finner arbeidsro på Dragvoll-kontoret.

– De aller fleste av oss underviser kun på Dragvoll. Med mindre man jobber på fakultetet eller har en lederstilling, er ikke Gløshaugen et naturlig stoppested.

Hun understreker at tilbudet er godt tilrettelagt og at tanken er god, men erfarer at man i praksis føler seg isolert fra miljøet på Gløshaugen.

– Man sitter jo i sin egen boble her. Dette er Humsam gløs, så ingen andre fra Gløshaugen kommer inn. Stort sett sitter jeg alene ved min egen pult, sier hun.

Samtidig tror hun at det er muligheter for samarbeid mellom tilstøtende faggrupper i fremtiden.

– Fagmiljøene vil nok holde seg mest for seg selv, men Institutt for kunst- og medievitenskap skal inn i sentralbygget sammen med instituttene for arkitektur og design. Jeg kan se for meg at vi får til litt samarbeid der, i hvert fall. Disse har jo noen overlappende fagområder.

På Dragvoll og Gløshaugen er det trangt om leseplassene. Hanem har forståelse for at man derfor kan stille spørsmål ved arealbruken.

– Det blir vemodig å flytte fra relativt fine lokaler på Dragvoll og inn i et gammelt bygg på Gløshaugen som krever en del tilpasning, forteller Hanem.

Powered by Labrador CMS