FRA CANADA TIL NORGE: I anledning Demokratifestivalen kom tidligere politisk influenser Lauren Southern til Trondheim.

Hun skulle redde Vesten: – Det var som Onlyfans for hjernen

Lauren Southern ble kjent over natten som 19-åring og brukte ti år på å «redde» Vesten. I dag mener hun at et kjedelig liv er bedre.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg skulle ønske jeg hadde noe mer spennende å fortelle dere, men nå er kjedelig bra for meg.

Lauren Southern er 31 år. Hun har blitt pågrepet av tyrkisk militær og nektes innreise til Storbritannia. I dag underviser hun samfunnsfag i Canada og skriver bøker i andres navn.

Dagen før hun skal på scenen på Demokratifestivalen i Trondheim, møter vi henne til intervju. Hun forteller at hun allerede har opplevd norsk kultur gjennom å se teaterstykket Peer Gynt, og at hun har vært en tur innom Nidarosdomen.

– Vi har ingenting sånt i Canada. Vi har ikke noe som knytter oss til fortiden slik dere har.

Det er et poeng hun kommer tilbake til: Folk som mangler et sted å høre til, leter etter det andre steder. Selv fant hun tilhørighet på nett.

En karriere som skjøt i været over natten

Lauren har trukket seg tilbake for å prosessere det siste tiåret som internettkjendis. 

– Jeg tok et stort steg bort fra Youtube-verdenen etter at jeg gikk viralt som 19-åring med videoen «Why I’m Not a Feminist». Det har tatt lang tid å «detoxe» meg fra den verdenen. Den gjorde meg psykisk syk.

Belastningen som berømmelsen kom til å gi var umulig å se for seg som en av de første politiske Youtube-profilene i 2015. 

– Youtube var fortsatt veldig nytt på den tiden, og det var bare et fåtall store Youtube-profiler. Tanken på å i det hele tatt kjenne noen med en viral video var helt sinnssyk, og å da gå viralt selv ga en ekstrem dopaminrus. 

TILBAKE TIL VIRKELIGHETEN: Lauren Southern ble kjent over natten som 19-åring. Nå vil hun helst ha et kjedelig liv.
FROSSET I TID: – Folks inntrykk av meg vil være det siste Google-søket de så, forteller Southern.

Jaget etter klikk og visninger førte til en ond spiral der hun alltid prøvde å overgå sitt eget og motstanderes innhold for å trekke flere seere til sine kanaler. Det ga adrenalin, noe hun fortsatte å jage. 

– Måten man får dopamin på gjør at man sikter høyere og høyere. 

Gjennom dette former man etter hvert sin egen versjon av verden og seg selv, som gjør at man kan bygge en virkelighetsoppfatning ut fra det man konsumerer på nett, hevder hun.

– Man gjør fiender mer umenneskelig, og man lager et bilde av seg selv som en valkyrie.

 Hun beskriver det som å lage en avatar i et dataspill. 

– Jeg er helten, jeg redder Vesten med å gjøre dette og fiendene mine er demoner. De er «wacky» kommunister og feminister. Du bygger en hel fantasiverden å leve i. 

Hun mener at hun har kommet gradvis tilbake til den virkelige verden, noe hun sier at internettboblen ikke var. 

– Jeg skrev en bok kalt This Is Not Real Life, der jeg prøvde å sette ord på de psykologiske effektene internettberømmelse har, spesielt i den politiske verden. 

Internett mangler en modererende effekt 

Hvordan tror du det å gå viralt på internett som så ung formet dine politiske synspunkt og standpunkt?

– Jeg hadde nok endt opp mye mer nyansert og moderat hvis jeg hadde utviklet synspunktene mine i den virkelige verden, fordi den virkelige verdenen har en modererende effekt. 

Positive kommentarer rant inn om hvor vakker og intelligent hun var. Alt handlet om henne, og det ga mersmak. 

