Klimaengasjement skal ikke lenger føles ensomt. Det skal «Den grønne studentbevegelse» sørge for

Sammen har aktivist og jusstudent ved UiO Gina Gylver og Energi- og miljøstudent Gro Nergård startet miljøorganisasjonen «Den grønne studentbevegelsen».

De synes kampen for miljø og klima kan føles ensom, og tror mange studenter sitter med samme opplevelse.

– Jeg tror mange opplever at det å jobbe for miljø og klima er som å svømme i motstrøm, sier Nergård.

Gjennom en nasjonal paraplyorganisasjon som samler studenter og eksisterende miljøorganisasjoner, vil de vise at de er mange som står sammen. 

– Jeg tror at en bred organisasjon som tar inn alle, virkelig kan få frem at man verken er liten eller alene, sier Nergård.

– Kjenner seg ikke igjen i media

Motivasjonen bak initiativet bunner delvis i frustrasjon over bildet som tegnes av unge i media. 

– Media skriver mye om unge som ikke bryr seg om klima lenger og at klimaengasjementet synker. Men det er ikke noe vi kjenner oss igjen i, forteller Gylver. 

Studenter hun snakker med kommer ofte med helt andre svar enn det media rapporterer. 

– Hvis du spør studenter om de synes klima er viktig, tror jeg du sjeldent får nei som svar. Men poenget er at de kanskje ikke vet hva de skal gjøre med det. 

Hun forklarer at engasjementet ikke er like synlig som det var i 2019 da skolestreik for klimaet var internasjonalt utbredt. Det betyr likevel ikke at engasjementet er fraværende.

– Mange av oss er gamle skolestreikere. Vi har vokst opp med klimakrisen, og har erfart at ledere ikke gjør noe som helst, og at det kanskje ikke spiller noen rolle om man engasjerer seg eller ikke. Det vil vi gjøre noe med, for vi er så mange, vi må bare finne hverandre, sier Gylver videre. 

Hun tror også at mange har engasjementet, men ikke kjenner seg igjen i klimaaktivisme med aksjoner og sivil ulydighet. 

– De tenker kanskje «det er ikke meg», og det er helt greit.

Derfor vil Gylver og Nergård etablere et lavterskeltilbud og en bred organisasjon hvor studenter kan engasjere seg. 

– Uten å risikere å havne på glattcelle. Selv om det er skikkelig bra at noen gjør det også, sier Gylver.

Kampen for oljefrie universiteter 

Et av målene til organisasjonen er å jobbe for å gjøre universiteter og linjeforeninger uavhengige av oljeindustrien. 

Nergård tror den beste fremgangsmåten er å starte med de mindre linjeforeningene og feire små seiere. 

 – Vi kan for eksempel begynne med å få linjeforeninger til ikke å bruke oljepenger på kjellerne sine på Moholt. Da kan vi feire oljefrie barer. Videre kan vi gå til de linjeforeningene som kanskje ikke er tyngst påvirket av Equinor. Så får vi en oljefri linjeforening. Og da begynner ballen å rulle, sier Nergård.

Gylver legger til at Trondheimsstudentene allerede har vist at endring er mulig. 

– Som da Samfundet stemte over om Equinor skulle få sponse UKA og det nesten gikk gjennom. Også trekker Equinor seg rett etterpå for de vil ha siste ordet. Det er en kjent taktikk, men ikke en makt man skal gi dem, mener Gylver. 

– Skal ikke skru av kranen over natten

De mener nemlig at studenter sitter på mer makt enn de tror. Den makten burde man bruke til å stille krav til store arbeidsgivere. For eksempel til Equinor som for tiden er den mest populære arbeidsplassen blant studenter. 

– 99 prosent av energien de produserer er fossil. Og de siste årene har de kuttet i fornybare løsninger og de sier opp ansatte som jobber med fornybar energi. Samtidig fortsetter de å investere i olje og gass, selv om de vet at vi skal omstille oss bort fra det, fortsetter Gylver.

Gylver legger til at alle i miljøbevegelsen har forståelse for hvor avhengige Europa er av den norske sokkelen, men legger vekt på at det er ikke der hovedproblemet ligger. 

