Du er din egen bakfylls smed

At bakrus er en undervurdert tilstand å være i, vil noen kanskje lese som kontrært. Den tolkningen kan godt stemme, men jeg mener likefullt at for mange overgir seg for tidlig. 

Det er håpløst, spør du meg. Det finnes jo mange spennende måter å kvitte seg med bakrusen på, der du samtidig kan ha det ganske gøy. De åpenbare tipsene for å takle bakrus er å drikke vann, gå seg en tur og bade. 

Konseptet «reparering» er også velkjent, altså at man begynner å drikke for å kvitte seg med «hængen». Personlig mener jeg at denne metoden ikke fungerer særlig bra, med mindre du begynner å reparere på kveldstid fordi du skal ut på byen igjen. 

Reparering kan også resultere i den hovmodige holdningen hvor man innbiller seg at: «Fy faen, jeg er syk, as; jeg bare klarer ikke å slutte å drikke». Det føles sikkert både kult herlig der og da, men jeg tror det forsterker senere bakrus – og, i verste fall, krydrer den med eksistensielle vanskeligheter. 

Jeg roter meg stadig bort før jeg kommer til poenget her. Kanskje fordi jeg er bakfull, eller eventuelt reparerer i skrivende stund. Fy faen, jeg er syk, as. Her er tre alternative aktiviteter når du er bakfull i Trondheim.

Se og hør hva andre gjør

Drar man et sted dagen derpå, er det ofte på matbutikken for å kjøpe sjokolademelk eller lignende. Men neste gang du er der, ta deg også tid til å studere de andre handlerne. «People watching» føles kanskje litt uhøflig og upassende, men å observere andre kan gi håp og stimuli på en ellers vanskelig dag.

Det samme prinsippet gjelder i klesbutikker. Forleden helg ble jeg med noen venner ned i en gigantisk klesbutikk da jeg var bakfull. Herreavdelingen lå i kjelleren og forholdene var uutholdelige. Luften var trang, musikken var for høy og lysforholdene var svimlende.

Innledningsvis hang jeg med hodet og tenkte at dette aldri ville ta slutt, men etterhvert løftet jeg blikket og så alle de morsomme og spennende menneskene og klesplaggene de vurderte. 

Vi benyttet oss også av muligheten til å foreslå helt latterlige klesplagg til vår ivrigste venn og følgelig overbevise om at det aktuelle plagget var kledelig. I retrospekt så vi at vi dro stikken litt for langt, men i øyeblikket opplevdes bakrusen mindre påfallende.

LES OGSÅ:  Flere unge sigger på fest

Tronearvingene som gjemmer seg i Trondheim

Å være i et godt selskap er utvilsomt en av de beste måtene å kvitte seg med fyllesyken på. En annen stimulerende opplevelse er å finne seg noe godt å spise. Her i Trondheim kan jeg ikke anbefale et bedre spisested dagen derpå enn Koie Ramen i Thomas Angells gate. 

Stedet serverer et flust av fantastiske ramenretter og andre snacks, samtidig som de lunfulle lokalene legger til rette for både latter, mimring og refleksjon. I tillegg til god mat og mulighetene for å skape, og snakke om, minner for livet, er de ansatte meget trivelige.

Selv om han ofte skjuler manken med en sjørøveraktig bandana, er den ene servitøren som jobber der slående lik Aragorn fra Ringenes Herre – tronearvingen som i utgangspunktet foretrekker å holde seg i skyggen fordi han er flau over forfedrene sine. 

For alt vi vet har denne sjarmerende karen noe tilsvarende på gang, men foretrekker å betjene bakfulle kunder med japansk nuddelsuppe fremfor å veive med sverd.

Det er greit å være sårbar i Norge i dag…

… hvis du er på Mcdonalds etter cavasøndag. Det er ingen hemmelighet at en tur på byen kan resultere i forferdelig overtenking over de minste tingene du kommer på fra kvelden før. 

For å dempe denne angsten er et godt forslag å dra en tur ned på «maccern» på Solsiden på søndag kveld og observere det cava-pregede klientellet mens du venter på maten din. Følelsene svinger både høyt og lavt på dette samlingsstedet.

Å leve seg inn i samtalene man overhører eller observere de som mener de har ventet lengre enn alle andre på maten sin er latterfremkallende og lærerikt. Av denne grunnen kan man si at en tur hit er en perfekt måte å avslutte uken, før du starter mandagen med blanke ark.

Tør å gjøre bakrusen bra

Hvem har vi lyst til å være? En som kjøper seg en flaske Powerade og tenker at det vil løse alle bakrusens problemer eller en som benytter sjansen til å se verden fra et nytt perspektiv? 

Jeg antar at en del av dere som leser dette vil slå seg til ro med Poweraden, og tenke at hele denne artikkelen er idiotisk. Samtidig håper jeg den kan sette det opplevelsesmessige aspektet ved å være bakfull på dagsordenen, og at noen kanskje tør å våge seg ut på nye eventyr – uansett hvor skummel og slitsom verden kan virke når du er bakfull.

LES OGSÅ:  Noen råd, fra én kjerring til en annen