– Det er noe med det å få kommentarer som: «Du redder verden. Du fikser alle problemene i livet mitt». Det er også en del av rusen. 

Samtidig var det enkelt å ignorere de som var imot henne, så kaninhullet fortsatte å bli dypere. 

– Kritikken og de negative kommentarene jeg leste var så ekstreme, fordi det var det som ble prioritert av agorimen, og det ble veldig lett å ignorere. 

Radikalisering som eneste mulighet

Lauren vokste opp i Surrey i British Columbia, en by hun forteller at er preget av høy innvandring og kriminalitet.

– Jeg så problemer med innvandring i hjembyen min. I tillegg brukte jeg mye tid på nett og så innlegg som forsterket synspunktene mine enda mer. 

Ingen moderate stemmer snakket om problemene på en meningsfull måte. I stedet for en samtale om mer fornuftig innvandring, ble det eneste stedet å gå til de radikale sidene av internett, mener hun. 

– Muslimer prøver å presse sharia på Vesten, og hvis vi ikke gjør noe nå, kommer alle til å bruke burka om ti år. Dette var noe jeg virkelig trodde.

Lauren beskriver dette som en tid da det var de woke mot de konservative, som ble to ytterpunkter. Hun mente det var vanskelig å ha en nyansert debatt.

– Jeg gjordet nettopp et intervju med The Economist hvor jeg snakket om akkurat dette. Det ville vært utenkelig å snakke om terrorangrep på 2010-tallet på samme måte som jeg snakket med dem om det i dag, så den eneste plassen for folk med bekymring rundt innvandring var de radikaliserte delene av internett. 

Noe av grunnen til radikalisering tror hun var at det ga enkle svar og løsninger på problemene hun så. 

– Mennesker elsker enkle forklaringer fordi vi vil at livet skal være forutsigbart. Jeg ville bare velge en ideologi og at den skulle lede meg, og det var det jeg gjorde. Det var på mange måter intellektuell latskap. 

 – De er gisler for publikumet sitt 

Man blir ikke radikalisert over natten, ifølge Lauren er det en gradvis prosess.

– Det er aldri et tydelig øyeblikk hvor du tenker: «Jeg skal bli en clickbait-svindler nå». Det er alltid små kompromisser man ubevisst gjør fordi man er avhengig av bekreftelsen. 

I gateintervjuene klippet hun bort de fornuftige og kjedelige svarene og beholdt det hun visste ville gi flest klikk. Etter hvert formes og tilpasses influensernes innhold til det publikum vil se.

– Slik jeg ser det i ettertid, lagde vi psykologiske lapdancer. Det var som Onlyfans for hjernen.

Ifølge Lauren blir penger og levebrød hovedmotivasjonen bak det som skapes.

– Moderate stemmer kan ikke konkurrere mot en gjeng som sier hva som helst for penger. Å ha et moralsk kompass er bare skadelig for karrieren din. 

Hun har venner som fortsatt lager innhold for det ytre høyre. Ifølge Lauren tror de ikke lenger på det de sier, men de kan likevel ikke slutte.

– De får ikke en vanlig jobb etter alt de har sagt på internett. De er gisler for publikumet sitt.

Fra frilansjournalist til «tradwife» 

Etter å ha laget innhold til Youtube og produsert flere dokumentarer som frilansjournalist, trådte Lauren inn i rollen som husmor. 

– Hvis jeg gifter meg ung, er vakker nok, ikke blir feit, lager nok mat og er underdanig ovenfor mannen min, vil ekteskapet mitt være en suksess. Det var det jeg ble fortalt i «trad»-verdenen, og det var det jeg også formidlet.  

Selv om hun alltid strebet etter å følge disse reglene hun trodde var oppskriften på suksess, følte hun seg fortsatt ikke lykkelig. 

RADIKALISERT: Lauren Southern vokste opp i Surrey i Canada. Mangel på tilhørighet førte etter hvert til at hun ble radikalisert på internett.

