SVEVENDE: Ballettdanserne svevde over scenen under dansene i Romeo og Julie.

Teateranmeldelse

Fektekamp og hevndrap i ballettsko

Den velkjente kjærlighetshistorien om Romeo og Julie inntok scenen med en lekende ballett den 10.november i Olavshallen.

Publisert Sist oppdatert

Forestillingen starter allerede før sceneteppet har gått opp. Vi kan høre musikk, og ser en flis av lys og skygger under sceneteppet. Når vi i tillegg hører noen dansende ballettsko på scenen mot slutten av første sang, blir publikum sittende og hviske nervøst til hverandre. 

En bølge av ro legger seg derimot over salen når teppet omsider åpnes når andre sang starter, og vi blir introdusert til dansende par i Italias gater. Vi blir dratt rett inn i Verona hvor vi blir møtt med praktfulle piruetter og en krangel over en pike. Scenen viser starten på familierivaliseringen som er grunnlaget for den forbudte kjærligheten mellom Romeo og Julie.

Det blir plutselig guttastemning når tre gutter som ligner på Ninja Turtles med svarte masker kommer dansende inn på scenen for å yppe seg med familiens rivaler. Første halvdel av stykket fremstår mest som en komedie, der det er nettopp disse guttene som får frem latteren i salen. 

Med hele fem svært dramatiske dødsfall gjennom forestillingen kan man ikke klage på for lite spenning. Vi fikk aggressive piruetter, hevndrap og ballettfektekamper i et totalt stemningskifte fra komedie til tragedie halvveis inn i stykket. 

Vi får kjenne på det virkelig tragiske ved stykket når fortvilelsen over de falne kommer frem i dansen. Når den ene dronningen mister sin sønn, blir vi presentert med et hjerteskjærende og emosjonelt nummer. Dette viste seg å være det mest uforglemmelige med hele stykket, og gjorde sterkt inntrykk. 

Selv om danserne gjorde en utmerket jobb på scenen, kan vi ikke gi like mye skryt til de bak scenen. Det lystekniske var ikke helt på plass, og fikk forestillingen til tider til å føles ut som en teknisk prøve i stedet for en premiere. 

De flotte kostymene gjorde heldigvis opp for sceneteknikken og lot publikum vandre tilbake til middelalderens Verona. Ikke alle kostymene var like lette å danse i, men de flotte, lange kjolene til de rike damene var hvertfall fine å se på.

Det var også kostymene som ble brukt for å definere hvem av danserne som var stykkets hovedkarakterer. Julie med hennes hvite kjole så ut som et svevende gjenferd mens hun på tåspiss rygget bort fra den uønskede frieren.

Likevel var kostymene til tider veldig like, da både Romeo og frieren til Julie var kledd i helhvitt. Det er kritisk for publikum å vite hvem av disse gutta man skal heie på, og man ble dradd ut av historien på grunn av forvirringen. 

Noe som man ikke kan skimse av er hvor profesjonelle og dyktige danserne var. Samtidig som det var et vilkårlig lysshow på scenen, så fortsatte danserne med fullt fokus og lot seg aldri bli påvirket av distraksjonene. All applaus til dem!

NINJA TURTLES: Romeo og de to kompisene lignet på Ninja Turtles da de kom dansende inn på scenen.



Powered by Labrador CMS