Studentene stiller Tor Grande til veggs i Storsalen

Rektoren åpnet med en innføring i campussamlingens historie. 

– Det er 30 år siden NTNU ble en realitet. Da slo man sammen Akademisk høyskole og NTH. 

I kjølvannet av denne samlingen oppsto tanken om å samle studiene på Dragvoll og Gløshaugen til et campus. 

– Da realfasbygget ble plassert på Gløshaugen flyttet også deler av studiene som tidligere tilhørte Akademisk høyskole inn der. I samme tidsperiode la rektor Torbjørn Digernes frem ideen om en campussamling for styret for første gang, forteller Grande.

I 2014 ble NTNU og Kunnskapsdepartementet enige om at arbeidet med campussamling skulle begynne. 

– Campussamling har alltid vært et omstridt prosjekt, og det er mange ansatte som har vært motstandere, sier han. 

Tverrfaglighet, tverrfaglighet, tverrfaglighet

Til tross for motstand er det argumentene for samlingen som veier tyngst. 

– Tverrfaglighet er en sentral verdi for NTNU, og avstanden mellom campusene er en hindring for dette, sier Grande. 

Samtidig peker han på økonomiske insentiver til campussamling. 

– Rehabilitering av Dragvoll hadde blitt en stor kostand som NTNU måtte dekket selv, mens gjennom campussamling får vi 91 000 kvadratmeter med topp moderne fasiliteter, forteller han. 

Til syvende og sist er det Kunnskapsdepartementet som tar beslutninger om prosjektet, og Statsbygg som er byggherre. 

– Prosjektet har et stramt budsjett, som er spesielt utfordrende med tanke på miljø. Vi skulle gjerne sett en tydeligere miljøprofil ved campussammenslåingen, sier Grande. 

Også idrettsbygget på Dragvoll er en utfordrende del av prosjektet. 

– I byggeplanene er det ingen løsning for idrettsbygget. Vi ønsker å flytte det nærmere Gløshaugen, men det ser ut til at idrettsbygget på Dragvoll må holdes i drift.

Idrettsbygg med en usikker fremtid

Grande understreker at NTNU har en rådgivende rolle i prosjektet, og at de fokuserer spesielt på studentmedvirkning. 

– Vi har god dialog med studenter som sitter i styrene for delprosjekter og ønsker å samarbeide tett med Studenttinget gjennom prosjektet, forteller han.

–  Skeptisk, jævlig skeptisk

Da Oskar Kaurin fra styret ved Studentersamfundet inntok talerstolen, ble det rettet kritikk mot flere aspekter ved campussamlingen.  

– Campussamlingen lider av et informasjonsunderskudd. Studenter som ønsker å lese seg opp på prosjektet blir møtt med et mylder av artikler i forskjellige aviser, sier Kaurin. 

Han trekker frem møtet som en kanal for medvirkning. 

– Mange studenter oppfatter studentpolitikken som noe fjernt og studentpolitikken har problemer, som lav deltakelse. Medvirkning skjer også gjennom mer uformelle kanaler, sånn som her på Norges frieste talerstol. 

Videre peker han på organisatoriske forskjeller mellom studenter og ansatte ved universitetet. 

– De ansattes interesser kjempes for av personer med mye erfaring og kontinuitet, mens studentenes organisering er preget av hyppige utskiftninger og mindre erfaring. Vi er bekymret for studentenes gjennomslagskraft, sier Kaurin.

Arkitekturen i prosjektet er også gjenstand for kritikk. Kaurin siterer arkitekturprofessor Fredrik Lund som har kalt byggene i campussamlingen for «mastodontbygg i miljøverstingen betong, blottet for ambisjon». 

– Det er langt fra de lyse gangene på Dragvoll til de skyggelagte veiene mellom enorme betongbygg. Jeg er skeptisk, jævlig skeptisk, sier Kaurin.   

Studentdemokratiets tungvektere samlet

I spørsmålsrunden var det flere studenter som slengte seg på. Studentdemokratiet var godt representert på talerstolen.

– Jeg opplever metrobusser som kreperer i kulden, og busser med sprengt kapasitet. Har dere snakket noe med ATB om hvordan dette skal bli når alle skal til Gløshaugen, spør medlem av Samfundet Lars Henrik Rosten Gabrielsen fra talerstolen.

– Vi er veldig opptatt av at kollektivtransporten skal være god. Det er ikke vår oppgave, men et tema vi tar opp mye med kommune og fylke, svarer Grande.

Studenttingsleder Amund Aaseng Stubbrud var også på talerstolen. Han trekker frem synlighet som et problem for studentdemokratiet. Han spør hvordan NTNU kan jobbe med studentdemokratiet for å fremme synlighet.

– Nå har det nettopp vært valg, og vi ser jo at det ikke er noe økt deltagelse i det studentvalget. Jeg har ikke svaret på hvordan, men dette er noe vi som intutisjon må jobbe videre med, svarer Grande.

Representant i NTNU-styret Njaal Ellegaard Melby var også på plass. Han lurer på hva Grande mener må være på plass i 2040 for å kunne si at man har lyktes med prosjektet, og hva NTNU skulle ønske de kunne gjennomføre dersom de hadde større budsjett.

– Jeg håper vi har klart å tilrettelegge for at studenter kan sy sammen fag slik de ønsker. Jeg håper også vi klarer å utvikle studieprogram som ikke eksisterer i dag som treffer behovene for kompetanse godt. 

Bekymret for fremtidens arealer

Nestleder Rawan Jouhar Rawan Jouhar i Velferdstinget er bekymret for studentfrivilligheten i campussamlingen. Hun sier det oppleves som at NTNU nedprioriterer frivillighetens sosiale møteareal. Videre lurer hun på hva Tor Grande tenker om det, og hva NTNU gjør for å prioritere studentene. 

– Jeg skjønner at frivilligheten kan oppleve at NTNU ikke prioriterer den, men det er faktisk feil.

Grande mener det er dårlig investering i fremtiden å nedprioritere frivilligheten. 

– Vi bidrar på mange måter, blant annet økonomisk til Samfundet, vi har fristasjon for linjeforeninger, og vi drifter idrettsbygget på Dragvoll. 

Jakob Selfors er styreleder i Sit. Han fremmer problemet med at det ikke er planlagt noen erstatning for idrettsbygget på Dragvoll når campusene skal samles. Han spør Tor Grande hvordan vi skal få til et nytt idrettsbygg.

Selv om han ikke har løsningen enda, er Grande sikker på at de finner en løsning.

– Et idrettsbygg i Trondheim er viktig for studentenes trivsel, og vi må settes oss en klar ambisjon om at dette er noe vi skal få til. Vi har muligheten til å finne en tomt, men hovedutfordringen er finansiering. 

Axel von Zernichow Goller som er medlem ønsker at NTNU skal pusse opp å ta i bruk Grensen som areal for frivilligheten.

– Så kjære rektor, hva tenker du om å gjøre denne drømmen virkelig, spør han.

– Hvis vi skal klare å prioritere Grensen, som jeg tror vi kommer til å gjøre, så må det komme inn i masterplanen. Det er noe vi jobber med å se på muligheter for.

Da gjenstår det bare å se om Grande vil realisere studentenes håp og drømmer.

Jakob Selfors er tidligere medlem av Under Dusken. 

– Begynner man å ta ut brikkene nederst, så raser det fort