OrganisasjonÉN
Ulik bakgrunn. Felles mål. Studentrepresentantene samles for å gi deg en bedre studiehverdag.
Tekst: John Thomas Silseth Aarø, Atli Bjarnason
DEN STØRSTE SALEN i Oslo Kongressenter er fylt til randen. Et hundretalls røde plakater løftes i været av de fremmøtte studentpolitikerne. Det voteres. Tellerkorpset vandrer målbevisst gjennom lokalet, fast bestemt på å ikke overse én eneste stemme.
– Forslaget er vedtatt med et overveldende flertall, erklærer ordstyreren. Salen bryter ut i en anerkjennende mumling. Nok en brikke er på plass i stiftelsen av en ny studentorganisasjon.
ALLE GODE TING ER TRE. Flere år har gått med på planleggingen av den nå fullførte sammenslåingen av Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU). NSU, som hovedsaklig representerer universitetene har en lang historie siden stiftelsen i 1936, mens den langt yngre organisasjonen StL, som ble stiftet i 1997, representerer høyskolestudenter. De har forsøkt å slå seg sammen to ganger tidligere, dog uten hell. Forskjellige politiske prioriteringer og dårlig planlegging har vært de utslagsgivende faktorene for de mislykkede forsøkene. Først ved et tredje forsøk har det som først startet som en visjon blitt en realitet. Torsdag 22. april til søndag 25. april fant stiftelsesmøtet sted. Paraplyorganisasjonen, som rommer over 200 000 studenter, har fått navnet Norsk Studentorganisasjon (NSO). 1. juli 2010 trer NSO i kraft.
DAGEN FØR STIFTELSESMØTET. Onsdag sitter mange av de som representerer Trondheim på bussen til Oslo. Blant passasjerene er leder Amund Aarvelta i Studenttinget og leder Thea Indahl Mæhlum i Velferdstinget. En askesky umuliggjorde den planlagte flyturen, men humøret og spenningen er likevel på topp. Aarvelta er svært positiv til den forestående sammenslåingen.
– Det er på mange måter mer lønnsomt å ha en stor studentorganisasjon. På denne måten står vi samlet og sterkere, i stedet for to mindre organisasjoner som prater i mot hverandre og dermed nøytraliserer hverandres argumenter. Målet er å etablere en stor og slagkraftig organisasjon med større politisk påvirkning enn vi til nå har hatt, sier Aarvelta.
Leder Anne Karine Nymoen i NSU er enig, og mener tiden er moden for en sammenslåing.
Aarvelta utdyper:
Tidligere var studentorganisasjonene mer forskjellige, men har blitt likere med årene. I dag stilles samme krav til all utdanning. Dette er utgangspunktet for hele sammenslåingen.
Også Nymoen har store forventninger til den kommende helgen, og gleder seg. Hun håper spesielt å få en grundig diskusjon rundt prinsipprogrammet, da det er her organisasjonen skal bli enige om hva de skal stå for.
– Det er her vi former det politiske grunnlaget, sier studentlederen.
Velferdstingsleder Indahl Mæhlum er også spent på prinsipprogrammet.
– Det er de politiske prioriteringene som historisk sett har skapt mest uenighet og splid mellom StL OG NSU. Velferdskapitlet er det jeg ser mest fram til, og jeg håper og tror det vil la seg gjøre å få til en tydelig og god politikk her, da StL OG NSU tidligere har vært rimelig enige i velferdssaker, sier hun.
– TORA!
– Den må være tydelig og samstemt, og opptatt av studiekvalitet. Dessuten må den klare å fremme viktige krav og fokusere på studentenes velferd.
Hun nekter for å tidligere ha utvist skepsis ovenfor sammenslåingen. Kanskje oppfattet hun spørsmålet som krassere enn det var ment, men statsråden har ingen intensjoner om å motsi den svært positivt ladede talen hun holdt i kongresshallen bare minutter tidligere.
PÅ KALVSKINNET. Det er få, nesten ingen, ved HiSTs lokaler denne lørdags ettermiddagen. Man får nesten en slags «stille før stormen»-følelse der vi vandrer rundt i gangene, på jakt etter ivrige studenter.
