Hopper av språkstudiene

Lørdag skrev dn.no om det store frafallet på språkstudier ved universitetet i Oslo. 67 prosent av de nær 700 studentene som begynte på en bachelorgrad i språk- eller områdekunnskap ved UiO høsten 2010, har enten sluttet helt å studere eller byttet studieretning. Det viser tall DN har fått fra universitetet.

Studenter som DN har snakket med forteller at alt for høye krav til språkkunnskaper er årsaken til frafallet. Det etterlyses blant annet flere introduksjonskurs.

Frafallet er også alarmerende høyt ved NTNU. Av studentene som startet en bachelorgrad i språk ved NTNU i 2010, har bare 16 prosent avsluttet graden på normert tid. Hele 61 prosent har falt av studiet.

Dårlig statistikk

Frafallet ved NTNU er noe lavere enn ved UiO, men prodekan Svein Gladsø ved Humanistisk fakultet sier at 61 prosent er et alvorlig høyt tall. Han mener likevel at systemet har sine svakheter.

– Det er grunnleggende problematisk at frafallsprosenten ikke skiller mellom reelt frafall, studenters «prøving og feiling» og overgang til andre bachelorprogram. Alle skifter av studieprogram registreres som frafall, og dette har vi dessverre dårlig statistikk på, sier Gladsø til dusken.no.

Gladsø forteller at det er en konstant oppmerksomhet omkring det store frafallet, både på institutt- og fakultetsnivå.

– Det gjelder alle fag. Ikke minst er det viktig å fastslå når frafallet skjer, og sette inn strukturelle tiltak for å motvirke det, sier han.

Kritiske første semester

Mye tyder på at det meste av frafallet skjer innen de første to semestrene. Fakultetet jobber med å forbedre det første semesteret, og unngå at blir så fragmentert. Dette skal føre til en raskere faglig forankring.

Av konkrete tiltak som er gjennomført eller i planleggingsfasen nevnet Gladsø obligatorisk bacheloroppgave i alle programmer, og at alle emner skal ha obligatoriske arbeidsoppgaver med mulighet for tilbakemelding. Introduksjonskurs i språkfag er også under vurdering.

Foreløpige tall for 2011-kullet viser at frafallet peri dag er nede på 49 prosent.

– Det er fortsatt høyt, men viser også at frafall skjer tidlig i studiet, og må angripes der, sier Gladsø.

Bedre på europastudier og lektorutdanning

Europastudier og lektorutdanning med språk er ikke inkludert i tallene presentert i DN. Her er frafallet langt mindre. Av 2010-kullet på Europastudier har 38 prosent fullført, og 29 prosent er enda aktive. Til tross for dette forteller studenter om problemer med språkdelen av studiet.

Elena Bogen Slydal har gått to og et halvt år av sin bachelorgrad i Europastudier med spansk. Hun kjenner flere som allerede har byttet studie, og nå ser også hun på muligheten til å bytte grad.

– Det som stod på nettsiden da jeg søkte til europastudier, svarer ikke i det hele tatt med virkeligheten, forteller Slydal.

Hun søkte seg inn på bachelorgraden i 2011, og trodde at to år med spansk på videregående ville være tilstrekkelige forkunnskaper. Det føler hun ikke har vært tilfellet.

– Siden de skrev at forkunnskap var anbefalt trodde jeg at dette var noe som var greit å ha. I realiteten er det veldig viktig med gode språkkunnskaper før du starter studiet, sier Slydal.

At NTNU satser på forbedringer tidlig i studieløpet kan komme godt med.

– For meg hadde det nok vært god hjelp om det hadde vært introduksjonskurs i forkant av studiet, sier Slydal.