Frp: - Folk må få endene til å møtes

I andre halvdel av 2024 stormet Fremskrittspartiet frem på meningsmålingene, fra 16.4 prosent i august til 25.4 prosent i desember. Siden den tid har oppslutningen gått noe ned, og de siste tallene ligger på 21.4 prosent. Dette har gjort partileder Sylvi Listhaug til en tredje statsministerkandidat. Faktisk er hun et mer sannsynlig valg enn Erna Solberg; Frp har gått foran Høyre i oppslutning hver måned siden desember.

Det gode ved eldrebølgen

Listhaug overtok etter tidligere leder Siv Jensen i 2021, og er takknemlig for at landsmøtet valgte henne.

– Jeg meldte meg inn i partiet for vel 30 år siden, og har vært med på mye opp gjennom den tiden. Nå synes jeg det er veldig givende å få lov å være med på å gjøre Frp sterkere. 

En sak hun har stort engasjement for er eldreomsorg.

– Jeg synes det er trist å se at så mange eldre som har bidratt til samfunnet og som har gjort sin plikt, ikke får den hjelpen de fortjener når det er deres tur til å kreve sin rett fra fellesskapet.

Hun meddeler at «eldrebølgen» er et uverdig begrep, og at vi burde være glade for at flere folk blir eldre. Det reflekterer økt levestandard og at vi får beholde de vi er glade i lenger.

– Dessuten bidrar mange eldre fenomenalt til samfunnet gjennom frivillig arbeid.

For å bedre dette vil Frp øke statlig finansiering av eldreomsorg, samt slippe til private og ideelle organisasjoner.

– Da vil vi gjøre det samme som på barnehageområdet, hvor vi fikk full dekning i løpet av veldig få år, forteller Listhaug.

Denne åpenheten for private aktører har karakterisert Listhaug gjennom livet. Hun forteller at hun alltid har vært opptatt av markedsliberalisme, men ikke uten tøyler.

– Selvfølgelig skal politikerne sette noen rammer og grunnbetingelser, men jeg tror mer på at markedet for eksempel burde styre hvor investeringer gjøres, heller enn at politikere gjør det gjennom statssubsidier. 

Råde over egne penger

Listhaug mener at det viktigste for å opprettholde fred og orden i samfunnet er at alle får endene til å møtes.

– Når folk ikke opplever trygghet, vil samfunnet fungere dårlig. Derfor må vi sørge for å løfte de som sliter, og bygge et samfunn hvor vi får vekst og velstand.

Økonomisk vekst er fremst på Listhaugs agenda.

– Folk må kunne investere egne penger i sine bedrifter slik at vi kan få arbeidsplasser og sysselsetting. Et av de viktigste grepene for at folk skal kunne leve gode liv er nettopp at de er i jobb og får inntekt.

Som politiker vil Listhaug minne om at de også er mennesker. Livet til en politiker er ikke noe spesielt eller mystisk. 

– Vi har unger, vi har hus vi må vaske og biler som kan streike. Vi har det meste alle andre har. Vi er kanskje litt mer synlige på TV, og jobber ganske mye, men det er det mange andre som også gjør.

Listhaug fremhever at vi i bunn og grunn burde se på politikere som mødre, fedre, sønner og døtre, og alt det som alle andre er.

Lavere skatt, lavere leie

Til sist diskuteres studentene. Listhaug mener det er viktig at de skal kunne sitte igjen med mer av sine egne penger.

– Studenter skal senere ut i jobb, og da må de kunne sitte igjen med mer for å få etablert seg. Det innebærer å kjøpe boliger, stifte familie, alt det vi vet er et stort løft for den enkelte.

Hun vil også ta et oppgjør med skattepolitikken i leiemarkedet for studenter.

– De siste årene har det blitt dyrere med sekundærbolig, og det har bidratt til et voldsomt press på utleiemarkedet. Mange studenter leier på det private markedet, så vi må få bygget flere boliger og ågjort noe med beskatningen for å redusere prisøkningen.

Til slutt tilføyer hun at Frp også vil øke grensen for inntekt før studiestøtten kuttes.

LES OGSÅ:  Statsministerkandidatene fridde ikke til studentene