Trondheimsstudenter pakker mer matpakke enn før

Ergoterapistudentene Ellen Marie Pollestad, Elise Lien og Tora Vaja har alle tre med seg matpakke når de skal på Helgasetr. Begrunnelsen for dét er samstemt:

– Det er billigere å ha med matpakke selv, sier Pollestad.

Begge venninnene hennes er enige i dét. Rettene de har med på campus varierer dem imellom.

– Jeg har som oftest med brødskive med skinke eller salami, forteller Lien.

Pollestad og Vaja pleier å ha med havregryn eller  kjøleskapsgrøt til campus.

– Det er veldig næringsrikt, og i tillegg holder  man seg mett lenge, sier Vaja.

Studentene forteller at de ikke legger igjen mye penger i kantinen.

– Jeg bruker veldig lite, jeg vil tro at jeg maks bruker hundre kroner i måneden. Det eneste jeg kjøper i løpet av en måned er noen få energidrikker, forklarer Pollestad.

Alle tre er enige om at kantinen er dyr.

Ukentlig «ommis» på Gløs

Studentene Jonas Brandt og Kristoffer Eggan går elektronisk systemdesign og innovasjon, og forteller at de ofte har med seg matpakke på Gløshaugen.

Kybernetikkstudentene Peder Borge Hellesylt, Erik Grieg og Gustav Lokna sier seg enige.

– Jeg tar med egen matpakke omtrent to eller tre ganger i uken; resten av uken blir det omelett med ost og skinke fra Sit kafé elektro. Den kaller jeg for «ommis», sier Hellesylt.

Grunnen til at de har med matpakke dreier seg om det økonomiske. I tillegg handler det om middagsrester og metthet.

– Det kan være billigere og diggere å ta med egen lunsj, forklarer Grieg.

Brandt forteller at han ofte lager en veldig stor middag dagen før, og dermed blir det rester igjen som kan tas med på campus neste dag.

Det anslåtte beløpet guttene bruker på campus varierer.

– Jeg bruker kanskje 200 kroner ukentlig i kantinen, forteller Hellesylt.

For Grieg ligger det på rundt 300 kroner i måneden.

– Det blir cirka én «ommis» i uken det, legger Hellesylt til.

Samtlige av guttene synes at kantinen konsekvent er for dyr, og prisen på ett spesielt produkt trekkes frem som ekstra vond for lommeboken.

– Toasten er svindyr, sier Lokna.

 LES OGSÅ:  Reagerer på tilbud i Sit-kantinen

Restefest

Religionsvitenskapstudentene Benny Konradsen og Ragnhild Aanstad på Dragvoll har blandede lunsjvaner. Forholdet mellom medbrakt matpakke og kantinekjøp varierer.

– Jeg har med matpakke halvparten av tiden, kanskje, sier Aanstad.

Aanstad forklarer at hun stort sett tar med brødskiver eller middagsrester.

– I dag hadde jeg med meg litt pizzarester og salat i tillegg.

Konradsen bruker cirka 400 kroner i kantinen per måned, men betegner også kantineprisene som dyre.

Konkurrerer med matpakken

Direktør for campustjenester i Sit Espen Holm kan fortelle at de studentene som bruker kantinen stort sett går for samskipnadens varmlunsjtilbud; salget utgjør faktisk 40 prosent av kantinenes samlede omsetning.

– Vi selger mest av mat på vekt, for eksempel varmlunsj og salatbuffé, men det går også mye påsmurt, forteller han.

Element i Realfagsbygget har den høyeste omsetningen blant Sit-kantinene, med en total omsetning på 18 millioner kroner i 2024. Det omsettes mest i november og mai, i forbindelse med eksamensperioden.

– Gjennom hele høsten, fra oppstart i midten av  august til medio desember, er tilbudene vanligvis godt besøkt. Men vi har også perioder med tilnærmet ingen omsetning i ferier når studenter er bortreist, sier Holm.

På spørsmål om hvordan Sit opplever konkurransen med matpakken, svarer han at antallet som kjøper mat i kantinen tilsvarer antallet som ikke gjør det.

– På en normal dag har vi rundt 10 000 betalende gjester og 10 000 som kommer på besøk med matpakke eller for å være sosiale med noen som skal spise, sier han.

Dette er akkurat som de ønsker det, forteller Holm.

– Kantinen skal være et sted å være for alle studentene, sier han.

 LES OGSÅ:   Klima på menyen

Plantebasert er populært

Holm forteller at de ikke har opplevd en stor endring i studenters matvaner de siste årene.

– På sikt vil det sikkert endre seg noe, men vi har ikke lagt merke til noe hittil. Én trend som merkes er hvor mange som har med egen mat til campus nå i forhold til før.

– Vi opplever en salgsnedgang i våre kantiner, sier han.

Dette gjelder derimot ikke etterspørselen etter plantebaserte eller bærekraftige lunsjalternativer her er etterspørselen økende fra år til år.

– Vi har veganske produkter i utvalgte kantiner, kioskene og i nettbutikken vår. Det er ingen planer om å slutte med det, sier Holm.

Meningsfulle møteplasser

Målet til Sit er først og fremst å skape en god og sosial arena, dette ønsker de å gjøre gjennom møteplasser for studentene som skal bidra til et meningsfullt studentliv.

– Prisene vi har må ses i sammenheng med svak krone og høy inflasjon ellers i samfunnet. Vi har allikevel hatt en lavere prisutvikling i Sit og vi prøver bevisst å holde prisene nede, sier Holm.

Han forklarer videre at prisene i kantinen er tilpasset studentens behov.

– Sit har stadig ekstra gode tilbud og vi beregner og setter regelmessig alle produktprisene ut fra våre innkjøpspriser.

Avslutningsvis forteller Holm at deres langsiktige mål er at virksomheten skal operere i balansene.

– Men stadig dyrere råvarer og høye innkjøpspriser har bidratt til at Sit sin kafévirksomhet går med underskudd, forteller han. 

 LES OGSÅ:  Studenter kritiserer Sits spisesteder: – Alt for dyrt