
Ferske bønner, takk!
Har pulverkaffen ufortjent mistet sin glans i kaffesnobberiet?
Snobberi er et velkjent fenomen og kommer i mange forkledninger, som designvesker, det dyreste sportsutstyret, eller champagne og russisk kaviar til flere tusen kroner. Det er ikke alltid så lett å avsløre snobberi, og kanskje bor det en liten snobb i oss alle. Men er den fancy kaffen bare snobberi, eller velger vi den fordi den smaker best?
Professor Aksel Tjora ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU har brukt flere timer på kafèer for å forske på den norske kafékulturen. Han forteller at det er flere grunner til at mange følger den nye, dyre kaffetrenden.
— Mange folk i Norge har råd til å være kvalitetsbevisste og vil ha den beste kaffen, men det handler også om selvpresentasjon, og at man har lyst til å vise fram en spesiell stil. Fancy kaffe gir uttrykk for at du bryr deg om kvalitet, mens å velge økologisk kan vise at du er miljøbevisst selv om du ikke er det, sier Tjora.
Snudde ryggen til trenden
Tjora poengterer at det kommer nye trender hele tiden. For 20 år siden drakk nordmenn nesten bare norsk filterkaffe, men vi kom senere over i en mer eksklusiv bølge. Den italienske espressobaserte kaffen har stått i fokus, med latte, cortado, og ferskmalte kaffebønner.
— Sammen med nye trender kommer mottrender, og som en reaksjon til kaffesnobberiet kan det komme en bølge med folk som går helt tilbake til vanlig filterkaffe. For selv om kaffetrenden er tydelig, trenger ikke alle å følge den, påpeker Tjora.
En som har sett seg lei av denne trenden og snudd ryggen til kaffesnobberiet, er ergoterapaut og filosofistudent ved NTNU, Nichlas Berg Storsve.
— Det med kaffesnobberi er en sånn sær fiksering. Inntrykket mitt er at det har blitt mer kaffesnobberi blant studentene fordi vi er opptatte av å være litt sære. Vi skal ha en spesiell stil og gjerne være litt annerledes. På samme måte som at vi skal ha de nye øltypene, skal vi også ha de mest moderne kaffetypene fordi vi har lyst til å være en del av trenden, mener Storsve.
Han har selv jobbet som barista på kaffebar to år, og før var han stadig å se med fancy kaffekopper i hånda. Fascinasjonen dabbet av da han la merke til de negative sidene i kaffemiljøet. Nå har han mistet interessen helt.
— Jeg opplevde at de ikke tok hensyn til at smak er subjektivt. Mange folk foretrekker jo vanlig kaffe og da må de få lov til det. For kaffesnobbene er ikke smaken noe viktig. Her handler det bare om hvordan man lager den, og det blir helt feil, sier Storsve.
— Kaffesnobberi er et fyord
Tony Jacobsen, eier av håndtverksbrenneriet Jacobsen og Svart, mener derimot at kaffen har en svært sentral plass i hverdagen. Han tror at dette er grunnen til at folk har blitt mer bevisste på kaffevalget.
— Kaffesnobberi er et fyord! Kvalitetskaffe trenger ikke å være snobbete, det kan også være for folk flest. Jeg tror at alle har godt av litt ordentlig kaffe i hverdagen. Kaffe symboliserer det lille pusterommet vi får i hverdagen. Kaffe kan gjøre det øyeblikket perfekt, forteller Jacobsen.
Han er selv lidenskapelig opptatt av kaffe, og har brukt utallige med timer på å reise land og strand etter kaffebønner og inspirasjon som han kan ta med hjem til Trondheim. Hans lidenskap for kaffe har også gjort ham en million fattigere.
— Før i tiden så drakk og spiste vi for å overleve eller for å få i oss koffein. For meg handler det om å jobbe med et produkt, lage superbra kaffe, og glede mennesker jeg møter. Jeg tror bra kaffe kan gjøre dagen bedre, legger Jacobsen til.
Ifølge gründeren skal den perfekte kaffen være håndplukket, sortert, ren, og med en smak av bær. Beskrivelsen kan høres ut som den mest klisjéaktige replikken fra en Michelin-guide, men på samme måte som desserter, er kaffe blitt en delikatesse. Den nesten luksuriøse kaffeopplevelsen er derimot ikke alle forunt.
— Tradisjonelt signaliserer valg av dyrere kaffe at du har god tid og en bra økonomi, mens andre kanskje ikke har det så romslig og dermed ikke kan velge å følge trenden, sier professor Tjora.
Han forteller at store deler av Trondheims befolkning er øvre middelklasse, og at det kan være en forklarende faktor på den økende interessen for kaffestedene.
Eksklusive kaffevitere
— Jeg tror nok smaksopplevelsen er avgjørende for valg av kaffe. Den vanlige pulverkaffen smaker som diesel. Jeg synes det er helt jævlig, men jeg drikker selvfølgelig filterkaffen til svigermor dersom den blir satt på bordet, ler Jacobsen.
Han understreker at han ikke er en kaffesnobb, men kaffegründeren ser på kaffe som noe mye mer enn bare smak.
— Jeg mener kaffe er form for underholdning på lik linje med musikk, litteratur, mat, og drikke. Etter en god kopp kaffe skal folk sitte igjen med en god opplevelse, mener Jacobsen.
Filosofistudent Storsve fikk ikke den gode kaffeopplevelsen som barista. Han syntes veldig lite om denne trenden som etter hvert utviklet seg blant miljøet i kaffebarene.
— Kaffeviterne er som en slags eksklusiv gjeng, og det er flere kaffesnobber der som ser ned på folk som drikker vanlig kaffe. Men bildet er ikke svarthvitt. Det finnes også kaffeelskere som aksepterer studenter som drikker billigkaffe fra kantina, forsikrer Storsve.
Han er nå sjelden å se i byens kafèer, og håper trenden vil snu snart.
— Nå lager jeg meg bare kaffe fra kapselmaskinen hjemme, og drikker bare for å få i meg koffein. Hvis jeg hadde sagt det da jeg var barista, så hadde nok folk snudd seg og flirt.