– Begynner man å ta ut brikkene nederst, så raser det fort
Prosjektet for å samle alle NTNUs studenter i området rundt Gløshaugen påvirker det meste, også myggen.
– Det vi vet er at det blir mindre grøntareal. Det er helt klart, forteller Martine Hennig, doktorgradsstudent ved Institutt for biologi.
Hun og Anna Swiergon viser oss rundt på Gløshaugen, der campussamlingen er i gang. De er bekymret for at det biologiske mangfoldet kan bli negativt rammet.
De forteller hvilke trær som har blitt hugget ned og hvor det er kommet nye.
De hogger ned 50 år gamle trær
Campussamlingen har i utgangspunktet som mål å være arealnøytral.
– Hvis de fjerner natur et sted, så skal de gi tilbake til naturen på en annen plass, forteller Swiergon.
Anna Swiergon er nå førstekonsulent i Enhet for opptak ved NTNU, men har en mastergrad i økofysiologi og har vært involvert i grønnsakshagen «Gløshagen». Hun legger til at naturen man kompenserer med ikke alltid tilsvarer naturen som blir fjernet.
Gamle trær byttes altså ut med nye trær, men ikke nødvendigvis den samme sorten.
– Da skjønner de ikke at det ikke er det samme. Et epletre må hogges etter ti år, mens de gamle trærne har stått der i sikkert 50, kanskje 100 år.
Alle trær bidrar nemlig ikke med de samme kvalitetene til det biologiske mangfoldet.
– Hvis du ser for deg et ungt, nytt tre, så er det ikke mye som lever i eller på det, mens gamle trær har hulrom, lav, mose og sopp på seg. Det er et mye bedre hjem for insekter, forklarer Hennig.
Hun forteller videre at når de fjerner de gamle trærne, forsvinner også litt av historien til campusen.
– De har kunnet stå lenge og overleve mye. De rommer mange historier.
Lokalt ekstremvær
Som en del av campussamlingen har det blitt bygget flere høye bygninger på Gløshaugen, noe som byr på utfordringer.
– De lager korridorer med luftstrøm som fører til lokalt ekstremvær der vinden kommer ut på andre siden av bygget, forteller Swiergon.
Dette har skapt problemer for Gløshagen.
– Vi har et drivhus som vi har bygget opp tre ganger. Hver vår blir det storm, slik at vi mister det. Med flere høye bygninger blir det bare enda mer vind, storm og lokalt ekstremvær.
Når habitatet blir for lite
Hennig illustrerer en av de andre utfordringene for det biologiske mangfoldet.
– Det blir mye mer fragmentering. Før var det sammenhengende alléer med trær og gressflekker. Nå blir de delt opp av nye veier og sykkelveier. Det er viktig, men det gjør også at kontinuiteten forsvinner.
Doktorgradsstudenten forteller at det ikke bare er størrelsen på grøntarealet som har noe å si for det biologiske mangfoldet, men også hvordan det henger sammen.
– Hvis et habitat blir for lite, blir det mindre plass til samspill mellom artene.
Samspill blir også vanskelig når det dukker opp hindringer mellom grøntområdene.
– Tidligere var det mange ekorn her som hoppet mellom parker. Etter at de bygget et bygg der, har jeg ikke sett et eneste ett, sier Swiergon.
Den ukarismatiske myggen
Hennig og Swiergon forteller at Institutt for biologi har drevet med overvåkning av planter og insekter i parken i flere år før utbyggingen startet. De beskriver insekter som selve grunnmuren i det biologiske mangfoldet som holder økosystemer oppe.
– Begynner man å ta ut brikkene nederst, så raser det fort, sier Hennig.
Hun er bekymret for at noen arter blir glemt.
– Humler og fugler er karismatiske, men det er uklart om det tas hensyn til de mindre karismatiske insektene, for eksempel mygg, forteller Hennig.
Hennig forklarer at siden man ikke vet så mye om de mindre karismatiske insektene, tar man kanskje mindre hensyn. Da vet man heller ikke om de forsvinner på grunn av utbyggingen.
– Det leder ofte til mørketall i tap av biologisk mangfold.
Hun forteller videre at tap av grøntareal er den største utfordringen for artsmangfold, spesielt for artene som trives i jorden. Men hun trekker frem grønne tak som en mulig løsning dersom det blir gjennomført riktig.
Gode grønne tak gjør biologene glade
– Grønne tak kan ofte ha veldig flatt vegetasjonsdekke med en type art som er veldig motstandsdyktig mot tørke, forteller Hennig.
Denne arten er ofte sedum, som ifølge Hennig ikke bidrar til biologisk mangfold.
– Man kan si at grønne tak er veldig flott og fint, men det er ingen insekter som digger sedum.
For doktorgradsstudenten er det ideelle grønne taket fullt av lokale blomsterarter eller fjellflora.
– Det kan være spennende for både insekter og studenter.
Sweirgon legger til at det ikke er sikkert at mennesker får tilgang på de grønne takene selv om de blir bygget.
– Det er mange sikkerhetsprotokoller og andre ting de må tenke på, sier Hennig.
