Studenter snekrer skranglekasser og satser på stilpoeng

For første gang arrangerte Red Bull sitt beryktede olabilløp i Trondheim. Fra festningen og ned til Bakklandet har arrangøren gjort klar en bane med både hopp, hindre og krappe svinger. 

Nede i kjelleren på Samfundet finner man verkstedet til Diversegjengen. Dette er Samfundet-gjengen som fikser ødelagte saker på Huset. 

På verkstedet kan bilbygger Silje Erfjord fortelle at olabilløpet tiltrekker alt fra barnefamilier til bilforhandlere. I tillegg til Samfundets «snekkergjeng», selvsagt.

— Vi har mye erfaring med bygging, men kanskje ikke like mye med biler, sier Erfjord. 

For nå har gjengen tatt på seg et nytt byggeprosjekt, nemlig olabilen. Designidéen bak bilen stemmer tematisk med gjengens rolle på Samfundet. Bilen er formet som en verktøykasse. 

Det er «olabilgeneralen» Christian Weidel som er hjernen bak prosjektet. Han forklarer tanken bak konstruksjonen.

— Vi er jo snekkergjengen; vi liker å fikse ting. Hva fikser man med? Jo, verktøy, konstaterer Weidel.

Da lager man selvsagt en verktøykasse. En firkantet boks er jo også et enkelt design, blir det tilføyd. 

— Et tau er festet til en planke med forhjulene på hver ende. Vi tror det skal fungere nokså bra til å styre med, forklarer Weidel videre. 

Heldigvis ingen giring på olabiler

Reser-drømmen slår likevel sprekker i møte med realiteten. De mistenker at bilen ikke kommer helskinnet ned banen fra festningen til Bakklandet. 

— Det blir nok en del krasj. Det er mulig hjulene faller av. De er ikke ment for dette, og hvertfall ikke for hopp, sier Weidel bekymret.

Bilen nærmer seg maksvekt. Den har enkle hjul ment for traller, og de er festet til en splint på størrelse med en hårnål. 

— Den eneste fjæringen vi har, er luften i hjulene og rumpen til Jens, flirer Weidel. 

Sjåfør Jens Gislason er den heldige som skal kjøre verktøykassen nedover den fryktinngytende løypen. Det skorter kanskje noe på tidligere erfaring som sjåfør.

— Jeg har automatlappen, da, så det er heldigvis ikke giring på olabiler. Jeg har jo akt en del med kjelke i barndommen også, forteller Gislason.

Det er dermed naturlig at Gislason er noe nervøs for løpet som skal kjøres om få dager. Kjørestrategien er likevel ambisiøs.

— Ruten er smal, men vi får bare kjøre på og la være å bremse så mye som mulig, slår Gislason fast. 

Beskyttelse først

På løpsdagen er Diversegjengen ved godt mot. Dagen startet nemlig med litt flaks.

– Vi fant noen kne- og håndleddsbeskyttere på et garasjeutsalg. Nå er jeg ikke like nervøs lenger, sier Gislason, som også har med seg tannbeskytter.

Etter en liten sluttspurt på verkstedet er de fornøyde med resultatet. Weidel estimerer at rundt åtte timer har blitt brukt på verktøykassen, så forventningene er relativt lave. 

– Kommer vi oss ned rampen og greier første sving, er vi fornøyde. Vi håper på å ikke komme helt sist, sier Weidel

Deltakerne bedømmes ikke bare etter hvor langt de kommer i løypen, men også på utforming og evne til å underholde publikum. Et såpass stort publikum kom litt brått på Gislason.

– Det er mer stress at folk skal se på, enn at jeg skal kjøre, sier han. 

LES OGSÅ: – Hvis jeg dør, så må du si ifra til mamma

Pølseglade gladiatorer og tusen og én natt

Det er flere studentlag som forventningsfullt står klare til start. Laget «Pølsevogn fra Pompeii» består av en kompisgjeng fra maskiningeniørlinjen på Gløshaugen. 

Bilbyggere Armondas Salvys og Jakob Ib forteller at komboen gladiator og pølse er en gjenganger på studiet.

– Vi har to hissige hunder her, som du ser. Vi har sveiset og gjort alt selv uten å kjøpe noe, forklarer Ib. 

Føreren av denne vognen må, i motsetning til på de fleste andre lag, stå oppreist under løpet. Det tar guttene med knusende ro. 

Så skal det nevnes at det hverken er Ib eller Salvys som faktisk skal kjøre gladiatorvognen. En litt halvveis testkjøring ser de heller ikke på som problematisk.

– Da vi prøvekjørte ned en bakke, knakk hjulet. Men det har vi fikset nå, sier Salvys.

Det var også planer om å dele ut pølse underveis i løpet, men det fikk de ikke lov til. De deler i stedet ut pølse til de mange skuelystne som er innom teltet deres.

I et annet telt står en kamel på hjul. Olabilen har fått navnet «Batuta Express» av familien Elkhafabji. Familieproduksjonen har en klar visjon. 

– Butata kan beskrives som en arabisk Marco Polo, en eventyrer fra Midtøsten, forklarer sjåføren Hussein Elkhafabji. 

Som tatt rett ut av tusen og én natt skal Butata stå for kjøringen av kamelen. Han er veiviseren i dette eventyret. 

Et olabilløp i egen klasse

Det skal ikke stå på mangelfull produksjon. Løypen, som strekker seg fra festningen, forbi Singsaker og ned mot Bakklandet, er gjerdet inne og polstret med høyballer. Kameraer får med seg alle hinder og sender dramaet på storskjermer langs løypen. 

Dommerpanelet er plassert ved startposisjonen, og to kommentatorer beskriver hendelsesforløpet. Løpet er et skue fra første sekund. Det er åpenbart at lagene ønsker å sanke stilpoeng blant dommerne.

Kreativiteten har blomstret under påskudd av denne dagen; det er like mye en forestilling som et billøp. Gorillaer slenger ut bananskall i løypen, kuer dynker seg i sjokomelk og en miniatyr-brannbil suser nedover bakkene. 

Selv uten alle verktøy i kassen

Som lag nummer 17, skal endelig verktøykassen med navn «D-ilen», få prøve seg. Gislason har fått på seg hjelm og beskyttelse og resten av Diversegjengen dytter verktøykassen ned startrampen. 

– Dette hadde jeg ikke trodd skulle gå, eksklamerer Weidel entusiastisk. 

Til tross for tvil kom verktøykassen seg faktisk helt fram til mål. Selv med et nokså stygt krasj over et hopp, klarer Gislason å hale seg i land. Dette gjøres dog med tre hjul.

– Jeg ble helt sjokkert over hvor greit det gikk an å styre med et manglende hjul foran. Bilen presterte over all forventning, forteller en lettet Gislason. 

«D-ilen» fikk hele 53 poeng av dommerne, noe som holdt til en 16. plass. Diversegjengen kan vende lettet tilbake til snekkerbuen i kjelleren på Samfundet. Der kan de forhåpentligvis bygge videre på prosjekter der det ikke er behov for tannbeskytter eller vaklevorne hjul. 

LES OGSÅ:  Gledens hipp(i)e-stemning i havgapet