Bovims svar på #metooakademia
Høsten 2017 startet Sophia Efstathiou og Marit Hovdal Moan et opprop mot seksuell trakassering i akademia. Fredag møtte de rektor Gunnar Bovim ved NTNU til paneldebatt i Bodegaen på Samfundet.
Paneldebatten ble arrangert av Studenttinget NTNU. I tillegg til Efstathiou, Moan og Bovim deltok kommunikasjonsansvarlig Markus Drange i linjeforeningen Emil, og læringsmiljøansvarlig Stig-Martin Liavåg ved Studenttinget NTNU i debatten. Tema som ble tatt opp var holdningsarbeid, konkrete endringer som kan innføres for å forebygge og viktigheten av varsling ved seksuell trakassering.
Hver fjerde student har blitt seksuelt trakassert
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2018 viser at hver fjerde student har blitt seksuelt trakassert. De fleste har opplevd trakasseringen utenfor utdanningsinstitusjonen. Efstathiou understrekte likevel at det eksisterer store maktforskjeller og tette samarbeidsforhold i akademia, noe som kan lede til seksuell trakassering.
– Seksuell trakassering og maktmisbruk er et problem på institusjonelt nivå og må ikke individualiseres. Det er viktig å få på plass en ansvarsplassering, sa Moan.
Moan hevdet at det eksisterer store mørketall. Hun mener at seksuell trakassering og maktmisbruk i akademia er et strukturelt problem. Dette er noe NTNU som et forskningsuniversitet bør stå i spissen for å kartlegge og forebygge. Efstathiou var enig i at bare på denne måten kan vi finne ut hvor problemene eksisterer og stille ledelsen til ansvar.
Moan uttrykte videre at hun er overrasket over at NTNU har vært blant de siste av Norges største universiteter til å invitere de to opproperne til debatt om emnet.
Les også: Større andel ensomme studenter
Kulturendring som nøkkel til forebygging
Bovim var skeptisk til hvor mye kartlegging vil hjelpe å forebygge problemet. Han trakk fram at en kulturendring ved universitetene må til for å forebygge seksuell trakassering og maktmisbruk. Bovim uttrykte videre viktigheten av legitimering av seksuell trakassering i akademia.
– Det er viktig å skape en kultur i fagmiljøene som unngår en avvikende respons til seksuell trakassering.
Han understreket også at man har et ansvar også når andre blir seksuelt trakassert.
– Stå opp for din nabo, ikke bare deg selv.
Kommunikasjonsansvarlig Markus Drange i linjeforeningen Emil mente også at en kulturendring må til.
– Det er behov for en bedre varslingskultur i akademia, sa han.
Videre påpekte Drange at studenter er framtiden til det norske arbeidslivet. Det er derfor viktig at studenter blir opplært i en god kultur ved universitetene som kan tas med videre inn i arbeidslivet.
Liavåg sa at det er viktig at studenter stoler på egen vurdering om hva som er akseptabel atferd å bli utsatt for. Han mener at en akademisk mestringsfølelse kan bidra til at folk blir tryggere på seg selv og hvor deres grenser går.
Videre applauderte Liavåg fadderkursene til Sit, hvor faddere lærer å bli oppmerksom på egne holdninger og handlinger.
Innfører varslingsknapp om seksuell trakassering
Siste tema for debatten var hvordan NTNU skal behandle varsler om seksuell trakassering. Moan hevdet at det i dag eksisterer en høy terskel for å varsle om seksuell trakassering. Efstathiou var enig i dette.
– Folk rapporterer i dag seksuell trakassering anonymt i frykt for at dette vil påvirke deres videre karriere, sa hun.
Liavåg trakk fram at studenter har et svakere vern mot seksuell trakassering enn arbeidstakere, som kan støtte seg på blant annet arbeidsmiljøloven.
Bovim fortalte at en ny varslingsknapp på nett hvor studenter og ansatte ved NTNU kan melde om seksuell trakassering er under utvikling.
– En knapp løser likevel ikke problemet med seksuell trakassering. En slik knapp burde være en nødutgang.
