– Læringsutbyttet blir lavt når man ikke forstår koden 

David Morin er førsteamanuensis ved institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU. Han underviser i Python og bruker ulike kodespråk flittig både i jobbsammenheng og privat.

– Ingeniører løser problemer. Formålet med koding er jo å gjøre det lettere, forteller Morin.

Selv fikk han en interesse for å kode allerede som barn. Til og med etter et helt liv med koding er det vanskelig å måle seg med hvor effektiv KI kan være.

– KI kan fort skrive bedre kode enn meg. Jeg bruker det som et verktøy. Det forutsetter at jeg fortsatt kan komme meg fra A til B på egen hånd, sier Morin.

Han synes det er synd at studenter benytter seg av KI til å skrive kode som er for avansert for egne ferdigheter.

– Læringsutbyttet blir lavt når man ikke forstår koden som er skrevet, mener Morin.

Selv om programmering kan være utfordrende å lære, kan det også brukes til å lage ting som gjør hverdagen lettere.

Morin har laget et program som henter ut nyheter fra diverse nettsider og behandler dem med en språkmodell før det sendes til ham på e-post.

 – Der kan jeg lese daglige nyheter og selv tilpasse hvor jeg får de fra. 

Han mener at slike prosjekter kan bidra til å gjøre koding til et mer spennende fag.

– Å løse reelle problemer hjelper læringsmotivasjonen, forteller han.

Studentkjærlighet for det analoge

Sebastian Kemp-Jacobsen er på fjerdeåret av en master i informatikk. Han deler Morins forkjærlighet for kodespråk og hadde IT som valgfag i to år på videregående. Han ble introdusert for HTML-koding først, som er standardspråket når det kommer til å strukturere og bygge nettsider.

– Det er motiverende at man ser at noe skjer, og at noe dukker opp på skjermen. En av romkameratene mine har for eksempel programmert en busstabell for kollektivet, forteller Kemp-Jacobsen.

Kemp-Jacobsen bruker en del koding i studiene. Han har mest erfaring med Javascript og Java, men også flere andre språk.

– Jeg synes det er viktig å kunne klare seg uten KI. Noen bruker det nærmest ut av avhengighet, mener studenten.

Han understreker også viktigheten av å forstå en kodeprosess fra start til slutt. Selv om KI-utviklingen går raskt, er det viktig å ha ferdigheter å kunne falle tilbake på. 

– Det er viktig med en grunnleggende forståelse. Man kan ikke vibbekode seg gjennom det, sier Kemp-Jacobsen.

– Det er enklere å lære seg et språk når man kan flere andre språk, mener han.

Det mest utfordrende er å huske forskjeller mellom språkene, som kan være små, og å henge med på oppdateringer. 

Han kjenner seg igjen i en manglende motivasjon blant klassekamerater for å lære seg å kode. 

– Noen elsker det, noen hater det. Det er nok mange som føler frustrasjon overfor KI, forteller Kemp-Jacobsen.

Han er fornøyd med NTNUs behandling av KI og oppfatter det som at de læringsansvarlige bruker lite KI i undervisning. 

– Det er kanskje slik at de som kan mest om KI er dem som er mest kritiske til det, mener Kemp-Jacobsen.

KI som læringsassistent

Fabian Andberg går andreåret som byggingeniør. For han er formålet med koding litt mer utydelig, og han benytter gjerne KI i studiesammenheng.

– Mitt første møte med koding var på videregående. Jeg tok IT-fag fordi jeg hørte det var «chill», forteller Andberg.

Studenten mener det er utfordrende å slå KI når det kommer til å kode, men er enig med Morins resonnement om at det er viktig å forstå hva som blir skrevet. 

– Jeg tviler på at manuell koding tilhører fremtiden. Jeg tror KI kommer til å gjøre mye av jobben, mener Andberg.

I jobbsammenheng håper han å slippe å bruke det aktivt.

– Jeg trenger ofte hjelp av KI til å komme i gang, men jeg leverer ikke en oppgave jeg ikke forstår hvordan ble løst, forteller Andberg.

Andberg forteller at han kan ha en tendens til å bruke KI ut av latskap, spesielt i eksamensperioden. 

– Det krever veldig mye tid å lære. Det er lett å sette det til side for andre ting, spesielt når det er mange fag som konkurrerer om oppmerksomheten, forteller Andberg.

Koding havner gjerne nederst på lista over prioritert læring. Hans opplevelse er at mange av studievennene tenker det samme, og at det er utbredt bruk av KI til det meste. Andberg anerkjenner at læringsutbyttet påvirkes negativt.

– Man lærer jo ikke like mye, men jeg tenker det er stor sjanse for at KI er tilgjengelig i fremtiden, mener Andberg.

Nødvendig i skoleløpet

Ifølge Kemp-Jacobsen er det å lære seg å kode noe som kan sammenliknes med å lære seg et nytt språk, og barn lærer nye språk enklere og raskere. 

– Det å lære seg syntaks i koding kan sammenliknes med å lære seg grammatikk, sier han. 

Å øke engasjementet rundt koding i skolen kan muligens styrke forståelse og gjøre det enklere å jobbe med mer avansert koding senere i yrkeslivet. 

– Det er bra å oppmuntre elever til å prøve seg på koding. Å ha en hipp lærer med interesse for koding er viktig. 

Også Andberg er enig i at koding bør ha en plass i den norske skolen.

– Selv om KI kan gjøre mye av jobben, er det likevel viktig å forstå kode, og å få koding tidlig inn i utdanningen, mener han.

Mangel på tilstrekkelig opplæring i koding i skolen kan ha gitt koding mye av sitt litt negative rykte, skal vi tro Andberg og medstudentene som deler hans holdning til koding.

– Koding har til felles med matematikk at det er gøy når man får det til, men slitsomt og kjedelig når man ikke får det til, mener Andberg.

Starter man tidligere med koding, kan Python bli mindre pyton. Selv om det er hardt arbeid, er det full enighet rundt verdien av å kunne formulere seg på kodespråk.

– Jobber man hardt som student, får man det lettere i arbeidslivet, avslutter Morin.