
På tampen av kampen
I valgkampinnspurten går saksfokus ned og personfokus opp. Under Dusken hoppet uti og fulgte to av Trondheims mest markante politikere.
Tekst: Sveinung WÃ¥lengen, Thomas Solberg
Snorre Valen prater som et maskingevær. Tord Lien rister på hodet. Mellom dem står fem andre politikere fra ulike partier, og forsøker å formidle sin partipolitikk på best mulig måte til studentene.
– Påby sparepærer, legg om til økologisk jordbruk, påby rushtidsavgift, roper Snorre.
Han gestikulerer mer enn alle de andre politikerne i panelet til sammen.
Det er lørdag og temperaturen er høy under miljødebatten i Storsalen. Snorre har studentene med seg. Tord er på bortebane. De to representerer ytterpunktene i kveldens debatt om grønn økonomi.
Foruten et hav av ideologiske forskjeller, skilles de to politikerne av andre viktige grunner i årets valgkamp. Den ene representerer landets største opposisjonsparti. Den andre representerer et lite regjeringsparti. Den ene har et robust valgkampbudsjett, den andre et magert et. Og den ene av dem skaffer seg solid mediedekning.
Den norske valgkampen er inne i sin siste og avgjørende fase. De to partiene kjemper på hver sin side om medienes oppmerksomhet. For valgkampen avgjøres ikke i Storsalen.
– Partier i strategisk posisjon eller med sjarmerende ledere får ofte mer dekning enn andre. Men hovedtendensen er at de største partiene får mest oppmerksomhet, sier valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU.
I FRP-LAND. Noen timer før Samfundet-debatten er en diger scene med tilhørende storskjerm i ferd med å fylle Dokkparken. Vi er i Frp-land – kaffen er på kok, pølsene på grillen og selv vaflene bærer partiets logo. Tord skal overbevise tilhørerne om at han bør bli værende på Stortinget. Han er Fremskrittspartiets andrekandidat i Sør-Trøndelag.
Opplegget for dagen er tett: valgshow nede i Dokkparken, før studentene i Storsalen skal få et innblikk i Frps klimapolitikk.
– Akkurat denne debatten krever ikke så mye forberedelser. Miljø og klima er noe jeg jobber med kontinuerlig, så alt jeg trenger er 15 minutter, en penn og litt papir, forsikrer Tord selvsikkert.
Stortingskandidaten virker avslappet, men fokusert, der han står kledd i sin Frp-jakke og -skjorte.
Pressefolk begynner å samle seg på området. Partiet har lagt seg i selen for å formidle sitt ambisiøse saksprogram til flest mulig mennesker, og aktiviteten på scenen vil bli overført direkte ut til hele verden via parabol og internett. Her spares det ikke på noe.
– Vi politikere må være flinke på å spille på lag med media. Det kan lønne seg å bli litt kompis med journalistene. Har du en bra sak, så får du den ut, sier Tord.
Han synes ikke media har for stor makt til å diktere dagsordenen i valgkampen.
– Men det er viktig å være klar og tydelig, mener Tord.
Partiet sender ofte ut ferdigskrevne referater fra aktuelle hendelser. Bildene tas av en ansatt fotograf. Det hender at små aviser kjører disse rett på trykk. Hvilke aviser det er snakk om, vil ikke Tord avsløre.
– Nei, det kan jeg ikke si. Det vil skape problemer for journalistene som setter navnet sitt på sakene. Men det er små lokalaviser det er snakk om, som er såpass underbemannet at de ser på det som en lettelse å få saker klare for publikasjon, sier Tord.
Noen representanter fra Natur og Ungdom ankommer Dokkparken under parolen "Ja til et oljefritt Lofoten og Vesterålen". De gjør seg klar til å demonstrere. Tord gjør seg klar til å omvende dem fra scenen.
