Kjernens sterkeste røst

– Jeg har vært Rosenborg-supporter hele livet.

Jo Erik Øverby, arrangementansvarlig i supporterklubben Kjernen og bedre kjent som «Megafonmannen», sitter godt til rette på Kjernenpøbben på Lerkendal Stadion. Det er stille før stormen. Om fire timer vil stadion være full av mennesker som skal se kampen mellom Rosenborg og Vålerenga.

– Jeg bruker en del tid på det å være supporter. I hvert fall i dag når jeg kommer så tidlig, sier han.

Vanligvis har han ikke noen spesielle rutiner før kamp, men kommer gjerne litt tidligere for å henge opp bannere og flagg.

– Jeg kjøpte meg fri fra kaffen i en konfirmasjon en gang, men ellers har det passet bra.

Hvordan fikk du navnet Megafonmannen?

– Det var en kompis som sa jeg måtte kalle meg Megafonmannen på Twitter. Det gjør ingenting at folk ikke kjenner til navnet Jo Erik, sier han smilende.

– Kampen er som en ventil

Kjernen ble stiftet i 1996, og hovedformålet er å støtte Rosenborg visuelt og verbalt under kamp.

– Jeg har vært med siden vi bare var femti mann som stod i Klokkesvingen. Utviklingen siden da har hatt et kjempesprang, sier han.

Øverby er den som har ansvar for å rope ut hvilke sanger Kjernen skal synge, og kan for mange virke som en hissig type. På spørsmål om han er en hissig type i virkeligheten ler han litt før han svarer:

– Kampen er som en ventil. Det er som Nils Arne Eggen sier: «Du har lov til å være sint, men ikke i mer enn ett sekund på rad».

Det er ikke alltid like lett å kombinere det å stå og rope mot Kjernen og følge med på kampen samtidig, men Øverby forteller at han har blitt veldig god på kroppsspråk.

– Jeg ser på ansiktene til folk når jeg skal snu meg. Jeg får ikke med meg alle pasninger på midtbanen, men stort sett alle målene, forteller han.

Hva er det mest irriterende blant supportere på kamp?

– Folk som er for fulle, eller de som står midt i Kjernen og ikke synger. Hvis du er dritings og ramler rundt er det veldig plagsomt, forteller han.

«Hele Norges Rosenborg»

I Kjernen er de flere som samarbeider om å skrive sangene som blir brukt, og de har et eget lukka forum hvor folk poster melodier hele tiden.

– Ofte kan det være en melodi som blir brukt av supportere i Tyskland som vi bare skriver om. Først må vi finne ut om noen i Norge eller Skandinavia allerede har den, og i så fall dropper vi den.

Har RBK reagert på noen av sangene?

– Ikke av de vi har nå, tror jeg. Det var en tidligere sportsdirektør som prøvde å forby «ja, for faen!»- ropet. Han var litt religiøs han da, så han likte ikke at vi skulle banne, sier han og smiler lurt.

På veggene utenfor er det hengt opp flere plakater hvor det står «Dette er tribunen hvor vi synger og hopper».

– Jeg forstår at ikke alle som står her kan sangene, men jeg tenker at når man kjøper seg billett her så tar man et aktivt valg om å stå på tribunen hvor man synger. Da bør man sette seg inn i hva vi gjør her, sier han.

Hva med folk som ikke er trøndere, får de også synge?

– Absolutt, det er jo «hele Norges Rosenborg», og det merker vi uansett hvor vi reiser. Om vi så er i Sogndal eller Tromsø ryr det på med folk derfra som holder med Rosenborg. Jeg vet om mange som aktivt velger Trondheim som studieby for å følge laget, og da er det for mange en del av pakka å stå her, forteller han.

Både gode og kjipe minner

Når man har fulgt laget over så mange år, har man man opplevd både opp og nedturer. Seriefinalen i 2004 er noe av det som står sterkest i minnet for Øverby. Det kan sies å være tidenes jevneste og mest spennende seriefinale. Rosenborg og Vålerenga lå likt, både i poeng og målforskjell før siste kamp. Det ble scoret flere mål både i Trondheim og i Oslo, og ingenting var sikkert før dommeren blåste av kampen i Oslo.

