
Tvinges til å betale for andres rot
Forbrukerrådet, Leieboerforeningen og Jushjelpa mener Studentsamskipnaden i Trondheim bryter husleieloven. Samskipnaden nekter.
Dersom Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) ikke er fornøyd med rengjøringen til sine leieboere, krever de tusen kroner i gebyr fra alle i leiligheten det gjelder. Student Håvard Bergo er en av de som i år ble bøtelagt av SiT.
– I slutten av juli fikk jeg plutselig krav om å betale tusen kroner. Da hadde jeg allerede vært hjemme i en måned, sier han.
Gebyret ble sendt ut til Bergo og tre av hans medboere, til tross for at bare én av dem hadde bodd der over sommeren. Bergos nabo Åse Sørgaard har ingen problemer med å innrømme at det var hun som sto bak rotet.
– Jeg bodde der hele sommeren, og det var skittent. Man vasker jo ikke rent hver dag når man bor der, det har ingen tid til, sier hun.
Nekter å betale
Bergo reagerer på at han blir stilt ansvarlig for andres manglende rengjøring, og har vært i kontakt med SiT flere ganger for å få gebyret frafalt.
– Jeg har gang på gang prøvd å få svar på hvorfor jeg skal stilles ansvarlig for andres tilskitning, og om de i det hele tatt har lov til å bedrive denne praksisen, men det virker ikke som de hører på argumentene mine, sier han.
Ifølge flere juridiske instanser Under Dusken har vært i kontakt med, er hele ordningen ulovlig. I husleieloven står det tydelig at utleier ikke kan kreve økonomisk kompensasjon for manglende rengjøring mens leietaker fortsatt bor i leiligheten.
– Denne praksisen er ulovlig og må avsluttes med en gang. Skal SiT på lovlig vis kreve slike summer må de anklage leietakerne for vedlikeholdssvikt, og gjennom en skriftlig klage til leietaker kreve at forholdene blir forbedret, forklarer advokat Anne-Mette Hårdnes i Leieboerforeningen.
Må tilbakebetale
Forbrukerrådet og Jushjelpa stiller seg også bak Hårdnes' uttalelse.
– Beløpene er å regne som en ulovlig betaling. Alle som har betalt slike beløp til SiT kan kreve pengene tilbakebetalt med forsinkelsesrenter fra den dagen beløpet ble innbetalt, forteller Gaute Auset ved Jushjelpa i Midt-Norge.
Kommunal- og regionaldepartementet støtter uttalelsene om lovverket, og understreker at Samskipnaden ikke er unntatt norsk lov.
– Det finnes visse unntak for studentsamskipnadenes boliger, som blant annet omhandler depositum og framleie. Utover disse unntakene gjelder husleieloven i sin helhet, skriver rådgiver Marianne Frisvold Furuset i Kommunal- og regionaldepartementet.
Hevder juristene tar feil
Fagansvarlig Cathrine Kristiansen i SiT Utleie er uenig i kritikken, og mener de har loven på sin side.
– Vi kan ikke gå inn på de enkeltes hybel og kreve rydding der, men fellesarealet er noe annet. I denne saken har ikke leietaker forholdt seg til kontrakten, hvor de har skrevet under på at de godtar våre vaskerutiner, sier Kristiansen.
Kristiansen mener tusen kroner er en passelig sum for vaskingen.
– Vaskingen tar gjerne mange timer, og vi pådrar oss ofte større utgifter enn tusen kroner. Om vedkommende ønsker å se kvittering for vaskingen kan det fremlegges, sier hun.
Skiller ikke erstatning og gebyr
Hun mener juristene tar feil når de påstår at renholdsgebyrene er ulovlige.
– Når en leietaker mister nøkkelen sin må de erstatte denne for å få ny. Det er et godt eksempel på at vi kan kreve andre beløper enn depositum, strøm og husleie, sier Kristiansen.
Advokat Per Oddvar Pallum i Leieboerforeningen reagerer på Kristiansens uttalelser.
– Det er først ved opphør av et leieforhold at manglende vasking skal kunne svi i lommeboken, sier Pallum.
Han avskriver likheten mellom manglende vasking og å miste nøkler.
– Kristiansens eksempel er ikke holdbart. Dersom leietakeren har flere kopier av nøkkelen kan han vente til han skal flytte ut med å erstatte den som mangler. Derfor er ikke dette samme type betalingskrav som SiT har for manglende vasking, sier Pallum.
– Ikke betal!
Pallum forteller at erstatninger i noen tilfeller kan være tillatt, men at ethvert gebyr strider mot husleieloven. Først hvis en av beboerne klager på renholdet kan det diskuteres hvem som skal betale hva, men i disse tilfellene er det ikke anledning til å kreve et standarisert beløp slik SiT gjør.
– Hvis noen blir pålagt å dekke utgifter til renhold må SiT dessuten finne ut hvem som er ansvarlig for rotet. Det er aldri anledning til å gi kollektive gebyr, sier Pallum.
Han mener studentene bør stå på sitt, og at SiT juridisk sett har lite å stille opp med.
– Jeg vil råde studentene til å ikke betale slike regninger. Hvis SiT senere holder tilbake deler av depositumet eller prøver seg juridisk vil det være studentene som vinner i Husleietvistutvalget, sier han.