PÅ HUGGET. På motsatt side av Nidelva, utenfor Nova Kino, er Snorre Valen i ferd med å overlevere en innpakket hagegnom til svigermor i det Under Duskens utsendte kommer ham i møte. Han er lett gjenkjennelig i dress med partiets t-skjorte under. Han har stått på stand hele morgenen, og er skrubbsulten. Turen går innom pølsedisken på Narvesen. Snorre sitter ikke på Stortinget ennå, men det kan endres etter dette valget. Han er SVs førstekandidat i Sør-Trøndelag.
Det er tydelig at han er midt i valgkampens hete. 24-åringen er på hugget, og snakker ustanselig om hvilke partier som har kommet med hvilke utspill. Fram mot kveldens debatt på Samfundet har han imidlertid en pustepause; det eneste som står på agendaen er forberedelser. Alt han trenger er en innledning på tre minutter.
Snorre forklarer at Tord Lien er en gammel kjenning.
– I min første debatt noensinne møtte jeg Tord, så nå er sirkelen sluttet. Det var en skoledebatt og jeg var 14 år, knegger Snorre.
Han er ikke like fornøyd som kveldens debattmotstander når det gjelder medias dekning av valget. Han opplever at debatten i for stor grad skjer på medienes premisser.
– Det er vanskelig å komme til. Og når man først får sjansen må man strippe det helt ned, og prøve å få med flest mulig poenger. Man blir tvunget til å snakke veldig overordnet om emnene, mener Snorre.
SKEIV FORDELING. Forsker Todal Jenssen mener pressedekningen er skeiv, men tror ikke det er systematisk.
– Den vil ikke være slik den er i dag i all evighet. Men dersom man skulle følge et fordelingsprinsipp om at alle meninger er like mye verdt, uansett partistørrelse, så er fordelingen milevis unna idealet, sier Todal Jenssen.
Han hevder at de store partiene er spesielt avhengige av mediadekningen, ettersom mindre lojale velgere må vinnes om og om igjen ved hvert valg.
– Hva et parti som Rødt får sagt i denne valgkampen i forhold til partier som AP, Frp eller Høyre, er et godt spørsmål. Det er vanskeligst for de aller minste å bryte igjennom og få oppmerksomhet, sier Todal Jenssen.
Grensen for «det gode selskap» går ofte ved de syv store partiene i norsk politikk. Rødt havner slik blant partiene som ikke har fått plass under kveldens debatt på Samfundet. Rødts førstekandidat i Sør-Trøndelag, Arne Byrkjeflot, forteller at han ikke opplever å bli boikottet, men at partiet ikke får være med på de store begivenhetene.
Dette er nyhetsredaksjonen hos NRK Trøndelag klar over. De utarbeider kontinuerlig oversikten over hvem som får mest dekning i valgkampen. Målet er å oppnå en så jevn partifordeling som mulig, men nyhetsleder Erik Skarud mener det største ansvaret for oppmerksomhet ligger hos politikerne selv.
– En regel er at alle småpartier skal komme til minst én gang i valgkampen, men egentlig har vi hatt liten pågang fra de mindre partiene. Det er sjeldent at politikere fra små partier melder seg på i debatten rundt en sak, sier Skarud.
Han ser på det som naturlig å gi AP mest dekning i Trøndelag.
– De er det største partiet i regjering og har en markant posisjon i fylket og i Trondheim, sier Skarud.
FrP og SP kniver om andreplassen på listen.
MINKENDE SAKSFOKUS. Det spraker fra telefonen i SVs kontorlokale på Folkets Hus. I den andre enden sitter partisekretær Silje Schei Tveitdal. Hun skal forberede Snorre på kveldens debatt.
– Hva gjør jeg dersom det skulle komme snikangrep fra Venstre? spør Snorre.
Snorre sitter i en kontorstol med nyinnkjøpt pølse i hånda og noterer. Journalistene sitter ved siden av med hver sin SV-kaffekopp.
– Bare gjenta poenget med at vi har tredoblet bevilgningene til fornybar energi, svarer Tveitdal.
Han påpeker at SV har større troverdighet i miljøpolitikken enn Venstre.
