Ingen nye investeringer på Dragvoll

I juni i fjor vedtok NTNU-styret at de vil gå inn for en samlet campus rundt Gløshaugen. Samtidig har Dragvoll behov for rehabilitering.

Publisert Sist oppdatert

Samlokaliseringsspørsmålet ligger nå til behandling hos Kunnskapsdepartementet. Konseptvalgsutredningen som ble sendt inn i fjor skal kvalitetssikres før man går videre med prosjektet. Fordi campus skal samles vegrer NTNU seg for å gjøre store investeringer på Dragvoll, da bygget ikke skal brukes i framtida.

Fakta

KONSEPTUTVALGUTREDNINGEN:

• Konseptvalgsutredningen(KVU) ble levert til Kunnskapsdepartementeti fjor.

Utredningenvurderte tre konsepter forutvikling av NTNU:
  1. Delt løsning med tohovedcampuser på Dragvoll ogGløshaugen (5 milliarder)
  2. En kompakt løsning rundtGløshaugen (7,7 milliarder)
  3. En byintegrert løsning vedGløshaugen, langs Elgeseter Gateog ned mot Nidelva (7 milliarder)
• Utredningen anbefaler at engår videre med en kombinasjonav alternativ 2 og 3

• KVU ligger nå hosKunnskapsdepartementet hvorden kvalitetssikres.

• Det er derfor fortsatt uvisst nårman kan fatte et stortingsvedtakom finansiering av samlet campussom kan si noe om når mankan starte byggingen.

Kilde: regjeringen.no

— Dersom vi hadde gått for en delt løsning som i dag med campus på Dragvoll og på Gløshaugen, ville vi stått foran en stor rehabiliteringsjobb på Dragvoll, sier Eiendomssjef Lindis Burheim ved NTNU.

Dårlig inneklima

Under Dusken skrev i fjor om dårlig inneklima i undervisningsrom ved institutt for musikkvitenskap. Svaret fra driftsavdelingen til NTNU den gang var at man avventet utskiftning av ventilasjonsanlegg til spørsmålet om samlokalisering ble avklart. Ifølge kontorsjef Erik Hagtun ved Institutt for musikk sliter studentene fortsatt med dårlig luft i undervisningsrommene. Samtidig klager flere studenter på at det til tider er for kaldt på enkelte lesesaler. En av dem er Karianne Larsen som studerer Statsvitenskap på Dragvoll.

— I eksamenstiden i fjor satt jeg med boblejakke fordi det var så kaldt. Det er stress nok med å ha eksamen om man ikke skal sitte og fryse når man leser i tillegg. Når det er slike forhold går det utover konsentrasjonen og arbeidslysten, sier hun.

I tillegg sier Larsen at det fort blir tung luft på lesesalen under biblioteket på Dragvoll. Hun mener det ikke er er noe godt argument å la være å utbedre Dragvoll fordi NTNU skal samlokaliseres.

— Jeg synes det sier noe om at studenter er mindre verdt enn de som jobber. Slike forhold ville ikke blitt akseptert på en arbeidsplass. I min tidligere jobb hadde vi trøbbel med at det var for kaldt, men det ble fikset med en gang, sier Larsen.

Uklokt å investere på Dragvoll

Økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen ved NTNU sier at de følger opp HMS-krav på Dragvoll på samme måte som andre steder på NTNU.

— Vi har nettopp brukt 200 millioner på å utbedre fasadene på Dragvoll fordi man hadde problemer med fukt i ytterveggene. I tillegg følger vi opp funnene av sopp, og vi gir oss ikke før vi er kvitt den, sier han.

Det foreligger ingen planer om å gjøre noe med lav temperatur og dårlig luft på Dragvoll i følge Arntsen. Han påpeker at man må vurdere investeringer med tanke på samlokalisering.

— Det er klart at store investeringer på Dragvoll, når vi er i en prosess hvor vi skal samle oss ikke er en smart bruk av penger. Samtidig må vi tilfredsstille HMS-kravene, også på Dragvoll, sier han.

Eiendomssjef Burheim sier også at man ikke kan forvente store oppgraderinger på bygningsmassen på Dragvoll. I følge Burheim ble det gjort en vurdering av Dragvoll-anlegget i høst, og da kom det bedre ut enn man hadde trodd. Likevel påpeker hun at de følger med utviklingen når det gjelder luftkvalitet på lesesaler og undervisningsrom.

