NTNU – det ansvarsfraskrivende universitet

I morgen reiser forskere fra NTNU sammen med Olje- og Energidepartementet til Israel for å vurdere mulighetene for å inngå forskningssamarbeid innen petroleum med israelske universiteter.

Israel har helt siden sin tilblivelse i større eller mindre grad ført en politikk som blant annet undertrykker og rettferdiggjør overgrep mot palestinere og andre. Flere aspekter ved Israels olje- og gassutvinning er tvilsomme og konfliktfylte. Vurderer virkelig NTNU likevel å bidra til økt israelsk petroleumskompetanse?

Bovim påpeker i Universitetsavisas podcast-intervju at all forskning som gjøres ved NTNU er tilgjengelig for alle uansett, og at Israel dermed vil kunne ha den samme tilgangen på forskningsresultater og andre publikasjoner gjort ved NTNU, som alle andre. Han trekker videre fram det faktum at omtrent all forskning kan benyttes både til gode og dårlige formål.

Men et nært og direkte forskningssamarbeid vil som regel være relevant og til hjelp for de samarbeidende partene i mye større grad enn for andre.. Det blir dermed svært viktig å vurdere hvordan resultatene av et eventuelt samarbeid vil kunne bli brukt av samarbeidspartneren.

Når instituttleder Egil Tjåland ved Institutt for petroleumsteknologi og geofysikk konkluderer til Universitetsavisa med at «De politiske implikasjonene har jeg ikke noen forutsetninger for å uttale meg om. Regjeringen får ta hånd om den politiske delen, så tar vi hånd om forskningsaspektet på denne reisen», bedriver han en form for ansvarsfraskrivelse. Ettersom forskning og akademisk utvikling er svært viktige faktorer når det kommer til industriell virksomhet og framgang, og Israel fører en såpass aggressiv og mye omdiskutert olje- og gassutvinning, synes jeg det er rart at Bovim og Tjåland konsekvent trekker et så markant skille mellom det mulige forskningssamarbeidet og Israels generelle politikk og intensjoner.

I podkasten sier Bovim også følgende: «NTNU fører ikke sin egen utenrikspolitikk, vi følger den utenrikspolitikken som landet har.» Jeg er innforstått med og enig i at NTNU verken er eller skal være en utenrikspolitisk aktør. Men det betyr ikke at NTNU ikke kan gjøre seg opp sine egne meninger om utenrikspolitiske saker og følge egendefinerte prinsipper. NTNU har som internasjonalt anerkjent akademisk institusjon ikke bare muligheten til, men også langt på vei ansvaret for, å ta til orde mot urettferdighet og undertrykkelse.

Den samme muligheten og det samme ansvaret har også vi studenter! Jeg har i denne saken savnet en rask og tydelig reaksjon fra oss. Det er etter min mening skuffende at Studenttinget lar være å utforme et vedtak som tydelig konstaterer deres ståsted, og dermed ikke benytter seg av sin posisjon og sine muligheter til å påvirke. Det blir da svært viktig at vi aktivt legger press på og følger opp våre valgte representanter.

Det kan for mange være lett og behagelig å forbli passiv og nøytral. Vi er nødt til å anerkjenne og benytte oss av nettopp det ansvaret og de mulighetene vi i kraft av å være studenter ved NTNU faktisk har.