Begrunnelser uten grunn
Flere studenter opplever å få en lite tilfredsstillende begrunnelse for eksamenskarakteren sin. – Et symptom, og ikke problemet i seg selv, sier fakultetstillitsvalgt.
Prestasjoner på universitets- og høyskolenivå blir i stort grad målt med eksamenskarakterer, men én enkelt bokstav gir lite hjelp til forbedring. Begrunnelse for karakter er en lovfestet rett, men det mangler retningslinjer for hvordan den skal utformes og hvor grundig den skal være.
– Mange studenter opplever å få en lite tilfredsstillende begrunnelse på eksamensvurdering. Det er ganske individuelt hvor mye tid eller ressurser hver sensor bruker på å skrive en begrunnelse, sier fakultetstillitsvalgt Erling Ravnanger Landet ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse.
– Dritirritert
Under Dusken har vært i kontakt med én av disse studentene, Elisabeth Solheim som i fjor studerte psykologi. Hun ba om begrunnelse på en C i faget sosialpsykologi.
– Du ber om begrunnelse på en C fordi du har lyst til å vite hva som manglet. I begrunnelsen fikk jeg ikke noen hint på hva jeg kunne gjort bedre, sier hun.
Begrunnelsen lød som følger: «Kortsvar: Oppgave 1: D, oppgave 2: C, oppgave 4: C. Langsvarsoppgave C/D. Kanditaten har en ryddig og grei fremstilling på langsvarsoppgaven som holder seg konkret til oppgaven og viser fire måter holdningsendring kan skje på. Helhetsinntrykket av besvarelsen ligger på C.»
– Jeg ble dritirritert da jeg fikk den. Jeg syns det er dårlig at sensor ikke klarte å skrive mer enn to setninger, sier Solheim.
Opptatt av gode sensorveiledninger
Instituttleder Magne Arve Flaten ved Psykologisk institutt forteller at de legger stor vekt på at det er utarbeidet grundige sensorveiledninger til alle eksamenene.
– En god sensorveiledning gir et godt grunnlag for en god begrunnelse, sier han.
Sensor er, ifølge Flaten, bare pålagt å gi en begrunnelse for karakteren som har blitt gitt, og ikke en tilbakemelding slik man for eksempel får på et oppgaveseminar.
– Prinsippene for begrunnelsene er gitt i de generelle retningslinjene utarbeidet av Universitets- og høyskolerådet (UHR). Disse blir gjort kjent for studentene, men det kan være at sensor ikke gjengir disse i begrunnelsen sin, og fokuserer på å gi tilbakemelding på den aktuelle eksamen, sier Flaten.
Både den konkrete begrunnelsen og de generelle retningslinjene er tilgjengelige for studentene, og han sier at det derfor er viktig at studenten ser begge i sammenheng.
Ingen hint
Til tross for fokus på gode sensorveiledninger ønsket Elisabeth Solheim seg en lengre begrunnelse for karakteren og en ordentlig tilbakemelding, ettersom det kan være til god hjelp når man vurderer om man skal klage eller ikke.
– I begrunnelsen jeg fikk står det for eksempel at oppgave 1 er en D, men ingenting om hva som er dårligere med den enn med de andre. Det burde være et krav at det i alle fall nevnes noe som trakk ned, sier hun.
Resultatet av den dårlige begrunnelsen var at hun valgte å ta sjansen på å klage på karakteren samme dag.
– Jeg tenkte herregud, det er jo ingenting å gå på. Jeg fikk ikke noen hint på hva jeg skulle gjort bedre, så jeg tok bare sjansen, sier Solheim.
Hun fikk samme karakter, men hadde begrunnelsen vært bedre forteller hun at det ikke er sikkert at hun ville klagd.
– Jeg ba om begrunnelse på en annen eksamen, og fikk et A4-ark hvor det ble forklart hva jeg hadde gjort riktig, men også hva det manglet forståelse for. Da skjønte jeg nøyaktig hva jeg hadde gjort galt, og hva som manglet for å få en bedre karakter. Da gadd jeg ikke klage, sier hun.
Må forstå hvorfor
– Jeg mener det er ønskelig å få etablert felles retningslinjer for hvordan en begrunnelse skal utformes, men det bør ikke gjøres uten å forstå hvorfor kvaliteten på begrunnelser varierer så mye som de gjør, sier fakultetstillitsvalgt Erling Ravnanger Landet.
Sensorer får ikke godtgjørelse for å skrive begrunnelser. Hvis en sensor har rettet 100 eksamensoppgaver i ett emne, og får søknad om begrunnelse på 20 av disse, er det ikke snakk om en ubetydelig arbeidsmengde.
– Det er viktig å forstå de ansattes perspektiv for å finne ut hvorfor noen av begrunnelsene mangler relevant innhold. Min forståelse er at de faglig ansatte får pålagt mer og mer byråkratisk arbeid. Arbeid som jeg vil anta oppleves som noe som ikke hører inn under rollen som akademiker, sier han.
Upersonlig og økonomisk
Siden systemet for å be om begrunnelse har blitt gjort digitalt har det skjedd en markant økning i antall begrunnelser. I følge Landet kan man si at terskelen for å be om begrunnelse har gått ned.
– Dette kan kanskje være med på å forklare hvorfor kvaliteten på begrunnelsene er så varierende. Samtidig ser jeg på økningen som et symptom på en generell mangel på tilbakemelding i utdanningen, sier han.
Han tror grunnen til at mange ber om begrunnelse er at man vil finne ut hvor man ligger, og hva man kan gjøre for å utvikle seg videre.
– Ideelt sett bør studentene vite hvor de ligger og hvordan de kan jobbe for å bli bedre, før de går opp til eksamen. Dessverre er det for mange for få vurderinger med tilbakemelding underveis i semesteret, samt lite og upersonlig kontakt med faglig ansatte, sier Landet.
Tilbakemeldingene man får underveis kan være begrenset til å være fra læringsassistenter, som også har mange oppgaver å rette på liten tid.
– Det bunner altså i et ressursspørsmål, og en tankegang om å presse så mange studenter som mulig gjennom studieløpet på normert tid. Det er en økonomisk måte å tenke utdanning på. Hvis vi skal gjøre noe med tilbakemelding for studenter generelt, må vi begynne å stille spørsmål ved hvordan vi tenker kvalitet i utdanning, sier han.
Denne artikkelen er opprinnelig publisert i Under Dusken, nr 13 2015.
