Skamløs ansvarsfraskrivelse

Tekst: Emma Johnsen Rødli, Kulturjournalist.

NRK-serien Skam har regjert norske pc-skjermer det siste halve året. Målgruppen er tenåringer, og produksjonen møter publikum gjennom daglige oppdateringer med bilder, meldinger og videoer. NRK skal ha skryt: Skam tar publikumet sitt på alvor, og møter dem der de er på en nyskapende måte. Samtidig har de klart å engasjere en langt bredere folkemengde enn selve målgruppen. At serien har et så stort publikum, gjør det spesielt problematisk at den romantiserer et problemfylt og usunt kjærlighetsforhold mellom to tenåringer.

I andre sesong av serien følger vi Noora og hennes venninnegjeng ved Nissen skole i Oslo. Noora kan karakteriseres som oppdatert og skarp, og er blant venninnene den som framstår som mest samfunnsengasjert.

Det skurrende elementet i serien er forholdet mellom Noora og skolens «hunk» og klassiske «badboy», William. Gjennom hele andre sesong av Skam har det blitt klart at William er interessert i Noora, og at hun nok også har et godt øye til ham. Samtidig er en av jentene i Nooras nærmeste krets, Vilde, forelsket i William. Dette, samt Williams arrogante holdning, holder Noora tilbake.

William vet å utnytte Nooras ønske om å beskytte venninnens følelser, og presser henne til å møte ham på date: Han truer med å avsløre for Vilde at de to har hatt kontakt og at han er interessert i Noora. Flere liknende hendelser gjennom sesongen gjør at William framstår som ekstremt manipulerende og hensynsløs. Han nekter å akseptere at Noora ønsker å vise hensyn til venninnen sin.

Det er kritikkverdig at NRK framstiller dette kjærlighetsforholdet, som på mange måter er usunt og har maktbalanse i Williams favør, uten at noen andre enn Noora sier ifra om at det William gjør er galt. Gjennom skepsisen Noora uttrykker, skinner det igjennom at hun er dratt mellom følelsene hun har for William og fornuften som forteller henne at han ikke er bra.

I utgangspunktet mener jeg ikke et verk nødvendigvis trenger å preke moral og etikk, og det er viktig at kultur kan framstille virkeligheten slik den er, ikke bare slik den burde være. For kjærlighet kan være vanskelig, god og dårlig på samme tid, og disse motsetningene formidler NRK med forholdet mellom Noora og William. Men NRK framstiller ikke kun dikotomien, de romantiserer et usunt forhold.

I femte episode i sesong to ender Nooras indre kamp med et dramatisk kyss, som serien åpenbart bygger opp mot som en slags katarsis. Men med tanke på avsender og mottaker, blir jeg skeptisk når NRK idylliserer et tydelig destruktivt forhold med skjev maktbalanse, uten at noen instans i serien kritiserer det fra et objektivt ståsted. NRK har et spesielt samfunnsoppdrag og et oppdragende ansvar overfor tenåringene de lager sitt innhold til.

Problemet kunne lett vært løst ved å ha satt inn en karakter utover Noora som stiller tydelige spørsmål ved Williams manipulerende oppførsel. En voksenperson, eller enda bedre, en kul venn, som sa klart ifra om at utpressing ikke er romantisk, men psykisk vold. Så får vi håpe det er nettopp en slik instans NRK setter inn i serien når den tas opp igjen i slutten av uka, om enn litt for seint.