Strippet for fordommer
Mange forbinder nok ordet «Poledance» med stripping. Men stilarten, med sine røtter i burlesquemiljøet, har utviklet seg til å handle om noe langt mer.
Poledance har vokst seg ut av slitne strippelokaler og inn i skinnende nye treningssaler. I løpet av de senere årene har miljøet fått fotfeste også her i Trondheim, hvor arenaer som NTNUI dans og Trondheim pole studio tilbyr kurs i poledance på ulike nivåer.
Mestring gir økt selvfølelse
I de lyse og åpne lokalene til Trondheim pole studio bruker Silje Nordaune flere timer av dagen sin, hvor hun både trener og underviser poledance. Som for mange andre ble det for Nordaune også helt avgjørende å finne noe å gjøre under pandemien.
I stedet for å sitte hjemme og være deprimert, meldte hun seg på en prøvetime i pole. Poledance skulle vise seg å bli mye mer enn et midlertidig koronaprosjekt: Nå har hun trent i mer enn tre år. I tillegg har hobbyen gjort underverker for den psykiske helsen hennes.
– Alle bør finne noe de mestrer i livet, enten om det er poledance eller om det er noe helt annet, sier Nordaune.
To andre som deler entusiasmen for poledance med Nordaune er Bich Ngo og Kristina Robertsen Lihaug, som er instruktører for NTNUI dans. Ngo forteller at det å kunne få til ting er en stor del av hvorfor dette er en aktivitet hun elsker å bruke tiden sin på.
– Det som er så gøy med poledance er
at en fort opplever progresjon som gir
stor mestringsfølelse. Jeg blir fascinert
over hva kroppen er i stand til å gjøre og
hvor sterk man blir av sporten, sier Ngo.
LES OGSÅ: – Ulovlig protest
Alle former og fasonger
Praten med Nordaune tar oss videre inn i hvordan hun har erfart poledancemiljøet i byen. Hun beskriver det som både lite dømmende, svært inkluderende og et sted som er åpent for alle.
– Her har vi alle typer folk, i alle aldre, former og fasonger. Dette har gjort at jeg har blitt mer komfortabel i egen kropp, forteller Nordaune.
Lihaug fra NTNUI dans legger også vekt på at det fine miljøet poledance tilbyr, har ført til en bedre selvtillit.
– Jeg startet på pole fordi jeg ønsket å
føle meg mer sexy, men så endte jeg opp
sterkere og mer trygg på meg selv i et
inkluderende og godt miljø, sier Lihaug
En voksende sportsgren som fortsatt blir misforstått
Danserne legger likevel ikke skjul på at de har opplevd delte reaksjoner når de forteller at de driver med poledance. Det er tydelig at mange fremdeles ikke forstår det de holder på med.
– På den ene siden er det mange som synes pole er kult. Likevel møter jeg mennesker som sammenlikner poledance med stripping og spør om jeg jobber på Dreams. Det gjør jeg ikke, sier Nordaune.
På Instagram deler Nordaune jevnlig oppdateringer av egen progresjon. Nysgjerrig som man er, er det naturlig å lure på hvilke reaksjoner dette medfører.
Heldigvis beskriver Nordaune at tilbakemeldingene på videoene utelukkende har vært positive.
– Det har jeg vært litt heldig med. Utøvere med mange følgere får ofte
mye rart i innboksen, legger hun til.
En krevende sport
I et forsøk på å komme til bunns i denne fascinerende kunsten, forstår man raskt at sporten krever mye av utøveren. Måten de slynger seg rundt stangen som om det var det letteste i verden, gjør paradoksalt nok at man forstår hvor vanskelig dette må være.
Danserne forklarer at uttrykksformen krever alt fra en sterk kjernemuskulatur til fleksible ledd, presisjon og eleganse.
Felles for mange av jentene er bakgrunnen deres i turn, dans og styrketrening. Selv om dette blir ansett som en fordel, er det overhodet ikke nødvendig for å begynne, her er alle velkomne, presiserer de.
– Poledance er ikke for alle. Men det er for veldig mange, sier Nordaune og smiler lurt.
LES OGSÅ: Glade studenter fylte Trondheims solfylte gater for å feire kjærligheten