— Det er et vanskelig spørsmål fordi bygget og ventilasjonsanlegget har en alder som tilsier at det burde byttes ut. Samtidig, hvis man skal flytte fra bygget ganske snart, må man vurdere om det er riktig, sier Burheim.

Samlokalisering fortsatt langt unna

Når det gjelder selve samlokaliseringsprosessen så ligger en samling av NTNUs campuser fortsatt langt fram i tid.

Konseptvalgsutredningen (KVU) om samling av campus ble overlevert til Kunnskapsdepartementet i fjor. Kunnskapsdepartementet er fortsatt ikke ferdig med kvalitetssikringen av utredningen, som etter planen skulle være ferdig 15. august i fjor. Burheim sier at neste steg er en forprosjektfase hvor man utreder videre det alternativet som blir valgt.

— Når regjeringen har valgt et konsept de vil gå for, settes det i gang en forprosjektsfase hvor man skal konkretisere og skrive detaljert om hvordan prosjektet skal realiseres, sier hun.

Tone Merethe Aasen som sitter i NTNUs campussekretariat sammen med Burheim påpeker at det etter dette venter mer utredning.

— Når man har skrevet detaljert om gjennomføringen av konseptet som blir valgt vil også dette gjennomgå en kvalitetssikring. Først når man er ferdig med denne kvalitetssikringen vil det kunne bli gjort et Stortingsvedtak om finansiering, som sier noe om når man kan begynne å bygge ny campus, sier Aasen.

Har blitt bedre de siste årene

Samlokaliseringen er altså langt fram i tid, og det er vanskelig å si noe nå om når man forventer at ny campus står klar. Studentene kan dermed ikke forvente særlige investeringer på Dragvoll, selv om bygget fortsatt skal brukes en stund til. Karianne Larsen er kritisk til at man ikke ønsker å utbedre Dragvoll fordi man vil bruke pengene på samlokalisering.

— Det er jo flere som klager på luftkvaliteten og temperaturen på lesesalene. Det hjelper ikke oss noe at de som begynner på NTNU om 20 år får bedre læringsmiljø på en ny campus, sier Larsen.

Burheim understreker likevel at de har gjennomført tiltak på Dragvoll. Etter at program for lærerutdanning ble flyttet til Moholt har man fått bedre plass i følge Burheim.

— Desto flere studenter det er jo verre blir det for anlegget å håndtere inneklimaet. Men det er fortsatt mangel på blant annet masterlesesalplasser på Dragvoll, sier hun.

Selv om man ikke kan forvente store investeringer i bygningsmassen på Dragvoll påpeker hun at mindre oppussingsprosjekt kan gjennomføres. Hun trekker fram Nye kafe Sito som et eksempel på det.

— Tilbakemeldingene vi har fått på det er at det er populært og at cafeen brukes mye, sier Burheim.

Det sier noe om at studenter er mindre verdt enn de som jobber. Slike forhold ville ikke blitt akseptert på en arbeidsplass, sier Larsen.

Studentene må si i fra

Læringsmiljøansvarlig Sverre Johan Bjørke ved Studenttinget får få tilbakemeldinger fra studenter om dårlig inneklima fra Dragvoll. Han mener studenter må bli flinkere til å si fra.

— Studentene undervurderer den påvirkningmsuligheten de har. Det er også veldig få som bruker NTNUs avvikssystem, sier Bjørke.

Han sier at de jobber med å informere folk om avvikssystemet til NTNU og at studentene må bruke det. Larsen mener imidlertid at avvikssystemet til NTNU funker dårlig.

— Studenttinget har et eget arbeidsutvalg som forbereder saker som skal behandles i Studenttinget.

Men når jeg har sendt mail til arbeidsutvalget har jeg bare blitt henvist til avvikssystemet som ikke en gang har fungert de gangene jeg har brukt det. I tillegg er det jo slik at mange nok må rapportere om et avvik før de behandler saken videre, sier hun.

Larsen sier at dette gjør at hun mister tilliten til Studenttinget. Hun mener at dette viser at arbeidsutvalget har liten makt til å få gjennom ting.

Studenttinget har imidlertid et vedtak om at «NTNU kun bør prioritere ytterst nødvendige investeringer på Dragvoll, slik at investeringer der ikke ødelegger for et langsiktig mål om samling av campus». Dermed kan det se ut til at man må innfinne seg med lav temperatur og dårlig luft på Dragvoll.

Powered by Labrador CMS