– De lever i et av de minst frie territoriene i verden
NTNU student Marianne Bugge Stavik dro til Vest-Sahara for å intervjue menneskerettighetsaktivister. Hun ble sendt tilbake av politiet.
Marianne Bugge Stavik går første året på statsvitenskap ved NTNU. Hun har nylig vært i Vest-Sahara sammen med kjæresten André Christopher Belleteste på oppdrag fra støttekomiteen til Vest-Sahara.
– Vår oppgave var å reise ned dit for å intervjue menneskerettighetsaktivister før sikkerhetsrådet til FN skulle ha et møte om saken.
Hun forteller at marokkanske myndigheter har sterk kontroll langs grensen til Vest-Sahara. De ønsker ikke at vestlige land skal få innsyn i konflikten.
– Det er vanlig at man blir stoppet flere ganger på veien inn til Vest-Sahara. Da kom politiet på bussen for å sjekke pass. Det var veldig heldig at bussen vår ikke ble stoppet.
Da Stavik og Belleteste ankom byen El Aaiún visste de at det var en risiko for at politiet kunne skygge dem. De oppdaget fort en svart bil som forfulgte dem.
– Vi tror at grunnen til at vi ikke ble pågripet med en gang er fordi Marokko ikke ønsket oppmerksomhet rundt saken før møte i FN sitt sikkerhetsråd.
Får seg ikke jobb
– Vi besøkte familien til menneskerettighetsaktivisten og vinner av Raftoprisen Sidi Mohammed Daddach. Han har sittet i fengsel i 24 år, 14 av disse på dødscelle, for å utrette fredelig aktivisme for Vest-Sahara.
Under besøket var det også en annen familie til stede. Denne familien er en del av den fredelige motstandsbevegelsen. De har en bror og en sønn i fengsel som rapporterer om dårlige forhold.
– De forteller at sønnen deres ikke får nødvendig medisinsk hjelp som marokkanske fanger får. De opplever også at familien ikke får beskjed om hvilket fengsel sønnen sitter i.
Sønnen til Daddach er student. Han forteller også om diskriminering i arbeidslivet, og at muligheten hans etter studiet er få. Han klarer ikke skaffe seg jobb på grunn av at faren er aktivist. Flere av studievennene hans er også arrestert for aktivisme.
– Saharawiene ønsker folkeavstemning, slutt på diskrimineringen, og de ønsker selvbestemmelse.
Utvist etter møte med politiet
Når Stavik og Belleteste kom tilbake til hotellet ble de møtt av marokkansk politi.
– Det kom en mann som begynte å stille oss spørsmål. Vi forstod fort at dette var sivilkledd politi.
Mannen ba dem om å gi fra seg passene sine. Han kom etterhvert tilbake med 6 andre politimenn.
– Vi ble bedt om å ta en taxi tilbake til Marokko. Under hele taxituren hadde sjåføren åpenbart kontakt med politiet.
– Saharawiene blir forfulgt hver dag
Marokkansk politi samarbeider med sivilsamfunnet i Marokko og Vest-Sahara. Stavik forteller at hotellet registrerte at vestlige turister hadde ankommet, og at det satt menn i resepsjonen som fulgte med på dem. Dette foregikk både i Vest-Sahara, men også når de kom tilbake til Marokko.
– Vi ble forfulgt, men saharawiene blir forfulgt hver dag.
Okkupasjonen blir forsvart
Erik Hagen er leder for støttekomiteen for Vest-Sahara. Han synes situasjonen i Vest-Sahara er forkastelig.
– Når Afrikas kolonier ble frigjort skulle saharawiene hatt selvbestemmelse. I stedet ble de brutalt involvert av Marokko og Muritania.
Han forteller at selv om saharwiene har en rett til selvbestemmelse med vedtak fra FN og domstolen i Haag, har Marokko de sterke statene på sin side.
– Marokko blir svært aktivt forsvart av Frankrike og tidvis USA. Dette er to stater med vetorett i FNs sikkerhetsråd.
– Absurd at europeiske stater er problemet
Grunnene til vestlig støtte av okkupasjonen er komplekse. Det innebærer blant annet at store mengder av verdens fosfatreservater finnes i Vest-Sahara. Frankrike har også mye næringsliv i Marokko og en større Marrokkansk diaspora.
– Det er helt absurd at europeiske stater er problemet, mens de mindre demokratiske statene som Russland forsvarer folkeretten.
Et eksempel Hagen trekker frem er blant annet at den ukrainske ambassaden i Marokko la ut en hyllest ved 51 års jubileumet til invasjonen.
– Invasjonen førte til at folk havna i massegraver med kuler i panna, og at halve Vest-Saharas folk ble kasta på flukt. Et av de groveste bruddene på folkeretten siden andre verdenskrig.
FN trekker seg ut
Hagen forteller at amerikanernes forslag til resolusjon i FN sitt sikkerhetsråd forsøker å tvinge Vest-Saharas folk inn i Marokko.
– Det står at det skal være forhandlinger som begge parter skal være enige, men løsningen skal medføre at Vest-Sahara skal være en del av Marokko. Det er selvfølgelig noe saharawiene ikke ønsker.
Russerne la ned veto på dette forslaget. De hadde også en konkurrerende resolusjonstekst, som sa at Minurso skal videreføres i et år til. Minurso er FN styrker som har vært til stede i Vest-Sahara siden 1991. Den ble opprettet for å beskytte og tjene Vest-Saharas folk, og realisere en folkeavstemning.
– Den resolusjonen var veldig enkel, veldig elegant, men ble ikke da vedtatt, sier Hagen.
Siden Russlands forslag ikke ble vedtatt, medfører det at Minurso trekker seg ut av Marokko.
Marokkanske bosettere i Vest-Sahara
Hagen forteller også om marokkanske bosettere og dårlige forhold for det saharwiske folket.
– De som bor i Vest-Sahara i dag er i all hovedsak marokkanske bosettere. I de okkuperte områdene er det saharawiske folk blitt en minoritet. Før invasjonen bodde det få marokkanere der.
Hagen forteller at saharwiene lever i et av de minst frie territoriene i verden. Det er ikke mulighet å registrere foreninger. Det er ikke mulig å drive journalistikk. Han sier også at man ikke kan ha internasjonale besøk, slik Mariannes besøk viser.
– FNs fredsbevarende operasjon har heller ikke kunnet rapportere om overgrep.
FNs menneskerettighetseksperter får ikke besøk i territoriet. Du kan ikke ha fagforeninger eller demonstrasjoner.
