Anmeldelse
«Sjø-tem Trondheim»: Glemte og kjente nummer i Revykavalkaden 2023
Revykavalkaden byr på mye godt av musikk, dans og skuespill. Her får vi glimt av UKAs revyhistorie, framført på en time.
UKAs revykavalkade er egentlig et ganske ferskt konsept. Framført for første gang i 2017 tar kavalkaden for seg utvalgte musikalske nummer fra tidligere UKErevyer. Vi får vandre gjennom ulike årstall med sømløse overganger. Noen nummer er nye, mens andre går igjen i tidligere kavalkader, rett og slett fordi de er klassikere. Dette er noe som kan nytes av folk som har en doktorgrad i UKA, samt folk som nærmest ikke vet hva UKA er.
Årets show braker løs med en busstur fra Værnes flyplass. Under «Flybussvise» løper alle skuespillerne opp på scenen og annonserer at de skal til Studentersamfundet for å se revyen. Fra første note skjønner vi at dette er en talentfull gjeng hvor sang, dans og innlevelse er på plass. Bussjåføren stopper dessverre på hvert eneste hotell i Trondheim slik at ingen rekker revyen: Enkelt å relatere til for den som noen gang har sittet på Værnesekspressen.
Videre kastes vi inn i en medley hvor det synges om alkohol, med hovedvekt på øl. Vi er innom flere drikkeviser fra ulike tiår, hvor alle har et slags Thorbjørn Egner-preg: En blanding av Kardemomme by og kjærlighet for øl. Alle skuespillerne får skinne og energinivået er skyhøyt. Her er ikke søndag en hviledag!
Og så må vi ikke glemme bandet! Med alt fra tromme- til fiolinspill får det musikalske et virkelig løft. Her er det ingen noter på avveie: Vokalen og instrumentalen går hånd i hånd. Med få rekvisitter og et minimalistisk scenebilde må musikken og dansen være på topp, noe som revykavalkaden mestrer godt.
Mesteparten av sangene er sunget på trønderdialekt, som er både sjarmerende og morsomt. I tillegg får vi gleden av å høre en hel sang om at Spania har for lite penger til å være med på Eurovision. Aksenten til Fabian Klevan er ufattelig humoristisk og dette setter seg som et av showets morsomste nummer.
En annen favoritt hentes fra 2009 hvor Isabel Eriksson framfører en hyllest til Jonas Gahr Støre med preg av personforfølgelse. Låten grenser mot psykotisk oppførsel og det er tilfredsstillende samt komisk når den endelig krysser over. Formidabel sangteknikk, glitrende kostymer og bakgrunnsdansere hentet rett ut fra en musikkvideo fra 2000-tallet gjør dette til et uforglemmelig nummer.
I Paris sier de kanskje «je t'aime», men i Trondheim sier vi «sjø-tem». Det mener i hvert fall dette showet. Det hele avsluttes med en hyllest til Trondheim med sitt gufne vær og strålende studentersamhold. Igjen får vi høre sanger plukket fra ulike revyer med vakre harmonier i fokus. Stående applaus møter scenen idet den siste noten runger ut i salen.
LES OGSÅ: Det beste fra UKA-23 kjøp og salg.