– Jeg prøvde hele tiden å gjøre disse tingene så godt jeg kunne, men mannen min fortsatte å fortelle meg at jeg ikke var bra nok. Han skrek til meg, forlot hjemmet mange dager av gangen og truet med skilsmisse. Til slutt fikk han besøksforbud. 

Lauren slet med å akseptere hva som skjedde med henne fordi det ikke stemte med det hun trodde på og hadde promotert for følgerne sine. 

– Det som er morsomt, er at jeg ble et offer for min egen propaganda, og jeg trodde ekteskapet mitt feilet fordi jeg ikke fulgte instruksene godt nok.

Kollapsen av internettimperiet 

Veien tilbake til virkeligheten krevde mer enn at ekteskapet raknet. 

– Det krevde blant annet at hele mediehuset jeg jobbet for, Tenet Media, kollapset, fordi det viste seg å være finansiert av Russland. 

For Lauren handlet det ikke lenger bare om politikk. Det handlet om hele livet hun hadde skapt.

– Å kvitte meg med oppskriften jeg hadde, og si at jeg tok feil, betydde at jeg måtte rive opp hele grunnlaget for virkeligheten min. Jeg har bygget karrieren, vennskapene og moralen min rundt det.

Samtidig som hun gikk i terapi begynte virkelighetsoppfatningen hennes å slå sprekker.

– Til slutt måtte jeg innse at systemet jeg brukte for å leve livet og tolke verden ikke ga meg noe positivt, og det hjalp meg ikke med å forstå realiteten min. Det krevde en hel del lidelse for å innse det. 

Noe av det som hjalp henne på veien, var at hun hadde drevet med journalistikk ute blant folk.

– Du klarer ikke å sitte i en flyktningleir og snakke med ekte mennesker og samtidig tenke at de ikke er mennesker.

Norges unike tillit 

Lauren snakker om hvorfor hun tror USA og Canada har blitt så polarisert, mens det i Norge fortsatt holdes saklig debatt mellom uenige parter. 

– Tilliten dere har til media gjør det mulig for dere å ha en nasjonal samtale, noe vi ikke lenger er i stand til. Det er et veldig mektig verktøy som Norge kan bruke for å fikse polariseringen.

Hun får ikke betalt for å møte på festivalen og takket tidligere i år nei til 3000 dollar for å være med på en podcast. 

– Jeg vil være her fordi det blir en samtale med ekte mennesker, der de kan se meg som et menneske.

Lauren kommer ofte tilbake til viktigheten av å gå ut døren og se det virkelige liv utenfor skjermen. 

– Internett er forferdelig akkurat nå. Du kan hente informasjon fra internett, men hvis du ikke kan bekrefte det i virkeligheten, så har du svaret ditt der. 

Håpet 

Selv om splittelsen på nett har gått langt, har Lauren ett håp.

– Mitt oppriktige håp akkurat nå er at vi har nådd et punkt av utmattelse.

Hun ser tegn til dette i USA. Spesielt peker hun på mellomvalgsresultatene hvor Demokratene gjorde et brakvalg.

– Det viser at vi skjønner at vi går i ring. Vi ble lovet null nye kriger, bedre økonomi og mindre korrupsjon. I stedet fikk vi kryptosvindel, en krig mot Iran og det at ingen har råd til noe. Til slutt vil folk bytte til noe annet. 

Hun håper skiftet ikke bare skjer i valglokalet, men også i måten folk snakker sammen på.

– Jeg bryr meg ikke om du er venstre- eller høyreorientert. For å fikse splittelsen på internett trenger vi at folk er villige til å snakke med hverandre.

Lauren kommer til Norge med håp for fremtiden til unge som har vokst opp på internett. 

– Det man kan gjøre, er å ha menneskelige samtaler. 

Powered by Labrador CMS