Ekstremt liv og medbrakte bakterier
Da Lynn Rothschild begynte å studere biologi, trodde hun aldri at hun kom til å jobbe i NASA .
Lynn Rothschild er spesialist innenfor fagfeltene livsformer i ekstreme miljøer og syntetisk biologi, og beskriver seg selv som en interplanetarisk Indiana Jones. Etter å ha fullført doktorgraden sin holdt hun et foredrag på Harvard, og fikk et tilbud om en postdoktorstilling i NASA.
– Jeg snublet mer eller mindre inn i NASA, sier hun.
– Ingen finner utenomjordisk liv alene
Rothschild tror at den mest sannsynlige kandidaten i solsystemet for å huse liv utenom Jorden, er en av de isdekte månene som sirkler rundt gassgigantene Jupiter og Saturn.
– Europa og Ganymede (to av Jupiters måner, journ. anm.) har is, vann, og organiske karbonforbindelser: Alt man trenger for å utvikle liv, forutsatt at teoriene våre om liv stemmer, sier hun.
Hun råder studenter og vordende romvesenjegere til å tenke på tvers av de faglige grensene.
– Ingen enkelt fagretning kommer til å finne utenomjordisk liv alene, sier Rothschild.
Som biolog i NASA har hun måttet lære mye geologi, astronomi, og kjemi. Ved å kunne snakke med forskere innenfor andre fagfelt enn sitt eget mener hun at man får en mye bedre forståelse for hvordan man skal se på helheten i det man driver med.
– Gå på forelesninger utenfor ditt eget fagfelt. Lær deg å snakke tverrfaglig tidlig. Det er mye vanskeligere å lære når man blir eldre, sier hun.
– Biologi en nøkkelen
Rothschild tror at biologi er nøkkelen til å ikke bare finne liv, men også til å gjøre det mulig å bo på andre planeter. Hun mener at NASA har hengt seg for mye opp i tanken på store blinkende maskiner, når syntetisk fremstilte mikrober kan gjøre den samme jobben.
– NASA er ikke så glad i noe som ikke har en bryter, sier hun.
Noe av de vanskeligste med romfart er kostnaden av å sende noe ut i det ytre rom. Hun tror at vi i framtiden heller bare vil ta med oss kunstig framstilte organismer som kan lage det vi trenger der vi skal.
– Hvis du skal ha med deg alt oksygene, maten, og klærne du trenger for å overleve en tur-retur Mars, ville du trengt en umulig stor rakett, sier hun.
Fordelen med å framstille disse tingene biologisk er at organismene hele tiden reproduserer og reparerer seg selv. Ingen reservedeler eller verkøy er nødvendig.
– Mobilene våre varer maks 2-3 år, mens kroppen vår varer i 100, sier Rothschild.
Mars har allerede vann, nitrogen og karbondioksid. Alt man trenger å ta med er noen gram tørkede mikrober som kan modifiseres senere. Mikrober som lever av fotosyntese kan brukes som næring til andre mikrober, som igjen lager det man trenger, som for eksempel medisiner og byggematerialer.
– Hvis astronauter blir syke på Mars kan vi bare sende DNA-sekvensen digitalt, så kan de framstille mikrober som produserer akkurat den medisinen de trenger, sier Rothschild.