– Åh, ja ja, mye større troverdighet, bekrefter Tveitdal, før hun legger til:
– Har du lest Aftenposten i dag? Det er et digert bilde av Siv Jensen og Jens Stoltenberg som gliser til hverandre, der det står at de to partiene er de eneste som er for oljesandutvinningene i Canada. Det er kjempebra!
Temaet og arenaen gjør Snorre til storfavoritt i kveldens debatt. Miljø og klima er en av sakene partiet ønsker å få mer fokus på i valgkampen. Han opplever imidlertid at media ofte retter oppmerksomheten mot andre ting.
– Adresseavisa har hatt en litt rar valgkampdekning så langt, synes jeg. Det har vært veldig mange reportasjer der fokuset har vært på helt andre ting, eksempelvis «Snorre Valens talegaver». Det gjør i hvertfall ikke at vi får en bredere debatt, sier Snorre.
Nettopp Snorres talegaver og tidvise frekkhet heller enn sakene han har frontet har gitt ham mange oppslag.
– Jeg husker da Kristelig Folkepartis Odd Anders With skrev i et innlegg at selvbestemt abort var ideologisk beslektet med nazisme, og jeg kalte ham et svin. Det føler jeg var på sin plass etter et slikt utspill. Like etterpå ringte Adressa og spurte: «er det sant at du kalte Odd Anders With et svin?», sier Snorre.
Valgforsker Todal Jenssen ser også at fokuset på spill, personer, intriger og meningsmålinger øker merkbart inn mot valgdagen.
– Flere kåringer, terningkast og rangeringer av hvem som gjorde det godt i hvilken debatt, hvem som formulerte seg best og hvem som er finest på håret, hvem som er mest og minst tillitsvekkende, og alle andre irrelevante ting, sier valgforskeren.
Han viser til at mediene går på tomgang mot slutten av valgkampen. Det er en karakteristikk Snorre Valen kan kjenne igjen.
PENGESTERKT PARTI. Forholdet mellom politikerne og media er noe en mann ved navn Tore Bendiksen forstår. Han har aldri vært medlem i Frp, men har vært en sentral strateg for partiet helt siden 80-tallet. I dag er oppgaven hans å spikre programmet på Solsiden. Sammen med Tord og partisekretær Inge Bjørnebekk har han nå kapret et bord på Bær & Bar.
Han mener partiet alltid har vært i forkant når det gjelder til kommunikasjon. Bendiksen mimrer tilbake til en episode på et SAS-hotell, der han og crewet overførte et Frp-landsmøte på TV-skjermer direkte ut i foajeen.
– Pressen var dritfornøyde. Nå slapp de å sitte der inne i salen hele tiden.
Taktikken for dagen er klar: Det skal ikke forekomme noen misforståelser fra politikerne på scenen. Tord følger nøye med.
– Jeg vil høre klart «ja» eller «nei» der oppe. Og husk å snakke litt om helse og skolepolitikk, det engasjerer folk seg i, kommanderer Bendiksen.
Tord tar en slurk av kaffen og nikker. Tore Bendiksen har brillene langt ute på nesa. Han avslører at han egentlig har gitt opp hele valgkampprosjektet.
– I dag er det fullstendig kaos. I stad måtte vi finne en ny bassist – den opprinnelige ville ikke spille for Frp. Hvor profesjonell er du egentlig da?
Årets Frp-valgkamp er i høyeste grad profesjonell. Tord kan avsløre at partiet har fått adskillig mer penger enn planlagt.
– For å være ærlig er jeg ikke sikker på om vi klarer å bruke alt sammen fornuftig, sier stortingskandidaten.
Frp har opplevd en overveldende kronerulling fra næringslivet til årets valgkamp. Forretningsmann Christen Sveaas og Stein Erik Hagen topper listen over bidragsytere. De har gitt to millioner kroner hver. AP er likevel det partiet som bruker mest penger på å nå sine velgere, med sine 20 millioner kroner. Frp og Høyre følger tett, med et valgkampbudsjett på rundt 15 millioner hver. Det gjør det enklere å investere i produkter rettet mot velgerne, men skaper samtidig et ansvar for hva som skal prioriteres.
