Årets basse-VM: bitt av bassebasillen

Lørdag formiddag er det stappfullt på Mellomveien pub på Buran. Det er her den tradisjonsrike sporten basse arrangerer verdensmesterskap. I påvente av oppstart strekkes det på lemmer, og det prøvespilles basse her og der på gaten rundt puben. 

Det skal lite til for å få sparke i gang en runde med basse. Rutene (sirklene på bakken) tegnes opp, spillerne plasseres i dem og «bassen går». Det vil si at gummidusken sparkes opp i luften. Spillet er i gang. 

Man trenger ikke være erfaren spiller for å være med i verdensmesterskapet. Tidligere verdensmester, Martin «Basse-Martin» Thomasen, opplyser om at opptil 70 stykker skal kjempe om tittelen denne lørdagen. 

– Vi må så klart ha flere runder samtidig for at det skal gå opp. Når det er tre igjen, går du videre, forklarer Thomasen. 

Thomasen er svært engasjert i miljøet og har tidligere latt seg intervjue av Under Dusken ved en lengre reportasje om bassesporten. Han er alltid ivrig på å få med flere til å spille. Selv om majoriteten av spillerne er gråhårede menn, har en del yngre møtt opp.

– Alle kan bli med å spille basse. Et verdensmesterskap kan høres veldig storskala ut, men det er en veldig lavterskel sport, sier Åsne Martinsen. 

Hun har selv spilt om lag et år og forteller at man kommer raskt inn i miljøet. 

– På Facebook-gruppa «Det er klart det skal spilles basse!» legges det ut forespørsler om å spille basse den dagen. Så er det bare å dukke opp. Det er sykt hyggelig, forklarer Martinsen. 

I dag er hun en engasjert tilskuer i knivingen om verdensmestertittelen. Even Leiknes er en av dem som skal delta. 

– Det er første gang jeg deltar i mesterskapet, men jeg er ikke nervøs. Jeg er her for å spille basse, ikke for å vinne, sier Leiknes. 

Grupper på seks til syv stykker blir fordelt ut på banene som er tegnet opp ved Mellomveien. Tre gutter står og følger med langs sidelinjen. De har klare budskap som nyankommede til sporten. 

– Det er gøy å bli skolert av de gamle gubbene, spøker Sebastian Måren. 

For selv om basse er en sport med lange røtter i Trøndelag, snirkler de inn studenter fra andre steder i landet som faller for sportens lekenhet.

– Det er så lett å komme seg inn i spillet. Dette er noe vi vil ta med oss til våre gjenger, forteller Even Thon Aagre. 

Kompisen Julius Schjetne Stensen er selv trønder, og har vokst opp med basse. Likevel forsvant bassen ut av livet da han forlot skolegården. Nå er planen å starte opp igjen. 

– Det som skjer her nå føles ut som et friminutt igjen. Det er klart noe vi må få det med oss, sier Stensen. 

Bassen blir altså et naturlig møtepunkt for lekeglade mennesker i alle aldre. Fellesnevneren er en tydelig forkjærlighet og entusiasme for sporten, uavhengig av erfaring. Man får beveget på kroppen og sosialisert seg på samme tid. Det er klart det skal spilles basse da.