Irrasjonelle Joker-spillere

«Standardmodellen» innenfor økonomisk teori legger til grunn at menneskers atferd er rasjonell. Med andre ord: man gjør valg som er til det beste for en selv.

Det er gjort en mengde eksperimenter av økonomer og psykologer som konkluderer med det motsatte: Mennesker handler ikke alltid slik at de maksimerer sin egen «belønning». Men studiene er ikke uten problemer.

– I disse eksperimentene er det ofte små eller tenkte belønninger studieobjektene spiller om. Samtidig er det gjerne et problem at man ikke har et tilfeldig utvalg av mennesker. Da kan ikke resultatene generaliseres, sier økonomiprofessor Bjarne Strøm ved NTNU.

Joker som eksperiment

I Joker blir man gitt fem tall mellom 0 og 9. For hver av dem skal man gjette på om et skjult tall er lavere eller høyere. Gjetter du riktig får du mer penger, men gjetter du feil mister du det du har vunnet.

Strøm og medforfatter Egil Matsen innså at for å undersøke hypotesen om rasjonell atferd var Joker et meget godt «naturlig eksperiment» som unngår kritikken som ofte møter vanlige «valgeksperimenter». For det første er spillerens belønning ved å velge riktig veldig stor. For det andre er spillerne trukket, slik at man får et tilfeldig utvalg. For det tredje står spillerne overfor veldig enkle valg som alltid har ett riktig alternativ, statistisk sett. Er tallet 5 eller høyere bør man velge å gå ned. Er tallet 4 eller lavere bør man gå opp.

– For en empirisk orientert forsker er dette veldig heldig. Generelt er det vanskelig å teste atferdshypoteser. Drømmen er å ha kontrollerte eksperimenter, noe vi sjelden har mulighet til i samfunnsvitenskapene. Men dette eksperimentet er tilnærmet ideelt, sier Strøm

Irrasjonelle spillere

Strøm og Matsen så på Norsk Tippings data fra Joker-spill mellom 2000 og 2006. Det utgjorde 356 deltagere som til sammen gjorde 1600 valg. Resultatene går mot standardmodellen. En tredjedel av spillerne velger «feil» – for eksempel å gå ned når man har tallet 4 - ved minst én anledning. Videre så de at 20 prosent av de spillerne som fikk det samme tallet to ganger valgte forskjellig. De gikk opp den ene gangen og ned den andre.

– Det er oppsiktsvekkende at folk gjør så mye feil i et spill med så enkle valg hvor premiene er så store, mener Strøm.

Det er naturligvis tallene som ligger rundt midten folk har størst problemer med. Et interessant funn var en systematisk feil på tallet 5.

– Ettersom midtpunktet i tallrekken er 4.5 skulle man tro at folk ville gjøre like mange feil på tallene 4 og 5. Men på tallet 5 var det mer feil. Spillerne gikk opp når de burde gått ned. Dette tyder på at folk har feil oppfatning av hva som er midtpunktet i tallfølgen 0 til 9.

Strøm og Matsens studie viser at standardmodellen vakler. Selv i helt enkle valg handler mennesker irrasjonelt. De velger ikke det alternativet som gir størst belønning. Strøm mener dette er tankevekkende.

– Hvis folk ikke viser rasjonell atferd i så enkle valg kan man spørre seg hvordan man da opptrer i mer kompliserte økonomiske situasjoner, sier han.