Bæreevnen til taket og mye jord kan bli et problem.
– Men hvis vi det legges til rette for grønne tak og det prioriteres, blir vi biologene veldig glade, smiler Hennig.
Likevel er ikke grønne tak til hjelp for arter som ellers er på bakken, som ekorn og organismer i jorden.
Mer grøntområder, større mangfold og mer park
Johan Arnt Vatnan er prosjektdirektør for Statsbygg som gjennomfører campussamlingen på oppdrag fra staten. Han kjenner seg ikke igjen i Hennig og Swiergon sine beskrivelser av prosjektet.
– Arealregnskapet viser at det blir større mangfold, mer grøntareal og mer park enn det var før vi begynte.
Vatnan innrømmer at dette er et budskap de ikke har vært gode nok til å få frem.
Han forteller videre at i dag er parken relativt ensformig og at de skal gjøre den mer variert.
– Det skal bli et relativt stort omfang av beplantning. Deretter er det opp til dyrelivet å etablere seg.
Videre kjenner Vatnan seg ikke igjen i at grøntområdene blir mer fragmenterte.
– Hvis du ser på Sem Sælends vei som tidligere besto av mye asfalt og betongstein, så får vi noe mer grønt, sier prosjektdirektøren.
Grønne tak, men mennesker er ikke invitert
– Det blir grønne tak der vi får det til og en kombinasjon med solceller på noen bygg, forteller Vatnan.
Han forteller at de grønne takene har flere hensikter. De kan bidra til mer grøntområde og biologisk mangfold, samt til fordrøyning av vann, som avlaster avløpsnettet og kan hindre lokale oversvømmelser. Selv om de grønne takene går inn i arealregnskapet, er de ikke ment for mennesker.
– Det er ikke meningen at det skal brukes som park, forteller Vatnan.
Trær for trønderske trakter
Arild Bjerkan, prosjektleder ved Enhet for campussamling ved NTNU, og Frode Dahl, prosjektleder innenfor infrastruktur og landskapsarbeider for campussamling ved NTNU, er tydelige på at prosjektet vil være positivt for grøntarealene på campus.
– Fra vi startet til prosjektet er ferdig, så skal vi ha omtrent 2000 kvadratmeter mer grøntareal enn før vi bygde, kan Dahl fortelle.
Han understreker at han ikke har fått verifisert dette tallet, men kommer med et par konkrete eksempler på hva de har gjort for å bevare naturen på campus.
– Vi hogde ned tre-fire store trær for ikke så lenge siden, og stammene til disse trærne har fått ligge igjen i parken for å bevare det biologiske mangfoldet.
Han forteller videre at ved prosjektets slutt skal det være plantet 52 trær flere enn det var før prosjektet startet. I tillegg vil de plante andre plantesorter som er mer beregnet for trønderske forhold enn dem som finnes på campus i dag.
– Så grøntarealet og det biologiske mangfoldet vil være større når vi er ferdige, konkluderer Dahl.
Gode gratis innspill
Bjerkan legger til at Statsbygg har vært på befaring med Institutt for biologi i de tidligere fasene av prosjektet.
– Det var instituttet selv som først tok kontakt med prosjektledelsen fordi de ønsket mer kunnskap og informasjon om prosjektet. Vi har tatt inn deres kompetanse fordi de har veldig god oversikt over det som er i parken, både av planter og dyr.
Et av instituttets forslag til tiltak som er blitt iverksatt er å begrense utbyggingen i fuglenes hekketid.
Likevel kommer det frem at arbeidet de har lagt ned har blitt gjort uten betaling.
– På en runde vi hadde her i parken sammen med dem så var det noen av de rådgivende ingeniørene som spurte om timesprisen deres fordi de kom med så mange gode innspill. Det har hatt såpass stor verdi, forteller Bjerkan.
Usikker på gjennomføringsevne
Både NTNU og Statsbygg hevder at campussamlingen ikke vil påvirke det biologiske mangfoldet i negativ forstand. Hennig mener dette er et fint mål, men er skeptisk til om det er gjennomførbart.
– Det er vanskelig å vite på forhånd. De har kuttet ned flere eldre trær og gjort gressletter til bygninger. Vi har heller ikke sett noen tall eller planer om at tiltakene gjør at prosjektet går i null i tap av grøntområder, sier doktorgradsstudenten.
Selv om Hennig synes at det er et fint mål å unngå fragmentering av grøntområdene, er hun usikker på utfallet.
– Dessverre viser studier at kompensasjonstiltak sjelden kan gjøre opp for tapet av natur i utbyggingsprosjekter.
Hennig skulle også ønske at Institutt for biologi hadde blitt tatt med tidligere i prosessen.
– Da hadde vi kanskje sluppet å jobbe frivillig. Det er positivt at vi ble involvert, men det er typisk at biologisk kompetanse ikke involveres før senere i prosessen i byggeprosjekter.
Hennig er spent på utfallet av campussamlingen.
– Vi har overvåket det biologiske mangfoldet før byggingen og skal undersøke det over tid. Det blir spennende.