Ingen av studentene Under Dusken prater med er klar over hva som foregår i Oslo. Likevel er det flere som er positive til sammenslåingen, og håper det vil medføre at viktige studentsaker vil bli tatt mer seriøst.
Student Eirik Fauske ved HiST håper sammenslåingen medfører større politisk innflytelse.
– Spesielt er jeg opptatt av 11 måneders studiestøtte. Mange studenter er sårt avhengig av en slik ordning for å få det til å gå rundt, så de ikke står på bar bakke etter sommeren, forteller han.
Tom Erik Aasmyr er også student ved HiST. Han er opptatt av mangelen på studentboliger, og håper dette er noe NSO vil fokusere på.
– Personlig har jeg vært heldig med bosted, men jeg kjenner mange som sliter med å finne leiligheter. En studiekamerat måtte i fjor bo i bilen sin i flere uker med hunden sin, fordi det var umulig å finne noe bra sted å bo, sier han.
Aasmyr poengterer også at det er svært mange leiligheter i Trondheim med svært dårlig standard, og han savner en kvalitetsordning som kan hjelpe studenter til å finne de beste alternativene.
– Det er mange som har svært dårlige erfaringer med leiligheter, og jeg ønsker at dette blir satt fokus på, kanskje ved hjelp av en svartelistefunksjon. Leilighetene må også ha en levbar standard, sier han.
HEKTISK FOR DELEGATENE. Skarpt antrukket i skjorte og vest er Vegard Solberg en av Trondheims delegat i Studenttinget. Som delegat er det han, sammen 185 andre stemmeberettigede, som utformer organisasjonens politiske fundament. Han har nettopp nytt et pust i bakken og en sårt tiltrengt lunsj, men et tettpakket program sørger for at hvilen går mot slutten.
– Det er til tider vanskelig å måtte vite noe om alt. Men vi har forberedt oss grundig, og har egentlig hørt de fleste argumentene før. Noen ganger kan det være litt vanskelig å holde seg våken under votering. Det hender at man mentalt pendler inn og ut hvis det er snakk om saker man er helt sikker på, forteller han.
Ifølge Solberg har det vært noen lange dager, med mange saker, innlegg og meninger. Den røde plakaten har blitt løftet hundrevis av ganger. Likevel føler han det ikke har vært overveldende, da de har vært innstilt på at dette ville bli en slitsom helg.
– Med litt kaffe klarer man det meste, sier Solberg.
– Er en helg for kort tid å stifte en organisasjon av denne størrelsesorden?
– Det er mange saker, og ikke alle blir godt nok debattert. Kanskje har det vært litt for kort tid, men jeg tror ikke at man skal rette for mye kritikk mot tidsfrister. Dette er et stiftelsesmøte, og det betyr at man skal lage helt nye dokumenter. Man kan ikke forberede alt, og ikke alt kan bli like godt gjennomdebattert.
STOR ENIGHET. Delegatene har brukt over et halvt døgn på å votere og diskutere rundt prinsipprogrammet. Lørdag ettermiddag er det ferdig utformet, og vi møter en positivt overrasket Aarvelta.
– Møtet har blitt overraskende godt gjennomført. Det har blitt brukt hundretusenvis av kroner på å arrangere dette møtet, så det er veldig godt å se at det har fortont seg så bra. I dette rommet er det flere hundre mennesker med forskjellige meninger, og det er gledelig å se at vi samarbeider så godt.
Han mener det har vært overraskende lite politisk uenighet mellom gamle NSU og StL, noe som var det eneste risikomomentet i forkant av sammenslåingen.
POSITIVE OG NEGATIVE SIDER. Førsteamanuensis Monica Rolfsen ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ser både positive og negative sider knyttet til sammenslåingen av studentorganisasjonene. Når det gjelder overordnede mål som god studiekvalitet vil man bli enige, mener hun.
– Men det er først når et felles rammeverk er på plass at utfordringene begynner. Flere eksempler viser seg at det i praksis kan være vanskelig å skulle eniges om konkrete saker, forklarer hun.
