
Mer enn harde baller og kost mellom beina
Rumpeldunk er for de fleste kjent som sporten i Harry Potter hvor man flyr på sopelime, blir truffet av harde, aggressive baller, og der den som fanger den flyvende gullballen vinner. I det virkelige livet er det ikke helt sånn.
– Vi er Harry Potter-fans, og det var nok derfor jeg først ble interessert, men det er ikke derfor vi spiller. Det er så mye mer enn det, sier keeper på NTNUI Rumpeldunk, Jørgen Stenløkk.
Rumpeldunk er en idrett som oppstod i USA for ti år siden, og er en blanding av kanonball, rugby og håndball. Rumpeldunkbanen kan minne om en hockeybane, og det er totalt fire baller med i spillet.
– Det går ikke an å sammenligne rumpeldunk med bare én sport, det er en god blanding av flere, forteller knakker på NTNUI Rumpeldunk, Amund Storruste.

Søsteren til Storruste var med på å starte NTNUI Rumpeldunk for fem år siden, og det var noe av grunnen til at han startet.
– Det er en artig sport. Det er både fysisk, tøft og utfordrende, forteller han.
Tøffe taklinger
Rumpeldunk går ut på å score mål med sluffen, som her er en volleyball med lite luft i, gjennom tre ringer i enden av banen. Keeperens oppgave er å hindre at dette skjer. Det er lov å takle hverandre, men man må alltid passe på å holde seg på plastrøret.
– Tidligere brukte vi sopelimer, men opplevde at de råtnet, så nå spiller vi med plastrør mellom beina, forteller Stenløkk.
– På banen er det tre «klabber», og hvis man blir truffet av en av dem, må man løpe tilbake og legge hånden på målet før man kan starte igjen. Det er knakkerne sin oppgave å prøve å kaste «klabben» på jagerne. Mister man plastrøret i for eksempel en takling, må man også løpe tilbake til mål før man returnerer til spillet.
Etter hvert kommer også en nøytral person inn på banen med «gullsnoppen». Denne spilleren har en hale, og det er speidernes oppgave å få tak i denne.
– Snoppen kan bruke de fleste virkemidler for å stoppe speiderne. Når snoppen blir fanget, er kampen slutt og det laget med mest poeng vinner, sier Storruste.
Syv NTNUI-spillere på landslaget
Amund Storruste og Jørgen Stenløkk har begge drevet med rumpeldunk i flere år.
– Det er veldig gøy. Jeg har drevet med både håndball, tennis og fotball tidligere, men i rumpeldunk får man en god blanding av flere idretter, sier Stenløkk.
Både Amund og Jørgen spiller på det norske landslaget, i tillegg til NTNUI, og var med til VM i Tyskland i sommer.
– Vi tok bronse i EM i fjor, og målet var å bli blant topp fem i VM, men det gikk ikke denne gangen, sier Storruste.
Det norske landslaget havnet til slutt på en respektabel niende plass. Totalt var det syv spillere fra NTNUI Rumpeldunk som ble tatt ut på landslaget.
– I tillegg til oss fra NTNUI var det noen av de utenlandske studentene som var med på sine landslag, forteller Stenløkk.
I VM deltok totalt 21 lag fra hele verden, og de fleste lagene kommer fra Nord-Amerika, Europa og Australia.
– Det er i disse verdensdelene sporten er mest spilt, særlig i USA hvor de har 180 offisielt registrerte lag, sier Stenløkk.
Kjønnsnøytral studentidrett
Det er ikke bare NTNUI i Norge som stiller med rumpeldunklag, det finnes også lag blant annet i Oslo, Ås, og et nyoppstarta lag i Bergen.
– Man kan kalle det en studentidrett, de fleste som spiller er studenter. Det finnes enda ikke lag for barn, sier Storruste.
De to siste årene har NTNUI Rumpeldunk også fått med seg flere utenlandske studenter på laget.
– Det har blitt veldig populært blant utvekslingsstudenter de to siste årene, vi har flere av treningene på engelsk, og da er det lettere for dem å bli med, forteller Stenløkk.
I rumpeldunk er det, i motsetning til de fleste andre ballidretter, ingen skille mellom kvinner og menn.
– Vi har fokus på at kjønn ikke spiller noen rolle, vi har både kvinner og menn på laget. Så lenge du er interessert i sporten er du velkommen, forteller de.
Bronse i EM
NTNUI Rumpeldunk har vanligvis to til tre treninger i uka, og treningene er åpne for alle.
– Vi er ofte mange i starten av semesteret, så faller noen av etter hvert. Men vi har åpne treninger, så det går fint å starte underveis, forteller Storruste. De kan fortelle at å spille rumpeldunk også innebærer mye reising.
– NTNUI deltar på tre turneringer i løpet av et år, i tillegg kommer samlinger og turneringer med landslaget, men det er jo reisingen som er gøy, sier Stenløkk.
Begge er enige om at det største de har opplevd er bronse i EM.
– Det var også gøy å vinne NM-finalen mot OSI, studentlaget i Oslo, forteller de.
Det finnes per dags dato ingen form for seriespill i rumpeldunk, men dette kan komme på plass etter hvert.
– Nå jobber vi for å få til seriespill, slik at vi får spilt kamper også utenom turneringer, forteller Storruste.
– Hva er neste mål?
– Det må være NM til neste år, hvor vi har lyst til å vinne atter en gang, samt EM med landslaget hvor vi håper å havne på pallen igjen, sier de idet de finner fram sluffen og gjør seg klare til trening.
NTNUI Rumpeldunk har åpne treninger i Dødens Dal tirsdager kl 20:30 og fredager kl 19:00.