SV har knappe 4,5 millioner til sin disposisjon.
Fra scenen raser Tord gjennom det ene temaet etter det andre. Plenen fyller seg gradvis, og representantene fra Natur & Ungdom kommer nærmere.
Etterhvert klappes Tord av scenen, og Tore Bendiksen løper opp.
– Ta imot landets kommende statsminister, roper han.
Siv Jensen har nettopp ankommet Dokkparken i en van. Den er fylt med ballonger og andre valgkampprodukter. Frp-lederen stiger ut. Hun ser frisk og opplagt ut, til tross for en tettpakket timeplan. Det er ingen tvil om hvem som er dagens hovedperson.
– Viktige ting står på spill, maner Siv fra scenen, og tar publikum med storm.
TYNN LOMMEBOK. Tilbake på motsatt side av Nidelva har Snorres gruppe nå forflyttet seg til Ni Muser. Her håper han å få skrevet innledningstalen til Storsalen. Foran disken kaster han et usikkert blikk fra lommeboka han holder i venstre hånd og bort til to tørste journalister. Vi beroliger ham med at vi betaler selv – han er ikke valgt inn på Stortinget enda, og SV er ikke Arbeiderpartiet; de har ikke råd til å bruke to og en halv millioner på roser.
Vi slår oss ned ved et bord sammen med to unge piker han tydeligvis kjenner fra før. Han drar fram sigarettpakka og legger den på bordet. Samtalen dreier inn på partiets økonomi.
– FrP har et mye større valgkampbudsjett enn oss, men dersom vi hadde hatt mer penger ville vi nok bare gjort mer av det vi gjør i dag. Kanskje vi hadde lagd en sånn reklame som Fremskrittspartiet har sendt på kinoen i det siste, sier Snorre og ler.
Han sier at det som er viktig for SV er ikke først og fremst er hvor mye penger som brukes, men at man greier å skape engasjement rundt partiet.
– Vårt største problem er at 20 prosent av velgerne fra sist valg sitter i sofaen, sier Snorre.
SV mangler ikke politikere med karisma, tvert imot er dette blant SVs sterkeste kort. Spørsmålet er om dette vil gi dem den dekningen de trenger for å skape engasjement i egen leir i innspurten. Snorre er på sin tredje eller fjerde sigarett nå, og de siste edle dråpene av ølen er på vei ned i mannens sluk. Arket er fortsatt blankt.
– Fuck it, jeg tar det heller på sparket, det blir som regel best når man ikke er helt forberedt og litt nervøs, sier Snorre.
MER POPULISME I INNSPURTEN. Når Frp har stjålet mye av oppmerksomheten dette valget, mener Todal Jenssen at det først og fremst skyldes den posisjonen partiet er i.
– FrP har alle gledene som følger med det å være i opposisjon, og de kan uten videre kritisere regjeringen. Akkurat nå er de et mye større parti enn SV, med mye større nyhetsverdi. De får nå litt av den samme typen dekning som det SV fikk i 2005, sier Todal Jenssen.
Han forventer at Frp kommer til å utnytte dette ved å bli mer populistiske nå i valgkampinnspurten.
– Mer sprit, billigere bensin, vekk med bompenger, ut med asylsøkere og ut med sidemålseksamener. Friskere i stilen rett og slett, spår valgforskeren.
Spørsmålet avgjøres til syvende og sist av velgerne. Frp og SV har satset på hver sin strategi. 14. september vil det vise seg hvem som har trukket det lengste strået.
Men før det skal flere slag utkjempes. For øyeblikket er det ampert under kveldens klimadebatt i Storsalen. Snorre sier seg enig i det Tord nettopp har sagt om klimasatsning, men presiserer at de 99 andre standpunktene Frp presenterer gjør helheten problematisk.
Tord sliter med å få studentene over på sin side.
– Troverdigheten, Tord!
Ordstyreren setter Tord på prøve. Han får motbør fra publikum når han bringer dyr bensin på banen. Snorre gliser fra andre enden av panelet. Han er på hjemmebane blant studentene.
Tord rynker pannen.