Rolfsen trekker fram det faktum at høyskoler og universiteter har ulike fag, noen mer praktiske enn andre. Dette er én mulig kilde til konflikt, da partene har ulike behov. Hun trekker også fram den ulike graden av sentralisering hos organisasjonene som en mulig årsak til konflikt.
– NSU har nok sterkere lokale foreninger enn StL, i tillegg til en lang historie. Det kan bli spennende å se hvem som får det siste ordet i sakene.
Et annet tema som gir grunnlag for konflikt er spørsmålet om hvorvidt høyskoler skal få status som universitet.
– Her kan det bli mye politisk uenighet. Flere høyskoler står i kø, og det kan bli mange høringsuttalelser.
– Studentorganisasjonen vil få en tydeligere og mer synlig profil. Dette vil gjøre at studentene vet hvem de skal forholde seg til, noe som igjen kan gi større oppslutning. Dette kan igjen være positivt i det konkrete arbeidet med å fremme en god studentpolitikk.
– Den nye studentorganisasjonen har hele Student-Norge i ryggen. Det er klart det gir større slagkraft ovenfor politikerne. Det samme gjelder lobbyistene på Stortinget. Politikerne vet hvem de har med å gjøre, sier hun.
Forholdet til studentgrasrota tror Monica Rolfsen kan gå begge veier. Det kommer i grove trekk an på hvordan den nye organisasjonen blir driftet, mener hun.
– Det er viktig at organisasjonen ikke fjerner seg fra medlemsmassen. Den skal til en hver tid representere studentenes ønsker, og da må det være en god kontakt på ulike nivå for å formidle studentenes ønsker.
KORTE OG LANGSIKTIGE MÅL. NSO har nå lagt det politiske grunnlaget, og har vedtatt hvilke prioriteringer som vil få mest fokus den kommende tiden. I følge Aarvelta er det 11 måneders studiestøtte som på kort sikt vil være en hjertesak.
– Det stod skrevet i programmene til alle de politiske partiene, men ble så utelatt fra Soria Moria 2. Dette var et løftebrudd som vi er veldig skuffet over. Denne saken vil vi jobbe mye for ut denne stortingsperioden, sier han.
Aarvelta forklarer også at en større organisasjon også vil medføre et bedre samarbeid regionalt.
– Sjansene er større for at vi får gjennomslag på saker av mer lokal betydning, som for eksempel kollektivtrafikk, forteller han.
Et langsiktig mål er å bekjempe mangelen på studentboliger. Planen å bygge minst 1000 studentboliger i året, men dette er ikke enkelt å gjennomføre.
– Problemet er at selv om det blir bevilget midler til det, er det ikke alltid man faktisk kan få bygget boliger for dem. For eksempel hender det at samskipnadene ikke har byggeprosjekter klare. Andre ganger mangler man tomter. Men Trondheim er ikke den byen som ligger verst an. Her er mange prosjekter klare allerede, sier han.
LØRDAG KVELD. En glad, men sliten Anne Karine Nymoen er nå valgt til leder av NSO. Helgen har gått slag i slag for studentpolitikeren, men det har ikke lagt en demper på ambisjonene.
– Jeg har visjoner om at NSO skal bli en sterk og slagkraftig organisasjon. At vi skal bygge organisasjonen, føre god politikk og bli enda mer synlige ovenfor de vi representerer, sier hun.
I motsetning til Rolfsen er hun ikke bekymret for at de små lokallagene vil falle igjennom i en så stor organisasjon.
– De må bare forholde seg til flere og andre medlemslag, men det er positivt. Jeg tror at det vil gi bedre resultater, at vi vil få mer gjennomslag og oppnå mer, og dermed påvirke medlemslagene positivt. Ting er ikke så endret fra hvordan de var før. Strukturen er den samme. Det blir ikke noe mer byråkrati.
– Hvordan føles det å ha blitt valgt til leder for NSO?
– Det føles veldig bra. Jeg gleder meg utrolig mye til å starte opp.
EN HEKTISK OG INNHOLDSRIK HELG er nå over. Det som startet med to studentorganisasjoner har nå blitt til en. En stemme. En tydelig røst, klar til å tale studentenes tale i årene som kommer.
