Medier, slutt å rope «ulv, ulv»

Vi lever i en ekstremt usikker verden. Krig, folkemord, tollmurer og idioter i de øverste maktposisjonene – dette er bare en brøkdel av alt det fæle som skjer i verden. Mediene er det viktigste verktøyet vi har for tiden, det er slik vi kan holde oss oppdatert på denne skumle, utrygge kloden. 

Redaktørstyrte medier er et kjedelig begrep for mange. Men selv om du ikke engasjerer deg når du hører det, betyr ikke det at begrepet blir mindre viktig i tiden fremover. Tvert imot. 

I en medieverden der vi har et stadig overskudd av informasjon, men et underskudd på oppmerksomhet, kjemper vi stadig mer om denne dyrebare ressursen. Titler spisses og kvesses, og mediene roper stadig høyere om sakene de har – alt i et forsøk på å fange oppmerksomheten din. 

Når vi får varslinger om at en kjendiser føder, forsvinner sakene som virkelig påvirker folks liv. Terskelen for å sende et varsel til telefonene våre er så lav, at selv Hennig olsen sin is «Idyll salt karamell» fikk et nyhetsvarsel på lik linje med meldingen om at 82 palestinere ble drept i et israelsk angrep. 

Saken «En ufullstendig guide til Trond - heims utesteder» er fengende for de fleste studenter. Det betyr allikevel ikke at vi sender ut et nyhetsvarsel om det. Alle journalister vil at folk skal lese sakene sine. Man har tross alt lagt inn varierende mengder blod, svette og tårer i arbeidet. Men alt er ikke interessant for alle, og alle saker er ikke samfunnskritiske. 

 LES OGSÅ:   Klimaengasjement skal ikke lenger føles ensomt.

Stadig flere sier at nyheter påvirker dem negativt. Det er ikke så rart når man konstant bombarderes av nyhetsvarsler og aldri får en pause fra alt det fæle som skjer i verden – spesielt når alt er satt på lik linje. 

Vi journalister merker selv denne endringen. Det skal stadig mer til for å fange lesernes oppmerksomhet. De unge vender seg mot alternative medier, der man kan se langt etter Vær varsom-plakaten. 

Selv om redaktørstyrte medier er et dølt begrep, er det en viktig grunnmur i et demokratisk samfunn. I en verden preget av «fake news» og lav terskel for å starte podkast, er det viktigere enn noen gang at vi har redaktørstyrte medier. Det er selvsagt enkelt for oss å skrive at mediene må bli bedre til å vurdere hva som er et verdig nyhetsvarsel og ikke. Vi har heller ikke fasiten, men manglende evne til å møte folk der de er, og stadige skrik om absolutt alt som er viktig, kan føre til at folk ikke vil konsumere redaktørstyrte medier. 

Vi kan ikke si hva andre mediehus skal gjøre, men vi ønsker å komme med en oppfordring: Hvis vi som journalister ønsker å formidle det som er viktig, kan vi ikke drukne publikum i informasjon som gjør dem utbrent i nyhetsverden. Slutt å rope «ulv, ulv», og la oss sette fokuset tilbake på hva som virkelig betyr noe.

 LES OGSÅ:  Hjelp, eg skal bli ein IFO!