– Det er ingen av oss i miljøbevegelsen som tenker at man skal skru av kranen over natten. Men det handler om å ikke legitimere en aktør som fortsetter å lete etter olje og gass på norsk sokkel i 2025, forklarer Gylver. 

Gylver konstaterer videre at det må skje en omstilling, om det er aktører eller studentene som tar tak, blir spennende å se.

– Men poenget er at vi vet at vi skal slutte med det en dag, og den omstillingen må vi begynne med, for vår egen fremtids skyld, avslutter Gylver. 

En arena for engasjement 

For Gylver og Nergård er studietiden mye mer enn å sitte i en forelesningssal. 

– Når vi lever i menneskehetens mest definerende øyeblikk, når det vi gjør, eller ikke gjør, vil påvirke alle generasjoner som kommer, så burde norske studenter i hvert fall ha muligheten til å engasjere seg i de krisene. 

De vil gi studenter en egen plattform hvor det skal være mulig å engasjere seg og føle at man kan utgjøre en forskjell. 

– Vi vil være en plattform hvor man kan bli med, både på tvers av byer og organisasjoner. Det blir mer som en bevegelse enn en ny organisasjon. Vi gjør det fordi vi trenger et sånt sted, og da tror vi at mange andre trenger det også, sier Nergård.

Gylver mener at det er nettopp i studietiden man har størst mulighet til å utgjøre en forskjell. 

– Så vi kan ikke sitte og vente før vi tar tak i store problemer. Over hele verden, gjennom all historie, så har universitetene vært nettopp et politisk verksted. Et sted hvor man dyrker frem engasjement, ikke hvor man dreper det. Og det håper jeg å oppleve, sier Gylver. 

Også Nergård opplever at det finnes et enormt engasjement blant studenter.

– Blant annet Studentersamfundet, som drives frivillig, er et eksempel på at vi har mye arbeidskraft å gi. Også bryr vi oss om fremtiden vår, og fremtiden til etterkommerne våre, sier Nergård. 

Å gi slipp på Britannia 

Gylver ser på det å gi avkall på noe for klimaet sin del, som et slags pressmiddel. Det er en måte å vise makten sin på. 

– Jeg vil tenke på det som et pressmiddel. Det å faktisk gi avkall på noe, som å si opp en avtale, si at Equinor ikke er velkomne, frem til de slutter å lete etter olje og gass, det å stille noen krav tilbake. 

Nergård forteller om Energidagene, som er karrieredagene for studenter på NTNUs energiteknologiske utdanninger, og deler en bekymring. 

– Jeg tror det kan være et av arrangementene som er mest påvirket av Equinor.

De er jo nesten bare finansiert av Equinor. Men vi trenger ikke spise 3-retters på Britannia. Vi kan spise på Thon Hotel. Det går fint, mener Nergård. 

Gylver kommer med et scenario hvor du skal fortelle dine barn om hva du gjorde i de mest avgjørende årene dine. 

– Skal du si at du satt på Britannia og spiste 3-retters med Equinors penger, eller skal du si vi tok noen valg som student, spør Gylver. 

Hun legger vekt på viktigheten av å være kritisk og klar over hva du gir og tar imot. 

– Du gir din tid, du tar imot penger, du bør stille krav og ikke ukritisk akseptere påvirkning fra oljeselskapet.

Nergård sier seg enig med Gylver, og legger til at hun tror man kan finne de samme midlene andre steder. Da sender man også et viktig budskap. 

– Jeg synes den meldingen vi sender ved å ikke ta imot de pengene, har mye mer kraft enn at vi skal kose oss med pengene de gir, sier Nergård. 

– Drikke øl og ha det gøy

Til tross for alvoret i sakene de skal jobbe med, er Gylver og Nergård klare på at de skal ha det gøy underveis. 

– Å jobbe med klima kan ikke alltid bare være tungt. Når det er så tunge saker vi jobber med er det viktigste at vi skal ha det gøy, sier Gylver. 

Nergård legger til at det også skal være masse rom til mer tradisjonelle studentaktiviteter. 

– Vi skal drikke øl, kose oss og skravle. Slik skaper vi samhold, og klarer å være sammen om noe stort.