– Kampen var ferdig på Lerkendal, og vi stod bare å venta på at kampen i Oslo skulle blåses av og håpte at Vålerenga ikke skulle score igjen. Det var veldig spennende og kult, forteller han.

Hva er det kjipeste du har opplevd?

– I nyere tid må det være tapet mot Apoel på bortebane i Champions League-kvalifiseringen. Det var veldig surt, sier han.

Rivaliseringen med Molde

Kampene mellom Rosenborg og Molde er uten tvil de mest populære kampene i løpet av Tippeligasesongen, og det er nesten alltid utsolgt. Rivaliseringen mellom supporterne i klubbene har preget de fleste medier rundt kampene.

– Vi synes det er kjempeartig at de blir sure for den minste lille ting, det er artig å terge dem. Forrige kamp hadde vi med et tjue meter langt banner hvor det stod «hate Molde». Da blir de veldig irriterte, og da er det ekstra artig, sier han og ler.

Får dere tilbake?

– Litt, de prøver, men vi hører dem ikke så godt. Jeg vet at det er enkelte i Molde som synes det er veldig synd at klubben og så mange reagerer som de gjør. Jeg vet om spillere på Molde som synes det er herlig med disse kampene, og synes det er flaut at klubben deres føler seg så krenka hele tiden, forteller han.

På spørmål om hvem det er gøyest å vinne mot er det ingen tvil.

– Det er gøyest å vinne mot Molde. Det gir meg ikke det samme å slå for eksempel Sandefjord.

Kranglingen mellom Rosenborg og Molde har blant annet ført til dårlig rykte for begge supportergruppene fra ulikt hold.

– De supportergruppene som har det verste ryktet i Norge er oss, Molde, og Lillestrøm.

Hvem har best rykte?

– De som har best rykte, og etter min mening et ufortjent rykte, er Klanen. De har ikke vært bra på ti år, der er det bare et par hundre som står og synger. Sammenlignet med andre supportere i Norge er det vi som er desidert best nå, og det har vi vært de siste årene, forteller han.

Anglofilien – den store stygge ulven

Interessen for norsk fotball svinger, publikumstallet på stadion varierer veldig fra kamp til kamp, og en av de største utfordringen er engelsk fotball.

– Plutselig kan det være mer gøy å sitte hjemme og spille Fifa og se på Liverpool spille kamp. Engelsk fotball er en stor utfordring. Anglofilien er uten tvil den store stygge ulven, forteller han.

– Tidligere har utfordringen vært kamptidspunkt, men i år har vi vært heldige med mange lørdagskamper. Utover det har rekrutteringen vært utfordrende, samfunnet endrer seg jo kjempefort. Heldigvis har vi vært heldige her, fordi det har blitt en snakkis, legger han til.

Rosenborg er det norske laget som historisk sett har spilt flest kamper ute i Europa. Øverby forteller at han har vært på to kamper i utlandet, som ikke var Rosenborg-kamper, og at supporterkulturen der er ganske lik den hjemme.

– På den ene kampen var det 85 000 tilskuere, så det var annerledes, men ellers ganske likt. Bortsett fra at hver tredje person rundt meg røyka hasj og drakk sprit, det ser vi ikke så mye av her hjemme, sier han og ler.

– Det var en sosialt akseptert greie, noen røyka hasj og hadde med seg en toliters flaske med Grappa, så satt de der og kosa seg.

Kjernens mann på laget

Øverby forteller at samarbeidet mellom Kjernen og Rosenborg er veldig bra, og de samarbeider blant annet om kampanjer på sosiale medier.

– De er stort sett fornøyde med det vi gjør. Det er selvsagt noen ting de ikke er fornøyde med, men sånn er det, sier han og smiler.

Spillerne er også veldig fornøyde med supporterne.

– Vår mann på laget akkurat nå må være Mike Jensen, og ellers de som stikker fram nesa og brystkassa og tar i litt ekstra. Historisk sett er det uten tvil Roar Strand, han er jo supermann. Det står det jo på veggen uti her òg, avslutter han.